Hva vil politikerne med skolen?

Mangt og meget, om man leser partiprogrammer og regjeringsplattformer. Det mangler ikke på festtaler og store vyer når politikere uttaler seg om skole. Ambisjonene er høye og målene til dels svulstige. Tidvis fremstår det som en konkurranse om å være «skolepartiet». Når de samme politikerne nå sitter tause, mens KS stadig snakker ned og undergraver lærerne og vår kompetanse, er det grunn til å spørre hva politikerne egentlig vil med skolen.

For mens politikerne uttaler at de vil satse på og prioritere skolen og lærere, fremstår kommunene gjennom KS som useriøse arbeidsgivere og uansvarlige skoleeiere. Vi opplever angrep på lærernes utdanning og kompetanse, senest i vår i forbindelse med Utdanningsforbundets kampanje «Savnet lærer». Vi møter sterk motstand mot de politisk vedtatte og lovfestede minimumsnormene, som sikrer et minimum av lærere i barnehager og skoler. Vi er utsatt for årevis med nedprioritering i lønnsoppgjørene, på tross av at det sies at utdanning og kompetanse skal lønne seg. KS hevder at de handler med mandat fra politikerne. Kan dette virkelig stemme?

Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for læring

Nåværende og forrige regjering var begge opptatt av betydningen av og behovet for flere kvalifiserte lærere, og gode videreutdanningsmuligheter for å styrke lærernes kompetanse ytterligere. Vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, og derfor gir det god mening å satse på lærerne. Dagens regjering skriver følgende i sin regjeringsplattform:

«En god oppvekst varer hele livet. Flere kvalifiserte lærere med mer tid til den enkelte elev er nøkkelen til mer praktisk læring og tidlig innsats i skolen. Slik skal alle barn kunne lykkes i fellesskolen.»

Les også: Lærerkrisen kan avblåses

Dette står i sterk kontrast til hva KS formidler på vegne av kommunene, eksempelvis i høring til ny opplæringslov. I sitt høringssvar forsvarer KS adgangen til midlertidig tilsetting av ukvalifiserte, når det ikke finnes kvalifiserte søkere, og sier at denne adgangen «er helt nødvendig for at skolene skal kunne gi elevene undervisning og for å holde skolehverdagen i gang.»

Slik KS ser det, er kommunene altså avhengige av å bruke ukvalifiserte for i det hele tatt å kunne gi elevene undervisning og få skolehverdagen til å gå rundt. Bedre blir det ikke av at KS samtidig hardnakket tilbakeviser at vi står i en lærerkrise med uforsvarlig bruk av ukvalifiserte, slik Utdanningsforbundet har vært klare på. Dette på tross av at ca. 1 av 5 som er tilsatt i lærerstillinger, mangler lærerutdanning, totalt 16.400 årsverk.

Om vi da legger til at så mange som 40.000 med lærerutdanning har valgt å jobbe utenfor skoleverket, er absurditeten komplett. Det er ingen sammenheng mellom hva politikerne sier de vil med skolen og hva som skal prioriteres, og det vi opplever ute i Kommune-Norge. I alle andre sammenhenger ville lønn blitt trukket frem som virkemiddel for å sikre nødvendig kompetanse. Lærerne møter i stedet en arbeidsgivermotpart som heller vil senke kravene, og sikre muligheten til å ta inn ukvalifisert arbeidskraft. Det er kanskje billigere der og da, men det er verken klokt eller til det beste for elevene. Det hele fremstår som et totalhavari av kolliderende ambisjonsnivåer. Dette går rett og slett ikke lenger.

Les: – KS sin holdning til lærerutdanning er skremmende

KS sier altså at de handler ut fra mandat gitt av kommunestyrer og lokalpolitikere over det ganske land. Det er vanskelig å skulle forstå at de politiske partiene skal være så i utakt innad, selv om de styrer på ulike samfunnsnivå. De utarbeider trossalt politikken sin på samme grunnlag. Har virkelig lokalpolitikerne signalisert at lærerkompetanse ikke er så viktig, og at lærerne med lengst utdanning og erfaring skal nedprioriteres igjen? Dette må vi få klarhet i. Det vil i så fall være svært alvorlig og uansvarlig.

Vi aksepterer ikke denne nedprioriteringen

En samlet lærerprofesjon er klare på at vi ikke aksepterer denne nedprioriteringen, devalueringen og ansvarsfraskrivelsen som ledes an av KS. Politikerne har lenge gjemt seg bak at forhandlinger er partenes ansvar. Det kan de ikke fortsette med. Om politikerne mener alvor når de sier de vil satse på skolen, og om regjeringen mener alvor når de sier at flere kvalifiserte lærere er nøkkelen som skal sikre at alle barn kan lykkes i fellesskolen, er de nødt til å agere og ta til motmæle mot det KS holder på med. De må også erkjenne at de er en part i saken, enten de vil eller ikke, all den tid det er regjeringen som styrer kommunenes pengesekk, og dermed det reelle handlingsrommet i forhandlingene.

Vi aksepterer ikke nok en gang å havne langt under frontfagsrammen og øvrige kommuneansatte. Vi aksepterer ikke de store lønnsforskjellene mellom yrkesgrupper med lik utdanningslengde i kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor sett opp mot mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor. Vi finner oss ikke i en arbeidsgivermotpart som er mer opptatt av å tåkelegge og bortforklare tallenes klare tale, mens de fremstiller oss som klagete, kravstore og lite solidariske. Vi kan ikke stå stille å se på at skolene tømmes for kompetanse, med arbeidsgivermotpartens velsignelse. Slikt blir det ikke god utdanning av.

Vårt budskap er enkelt og klart: Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne!