Lønnsoppgjøret 2022
Vanskelig for lærerne å vinne fram som lønnstopper i kommunene, mener Fafo-forsker
Lærerne er en høytlønnsgruppe i kommunesektoren, noe som har virket negativt for lønnsutviklingen, mener Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.
Tallene viser at lærerne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunene etter at forhandlingsansvaret ble overført til kommunene i 2004. Seniorforsker i Fafo, Åsmund Arup Seip, mener noe stammer fra at lærerne da brått ble lønnsledende innen sitt forhandlingsområde.
– Da lærerne kom inn i kommunesektoren, hadde de som gruppe høy lønn sammenlignet med de andre ansattgruppene i kommunene. Det er én av faktorene som har virket negativt for lærernes lønnsutvikling, og dette er vanskelig å bøte på innenfor det forhandlingsregimet som er, sier han.
Han sier videre at det er vanlig at arbeidstakerforeningene markerer sine standpunkter før et oppgjør.
– Så kan det variere hvor kraftig dette gjøres og graden av uenighet på arbeidstakersiden. Innholdsmessig er synspunktene Unio fremmer i år, også blitt fremmet før fra deres side.
– Håndtere over tid
Det har vært strid mellom Unio på den ene siden og LO, Fagforbundet og Fellesforbundet på den andre siden før årets lønnsoppgjør. Unio mener offentlig sektor må få et ekstra lønnsløft i årets oppgjør. Det har ikke falt i god jord hos de andre organisasjonene.
De siste to årene har lønnsveksten vært høyere i privat sektor.
– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemiårene, sier Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.
Hun peker på at kun offentlig sektor har holdt seg til rammen fra frontfaget de to siste årene.
– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak.
Direktør for arbeidsliv i kommuneorganisasjonen KS, Tor Arne Gangsø, understreker på sin side at kommuneansatte har hatt en lønnsvekst på linje med frontfaget, hvis man ser det over en lengre periode, fra 2016–2021.
– Det blir veldig ofte fokus på hva som skjedde i fjor, eller hva skjedde i år. Men vi er nødt til å håndtere dette over tid, sa han på et pressetreff i regi av NHO hvor han advarte mot å skape motsetninger mellom privat og offentlig sektor.
Krangel om frontfagsmodellen
Unio mener praktiseringen av frontfagsmodellen ikke har fungert de siste to årene, ettersom privat sektor har sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt den.
– Innenfor modellen kan man oppleve problemer med justeringer mellom grupper, men i et langt løp har frontfagsmodellen fungert veldig bra for de aller fleste arbeidstakergrupper i Norge, sier Åsmund Seip i Fafo.
– Arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor er irriterte fordi de mener arbeidsgiver bruker rammen som et absolutt tak, og ikke en norm. Har de et poeng?
Det er nok lettere for arbeidsgiver å holde seg strengt til rammen enn å gå litt over eller under fra år til år. Åsmund Arup Seip, Fafo-forsker
– Hvis arbeidsgiverne ikke skulle gjøre det, ville arbeidstakergruppene også måtte forvente å få mindre enn frontfagsrammen enkelte år. Det er nok lettere for arbeidsgiver å holde seg strengt til rammen enn å gå litt over eller under fra år til år.
– Men flere i privat sektor har gått betydelig over rammen i flere oppgjør nå?
– Ja, noen år sprenges rammen av noen grupper, og skjer det over lengre tid, er det ikke bra for legitimiteten til modellen. Samtidig tror jeg det som skaper mest spenninger i arbeidslivet nå ikke er begrensninger i frontfagsmodellen, men at det er så stor vekst i kapitalinntekter.
– Hva mener du med det?
– Norsk industri går godt, og under pandemien er det også sprøytet inn veldig mye oljepenger. Selv om noe av dette i første omgang kan gå til arbeidstakerne, ender mye fort hos kapitaleierne til slutt. Når lærere og sykepleiere har problemer med å kjøpe bolig i Oslo, skyldes ikke det at industriarbeidere og lavtlønte har fått for høy lønn, men heller at Norge er blant landene i verden med høyest andel dollarmillionærer.
– Risikerer å miste legitimitet
Han mener det er viktig at alle sektorer tar ansvar for å holde frontfagsrammen, men at LO og NHO har et særskilt ansvar.
– Hvis ikke, risikerer man at modellen mister legitimitet, og diskusjonene øker. Samtidig er det også viktig at de som forhandler i offentlig sektor, vurderer lønnsutviklingen på en reell måte, at de ikke forsøker å dekke over mekanismer som for eksempel kan gjøre at lønnsutviklingen i enkelte sektorer kan se større eller mindre ut enn den faktisk er, som for eksempel lønnsglidning, sier Seip.
Dette krangler Utdanningsforbundet og KS om
Siste fem oppgjør viser at lærerne sakker akterut:
Klinsj om lærerrekruttering
Hvor vanskelig er det å få tak i arbeidskraft? Det står ofte sentralt i lønnsforhandlinger.
Hvis arbeidsgivere sliter med å få tak i folkene de trenger, kan de være mer villige til å øke lønningene.
Han viste til en undersøkelse fra KS hvor kun fem prosent av kommunene svarte at det var «meget utfordrende» å rekruttere lærere, mens over halvparten mente sykepleierrekruttering var «meget utfordrende». Han argumenterte for at eldrebølgen gjør at ressurser må vris fra oppvekst til omsorg, altså fra barnehager og skoler til eldreomsorg og helsetjenester.
Han mener KS underspiller at flere tusen ukvalifiserte lærere jobber i norsk skole, at det virker som KS ikke har noen intensjon om å bytte ut disse med kvalifiserte lærere. Handal viste også til en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte blant 300 rektorer, hvor 25 prosent svarte at det er «svært vanskelig» eller «ganske vanskelig» å skaffe kvalifiserte lærere til ledige stillinger.
Kilder TBU-rapport 2022, nettsidene til Utdanningsforbundet og KS, rapporten «Partssammensatt utvalg: Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området», Kommunal Rapport, Dagsavisen, E24.