Ny kurs for skolen

Høsten 2021 var det stortingsvalg, og vi fikk ny regjering og ny kurs for skolepolitikken i Norge. Skillet mellom gammel og ny regjering er vesentlig.

Senterpartiet anerkjenner utfordringene i førstelinja. Vi anerkjenner at elevene har det tøft og melder om mer press og stress, blant annet på grunn av prestasjonsjag, krav og konkurranse som ikke følges opp med støtte og muligheter for å innfri. Samtidig har kravene til det å være lærer og å stå i klasserommene blitt stadig mer skjerpa, uten å tilføre verktøy, tid eller ressurser til å følge opp elevene tettere.

Høyre er stadig opptatt av sine kjepphester: tester som PISA og intensivopplæring. Senterpartiet er kritiske til det ensidige fokuset på testing. Det er ekstremt mange moment som påvirker elevenes læring som PISA-testen ikke forteller oss noen ting om.

Hvorfor er resultatene som de er?

Hvorfor scorer jentene noe bedre enn gutta på lesing, og gutta noe bedre enn jentene i matematikk? Hvorfor er gutta minst like gode til å lese som jentene, bare vi sammenligner dem noen år seinere? Det er ironiske hvordan Høyre bruker testene til å legitimere ønsket om økt styring, testing og rangering i skolen, når det er det motsatte elevene trenger.

Variabler som kultur, nasjonalitet og sosioøkonomisk bakgrunn må med i beregningene når vi diskuterer elevers læring. Og sliter man på skolen, er ikke alltid svaret å gjøre mer av det som er vanskelig – som Høyre sier. I norsk skole står metodefriheten til lærerne sterkt. Med god grunn. Høyre kan ikke gå inn i alle klasserom med pekefingeren og si «skjerp dere». Det er alt lovpålagt tilpassa opplæring. Og ingen andre enn lærerne og elevene kan vite akkurat hva som trengs.

Senterpartiet mener dannelse, relasjoner og motivasjon bør få større plass i skolen. Mer praktisk og aktiv læring, som blant annet nye læreplaner tar innover seg, vil bidra til mer motivasjon og læringsglede. Elevene må lære å lære for å mestre skolegangen.

Mer tid og ressurser til lærerne

Regjeringas kvalitetsutviklingsutvalg vurderer nå blant annet bruk av tid og ressurser på snevre tester, som PISA. Vi må gi lærerne mer tid og ressurser til å gjøre skolen bedre og tilpasse undervisningen i tråd med hver elevs behov. Dette er viktig etter åtte år med Høyre i regjering, og ikke minst etter pandemien. Menneskemøter og å lære sammen er noe av det viktigste og beste med skolen.

Plikten til å kartlegge og følge opp, samt å tilby intensivopplæring må ikke bli et politisk grep som overskygger reelle lokale vurderinger av hva som er det beste for eleven. Hva det vil si å «henge etter» i fag eller «ikke å mestre» vil variere mye, og vil variere i tråd med elevenes individuelle behov. Høyre forsøker å tegne et bilde av at det er sterke, men enkle, grep som skal til for å ta tak i utfordringene i skolen. Det er skivebom. Det er sammensatte tiltak som trengs.

Tillitsreformen til regjeringa skal gi lærerne tid og tillit til å organisere undervisninga og sette inn målretta tiltak. Mer praktisk og aktiv læring i skolen vil gi elevene mulighet til å føle mestring. Mestringsfølelse avler mestring, og mestring gir motivasjon til å utfordre seg på de områdene der man strever.