Utestengning, mobbing og tvilsomme knuteregler fikk rektor til å ta tak i russefeiringen
Nå ser Bryne-rektor Ingunn Folgerø tegn til bedring.
– Vi har vært tydelige, og de har hørt på oss. Det var åtte russebusser i distriktet, nå er det en eller to. Vi har fått russen til å ta vekk terrorlisten, og vi har hatt diskusjoner rundt knutene. Knutene skal ikke overstyre ordensreglene og retten til et godt skolemiljø, sier rektor Ingunn Folgerø ved Bryne videregående skole i Rogaland.
I november i fjor skapte russen og skolemiljøet overskrifter i flere av landets aviser. VG kunne fortelle om mobbing og utestenging.
Ved Bryne videregående har de kvittet segmed flere russetradisjoner de så på som negative. Borte er de såkalte terrorlistene, lister over hvem som skal utsettes for ekstra påfunn. Skolen har også fått bukt med vannkrig i kantinen.
– Det kan kanskje virke uskyldig, men noen har fått ødelagt pc-ene sine. Det blir utrygt å sitte i kantinen, sier rektor Folgerø.
Les også: Settes i gang strakstiltak mot mobbing i videregående skoler i Oslo
Aktiv bruk av loven
Hun bruker opplæringslovens kapittel 9A aktivt. Den handler om retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
– Kapittel 9A er et kjærkomment hjelpemiddel, selv om sakene kan være vanskelige og tidkrevende. Følger vi 9A til punkt og prikke, blir sakene som regel godt løst. Det er bra at Statsforvalteren har tilsyn og setter standard, sier Folgerø.
Under den månedlige lunsjen med rektor vil rektor gjerne vite hva elevrådet tenker om den kommende russefeiringen.
– Jeg føler at Brynerussen er flinke til å inkludere alle, uavhengig om du er vandrerruss, på buss, på van eller ingen av delene, sier Julia Goscszik.
Hun er russ til våren, men er verken med på buss eller i russegruppe. Hun føler seg likevel ikke utestengt.
– For et par år siden var det åtte busser i distriktet. Nå snakkes det om en eller to. Hva tror dere det kommer av? spør rektor.
– Det er for dyrt. Jeg tror det er den viktigste årsaken, sier Steffen Valestrand.
– Jeg tror noen er mer engstelige for å leie en buss nå. Jeg har hørt at narkotika og rusmisbruk er blitt mer vanlig enn før. Mange er redde for å bli dopet ned. Jeg tror også at noen er engstelige for å ha ansvar for at noe skal skje på bussen, sier Iben Braut Ueland.
Steffen har merket positive endringer de siste to årene.
– Miljøet er blitt bedre. Lærerne er blitt flinkere til å finne på hyggelige ting i klasserommet, sier han.
Sexregler
Rektor Ingunn Folgerø har pekt på tendenser hun mener er ugreie for mange, blant annet knuter knyttet til seksuell atferd.
– En knute går på sex med seks forskjellige på syv dager. Etterpå kan det bli brukt mot deg, du er ikke like kul lenger. Jeg påpekte at de kan ha sex med så mange de vil, men dette handler om noen annet, sier hun.
Bryne-rektoren understreker at skolen ikke vil være moralpoliti, men at det handler om omsorg.
– Vi kan si noe om hva som kan bli uheldig for elevene. Går de over seksuelle grenser, angrer de kanskje etterpå, sier rektor.
Hun deltok også da de skulle velge russestyre og snakket om hva vervet betyr.
– Jeg ba dem tenke gjennom hvilken kompetanse medlemmene i et russestyre bør ha. Elevene var glade for innspill. Jeg mener de har et godt fungerende russestyre nå.
Russepresident Ingeborg Tjåland forteller at styret verken har terrorliste, terrorsjef eller bøllesjef. Derimot har de to inkluderingssjefer, for å sikre at flest mulig blir inkludert.
– Vi er opptatt av at alle skal få en uforglemmelig russetid. Vi vil ikke at noen skal henges ut. Til nå har vi hatt to russekroer. Alle som er russ på Bryne, også lærlingene, var invitert, sier hun.
– Ekskluderingsmaskin
Mobbeombud i Rogaland, Ellen Fjermestad, mener russetiden har endret seg i negativ retning, spesielt de siste tre-fire årene. har med bekymring sett en negativ utvikling i russens atferd, spesielt de siste tre-fire årene.
– Noen begynner planleggingen allerede på ungdomsskolen. De lager grupper og lager gruppenavn. Er du ikke inne i en gruppe, blir du utestengt, sier Fjermestad.
– Med busskulturen er det blitt enda verre. Den er en ekskluderingsmaskin.
I 2019 ble Sentral tiltaksgruppe (STG) etablert i Rogaland. STG består blant annet av medlemmer fra fylkets opplæringsavdeling, politiet, konfliktrådenes SLT-koordinatorer (som samordner rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge), elever, russ, rektorer, PPT, kommunikasjonsavdelingen i fylket og mobbeombudet.
– Vi prøver å danne et nasjonalt samarbeid mellom blant annet fylke, politi og ombud. Politikerne må skjønne at de har et ansvar. Vi trenger en nasjonal forankring og retningslinjer som sier noe om hva som er lov og ikke, sier Fjermestad.
Hun er spent på våren og krysser fingrene. Mye tyder på en liten endring i riktig retning.
– Det er kjempebra at Bryne tar grep. Vi ser at flere skoler gjør det samme.
