Flere elever på videregående melder om mobbing

– Mobbing og krenkelser ser nok annerledes ut på videregående, enn det gjør på barne- og ungdomsskolen. Ekskludering, klikkdannelser og hierarki er kan også være krenkelser og mobbing, og er dermed noe skolen plikter å beskytte elever mot, sier seksjonssjef i barnehage- og utdanningsavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, Kjersti Botnan Larsen.

Til nå i år er det kommet 12 meldinger fra elever i videregående skoler Oslo som opplever et dårlig skolemiljø. I fjor fikk statsforvalteren i hovedstaden bare fem slike klager.

– Mange av disse sakene er alvorlige. Det er saker som ofte har gått over lengre tid med pågående krenkelser, og elever som opplever at miljøet er utrygt og ekskluderende, sier Botnan Larsen.

Sakene fra videregående skiller seg fra de på barne- og ungdomsskolen på enda en måte, nemlig at skolene ofte ikke har gjort det de skal for å hjelpe elevene.

– Saken på videregående får derfor utviklet seg til å bli mer alvorlig enn den ville vært om den ble håndtert raskt og riktig. Felles for mange av sakene er at skolen ikke har gjort det den skal raskt nok, sier Botnan Larsen.

Spiser matpakken på toalettet

De siste ukene har flere rektorer på videregående skoler i Oslo meldt bekymring om at russefeiringen fører til gjengdannelser og utestenging. Rektor på Ullern skole, Torill Røeggen, skrev i et brev til foresatte at det er ungdommer på skolen som tilbringer spisepauser på toaletter og i trappeoppganger.

– Når en elever melder fra om at de ikke har det trygt og godt, krever loven at rektor skal varsles og at skolen skal undersøke saken og sette inn tiltak for at eleven skal få det trygt og godt. I flere saker fra videregående har ikke skolen gjort det den skal gjøre. Det er alvorlig, sier Botnan Larsen.

I følge opplæringsloven har elever krav på et trygt og godt skolemiljø, og dersom de ikke har det må skolen opprette en sak. Botnan Larsen mener det er viktig at de videregående skolene må bli flinkere til å følge med og avdekke om eleven ikke har det trygt og godt på skolen.

– Mange av sakene vi fikk var ikke definert som skolemiljøsaker, og det var ikke satt inn noen tiltak. Det kan tyde på at ansatte på videregående ikke er så flinke til å oppdage hva det vil si at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Det er skoleeiers ansvar at de videregående skolene har den nødvendige kompetanse om regelverket, psykososialt miljø og mobbing, sier Botnan Larsen.

– Russeferingen er en del av skolens ansvar

Det ekskluderende miljøet som rektorer har beskrevet i Oslo blir ofte sett i sammenheng med russefeiringen. Til VG forteller elever om klikkdannelser allerede i første klasse på videregående. En gruppe elever går samme for å kjøpe russebuss eller lager et russekonsept. De som ikke er med på bussen eller i konseptet, får heller ikke være med på mye av det sosiale som skjer før russeferingen.

– Vi må innse at russefeiringen har blitt en del av skolens ansvar fordi den for mange elever bidrar til et utrygt skolemiljø med krenkelser og utenforskap, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Runde Gulbrandsen.

Guldbrandsen hos Barneombudet mener det er skolens ansvar å sørge for at ingen ungdommer må spise matpakken i trappa eller på toalettet.

– Inkludering og felleskap er grunnleggende verdier i vårt utdanningsløp både i barnehage og skole. Russefeiringen slik den oppleves for mange, resulterer i det motsatte, sier Gulbrandsen.

– Loven gjelder også på videregående skoler

– Voksne på skolen må stå fram og være tydelige i hvilke forventninger vi stiller til elevene når det gjelder vennskap og inkludering, sier Gulbrandsen.

Kunnskapsdepartementet har tidligere varslet at de skal se på russefeiringen. Barneombudet håper departementet snart kommer med forslag til tiltak, slik at ungdommer slipper å oppleve utestenging på skolen.

– I dette arbeidet må de ta ungdommene selv med på råd. Det er viktig å finne en form på russetiden som ivaretar skolens grunnleggende verdier for inkludering og fellesskap, sier Guldbrandsen.

LES: Russetida – det er nok nå