Muntlig aktivitet: Elever sier ofte det læreren vil høre

Forskere ved Lesesentret i Stavanger har sett på elevmedvirkningen i muntlig aktivitet på mellomtrinnet på skolen.

Muntlig en grunnleggende ferdighet

En viktig del av elevmedvirkning handler om den muntlige aktiviteten som foregår i timene.

– Muntlighet har ofte blitt kalt den «glemte» grunnleggende ferdigheten, sett i forhold til lesing, skriving og regning. Dette kan ha å gjøre med at muntlighet er så flyktig, og vanskelig å vurdere, forklarer Johanne Ur Sæbø ved Lesesenteret.

Sæbø var selv lærer på barneskolen i mange år. Som doktorgradsstudent har hun blitt oppmerksom på mulighetene for faglig læring som ligger i samtalene man har på mellomtrinnet.

– Mellomtrinnet er interessant. Elevene har fått en del kunnskap som gjør at de kan se sammenhenger og stille seg kritiske til ting, i enda større grad enn på småskoletrinnet. Det gir en grobunn for nysgjerrig og lekende utforsking til fagene. Og så er det ennå ikke så mye fokus på vurdering, sier hun.

For å få kunnskap om hvor aktive elevene egentlig er i en vanlig norsk skole, satte hun og forskerkollegene hennes seg bakerst i klasserommet og observerte til sammen 38 skoletimer på mellomtrinnet. De sorterte den muntlige aktiviteten som foregikk i ulike kategorier.

Engasjerte samtaler

Sæbø var særlig på jakt etter tegn på samtaler hun beskriver som å ha «dialogisk potensial» mellom elever og lærere.

Les også: Kritisk tenkning gjennom muntlig praksis

– I læreplanmålene står det beskrevet som utforsking, samtale og refleksjon. Det handler egentlig om at elevene får taletid og rom til selvstendige ytringer sammen med hverandre og læreren. Det kan for eksempel være som at når elevene spør, så kan læreren si «oi, hva mener du? Si mer om dette! Hva tror dere andre han mener, er det noen som er uenige? Hvor kan vi finne ut mer av dette?» At man, når engasjementet er der, utnytter momentet, graver videre i det som kommer opp, og at elevene får bygge videre på hverandres utsagn, forklarer Sæbø.

Denne typen samtaler utgjorde 17 prosent av undervisningen og i underkant av 6 prosent av all undervisning i disse 38 timene. Hun la også merke til at situasjonene hun betegner som «med dialogisk potensiale» var korte.

– Det var veldig få slike sekvenser som varte i mer enn tre minutter. Dette tyder på at måten lærerne legger opp spørsmål og forholder seg til svarene, faktisk ikke stimulerer til en videre utforskende dialog.

Ikke velg det trygge

Elever på mellomtrinnet er i stor forandring, og det foregår mye sosial utvikling. Fra sin egen tid som lærer husker Sæbø at hun var veldig opptatt av at elevene skulle snakke om trygge ting.

– Jeg husker jo at en del muntlige aktiviteter derfor ble litt dølle, for eksempel snakket vi om hva alle hadde gjort i helga. Da vi var kommet til den tiende eleven, var det jo ingen som var interessert mer. Men jeg hadde en idé om at jeg måtte gjøre det som var trygt først, at elevene liksom måtte øve seg, før vi kom til noe som var spennende og engasjerende – som det kanskje var knyttet litt risiko til.

Det er jo en fin tanke å skape trygghet, understreker hun.

– Men det kan jo også ligge en trygghet i å bli hørt med de synspunktene man har, at man tør å si noe man kanskje ikke helt har tenkt ferdig, og oppleve at andre tar ballen og hjelper til å formulere videre, og så blir det noe til slutt, som man har skapt sammen. Det er jo også en trygghet, som man kanskje glemmer litt, forteller Sæbø.

Sier det læreren vil høre

Men allikevel er skolen, kanskje overraskende, preget av noen gjenstridige tradisjoner. Det mener i alle fall Atle Skaftun, som er professor ved Lesesenteret og opptatt av fornyelse av skolen.

– Jeg møter mange faglig sterke og engasjerte lærere, og kollegier som jobber godt og helhetlig. Allikevel ser vi noen veldig tydelige strukturer og rollemønstre, som vi kan kjenne igjen som typiske for skolen. Ofte handler det om at elevene prøver å finne ut av hva læreren vil at de skal si. Det er et slags spill, som elevene etter hvert skjønner. Nå er tiden inne til å tenke nytt om hva skolen skal være, sier Skaftun.