Ill.foto: Inger Stenvoll
Russetiden må endres radikalt
Debatt: Holdningsskapende arbeid for en mer inkluderende russetid må starte lenge før elevene begynner på 3. trinn.
Så er den her snart igjen, tiden de fleste ansatte på
videregående skole har et anstrengt forhold til. Jeg snakker ikke om retting av
heldagsprøver, eksamensperioden eller sånn passe engasjert og flau sang på
sommeravslutningen.
Jeg snakker selvsagt om russetiden. Tiden da mange
ungdommer skal utfordre normer og regler, gjøre ting de angrer på og bryte
mangeårige vennskap. Tiden da utenforskapet som allerede startet på 1. trinn, for
mange skal kulminere i en orgie av bilder og videoer på sosiale medier som bare
understreker at de ikke er med i gjengen.
Med en viss fare for å høres ut som en hvit mann som pusher
50, så mener jeg at russetiden må endres radikalt, og jeg tror mange ungdommer
er enig med meg. Ja visst var jeg russ selv, og jaggu gjorde jeg ting jeg angret
på, men russetiden vi har i dag, er noe helt annet. Mange elever føler et sterkt
press til å gjøre ting de egentlig ikke kan stå inne for, bare for å få
muligheten til å være med å rulle eller være i den «kule gjengen».
Norge er det eneste landet i verden der man feirer slutten
av 13-årig skole før den i det hele tatt er ferdig. Vi er eneste landet i
verden der man feirer i grupper og ikke sammen, hele skolen eller klassen.
Tidspunkt for russefeiring er en egen debatt i seg selv, og i Tromsø har man endret
tidspunkt for russefeiring til etter eksamen. Ja, hvorfor ikke? I tillegg vil
russetiden by på utfordringer for mange elever med tanke på fraværsgrensen. Det
er ikke alltid like lett å komme på skolen når man har rullet hele natta.
Vi voksne har for det meste holdt oss litt i bakgrunnen når
det gjelder russefeiring og tenkt at vi hverken kan eller skal styre dette.
Ungdommen ordner opp selv, gjør de ikke det da? Med denne ansvarsfraskrivelsen
har vi tillatt russefeiringen å bli et flerhodet vesen, der ett av hodene er
kommersielle aktører som slipper inn på skolene med reklame og nærmest raner
ungdom for penger ved å fremme et innbilt behov for alt mulig ræl de skal
selge. Ungdom trenger jo penger til alt dette her, og garasjer rundt om i hele
landet fylles opp med dopapir av ymse kvalitet. Mange har rett og slett ikke råd
til dette sirkuset, og faller utenfor allerede fra starten av. Ikke særlig
inkluderende, altså.
Utenforskap
Et annet og styggere hode heter utenforskap. Avtaler om
russebuss og russegrupper er så fremtredende at mange elever settes i bås
allerede når de starter på vg1. Enten er du med i en i russegruppe, eller så er
du det ikke. Man risikerer altså å bli satt utenfor allerede ved oppstart på
videregående opplæring, en tid da man skal danne vennskap og dyrke sine
interesser.
For mange ungdommer blir dette en vanskelig tid. Mange kan
føle seg presset til å gjøre stadig mer drøyere handlinger for å bli med i russegrupper,
og mange kan ende opp med å angre dypt i etterkant på grunn av utprøving
av rus, utfordrende seksuell adferd eller brutte vennskap. Alt dette gjør
utvilsomt noe med dynamikken i klasserommet og påvirker ungdommers
psykiske helse og prestasjonene på skolen. Skal vi bare akseptere dette, eller
skal vi voksne ta ansvar og gjøre noe med det?
Sånn som jeg ser det, så er det tre ulike veier å gå videre med
utviklingen av russetiden. Den første er å la russetiden rulle som før og la
kommersielle aktører styre showet. Utenforskapet vil fortsette og ting blir som
før, om mulig verre. En annen vei er å forby russetiden helt, nedlegge forbud
mot alt som starter på «russ», og bannlyse alle dopapirdugnader. Det er sikkert
et populært forslag for mange, men vil trolig ikke kunne gjennomføres grunnet tradisjon
og andre faktorer.
Men en annen mulig vei er å endre russetiden, gå bort fra
utenforskap og kommersialisering og hilse fellesskap og vennskap velkommen.
Dette krever modige og tydelige skoleledere, lærere og foreldre. Og ikke minst
krever dette modige elever som står opp mot de negative konsekvensene av
russetiden. I Viken gjorde fylkespolitikerne et klokt grep med å vedta at man
aktivt skulle arbeide for en inkluderende russetid for alle, og ombudet for
barn og unge i Viken gjør en strålende innsats i dette arbeidet.
Kan være positivt for alle
Russetiden kan være positiv for alle, og det er flere
eksempler på russ som gjør en flott innsats både med å samle inn penger til
veldedige formål og bygge gode vennskap. På skolenivå kan man med relativt
enkle grep redusere gruppetenkning og kommersialisering ved for eksempel å
innføre felles russegenser og arrangementer for russen på skolen. Ved å legge
mindre vekt på grupperinger, men jobbe aktivt for fellesskap kan man endre
hverdagen for svært mange elever som faller utenfor av økonomiske eller sosiale
årsaker.
Å nekte kommersielle aktører adgang på skolen burde være en
smal sak. Jeg har flere ganger opplevd at det settes av tid til prøving av
russeklær på skolen, og andre steder brukes skoletid på å kjøre bussen til NAF
for godkjenning. Av alle ting man skal gjøre på en videregående skole, så er
dette noe man definitivt ikke skal prioritere. På skolen skal man jobbe med fag
og fellesskap, ikke buss og utenforskap.
Elevrådene kan involveres i mye større grad enn i dag, og valg
av russepresident bør ikke være en popularitetskonkurranse, men la heller
russestyrene konstituere seg selv. Russetiden kan bli en positiv opplevelse for
flere, men skoleeier og skoleledelsen må jobbe aktivt med det for å lykkes. Holdningsskapende
arbeid for en mer inkluderende russetid må starte lenge før vg3. Da er det for
sent, og grupperingene har satt seg.
Jeg ønsker meg en russetid der både elever og lærere gleder
seg til mai måned med fellesskap og gode opplevelser. Jeg ønsker meg en russetid
fri for kommersialisering og grensebrytende oppførsel fra ungdom satt under
press. Men mest av alt ønsker jeg meg en russetid der vennskap bygges, og ingen
faller utenfor. Skal vi prøve å få til det sammen?