Regjeringen fjernet Johannes stilling på skolen – nå krever hun svar fra Brenna

– Goddag kjekkeste 7 B, kom inn i ringen, sier lærer Johanne Vika.

Sjuendeklassingene ved Grødem skole i Randaberg er godt i gang med prosjektet «Tekster som påvirker.» Vika vil vite hvordan gruppene ligger an med reklamefilmen og analysene. 

– Hvilke virkemidler legger dere merke til? spør hun analysegruppa. 

– Bruk av farger, svarer Rikke.

Vika elsker å være i klasserommet. Med lærerspesialistordningen hadde hun også muligheten til å bruke en liten del av stillingen til å prøve ut ny kunnskap og nye metoder i klassen. Men den tid er over. 

Da Støre-regjeringen kom til makten besluttet de å fjerne støtten til lærerspesialistordningen over statsbudsjettet fra 2022. 

Randaberg kommune å holde den i live for egen regning i et år til. De fortsatte å gi alle lærerspesialistene to timer redusert leseplikt. Men det har de ikke råd til lenger.

– Nå er dessverre kommunens økonomi dårlig. Fra og med dette skoleåret ble ordningen avviklet, forteller Vika.

– Nå er jeg lei meg og frustrert. Det føles som om regjeringen fjernet videreutdanningen min og deler av jobben med et pennestrøk.

Åtte lærerspesialister

Lærerspesialistordningen ble etablert av Solberg-regjeringen i 2015. (Se faktaboks). Målet var at lærere skulle få mulighet til å utvikle seg faglig, for deretter å jobbe som pådrivere for å bedre kvaliteten på undervisningen ved sin skole. Ordningen var lenge omdiskutert. Kritikken gikk ofte på selve tittelen, på at arbeidsoppgavene var uklare og at det ikke var satt av nok tid til dem. 

Randaberg kommune og Grødem skole var med fra spesialiststarten. Og selv om ordningen også der fikk en litt humpete start, ble lærerspesialistene etter hvert en viktig ressurs, mener rektor Per Jarle Marsli.

– Retningslinjene var litt uklare, men gradvis knyttet vi lærerspesialistene opp mot skolenes utviklingsarbeid. Det fungerte godt. Jeg tror suksesskriteriene for oss var at vi frigjorde tre timer. I flere andre kommuner har de bare hatt en time redusert leseplikt, sier han.

På det meste har det vært åtte lærere med videreutdanning som lærerspesialister i Randaberg. De har jobbet både på kommunenivå og skolevis.

– På kommunenivå laget vi nettverk og brukte lærerspesialistene blant annet i arbeidet med å utvikle strategier og tiltak for Randabergskolen som helhet, forteller skolefaglig rådgiver, Mariann Straume.

– Deler mer

Randaberg er en liten kommune med korte avstander og gode mulighet til å samle alle. Straume forteller at målet er kompetanseutvikling for alle lærere på tvers av skolene. Blant annet har Johanne Vika og kollega Silje Cathrin Holm, lærerspesialist i PfDK (profesjonsfaglig digitale kompetanse) hatt økter med andre lærere for å gjøre undervisningen mer praktisk.

– Vi kaller det oppdrag. Vi skal utfordre oss selv i vår pedagogiske praksis, sier Holm.

– I teoritunge fag har de laget grønnsakåker, dukketeater og 3D-print, forteller rektor.

Holm og Vika har erfart at delingskulturen blant kollegene er blitt mye bedre som et resultat av arbeidet. 

– De er ikke like redde som før og deler alt. Også på tvers av skolene, sier Holm.

I en periode hadde Randaberg kommune lærerspesialister i lesing, realfag, begynneropplæring og IKT.

– Vi har vært veldig fornøyde med ordningen, som uten tvil har vært en viktig ressurs. Randabergskolen har på mange områder fått et løft. Vi har hatt lærere i praksis som har bragt inn forskning, teori og metoder. Det har skjedd noe med måten vi underviser på, sier skolefaglig rådgiver Mariann Straume.

– Våre lærerspesialister er dyktige, de har et enormt engasjement og brenner for yrket sitt. Vi trenger dem som spydspisser i feltet. Nå har vi mistet dem. Det er frustrerende.

–  Arrogant

Frustrasjonen dreier seg delvis om at Støre-regjeringen kuttet lærerspesialistene fra statsbudsjettet, bare uker før NIFU leverte sin sluttevaluering av ordningen (se faktaboks og lenke i faktaboks).

Men irritasjonen handler også om at regjeringen og kunnskapsminister Tonje Brenna så langt ikke har holdt løftet sitt om å få på plass en alternativ ordning.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de skal innføre en ny såkalt partsforankret ordning, altså en ordning som de lager i samarbeid med lærerne, skolelederne og skoleeierne.

– Jeg mener det er ganske arrogant at regjeringen fjernet ordningen uten at de kom med et alternativ. De viser liten respekt for oss som har tatt utdannelsen, sier lærer Johanne Vika.

I februar i fjor sendte hun en e-post til Brenna der hun etterlyste informasjon om videre planer.

I svaret hun fikk sto det blant annet at regjeringen ville ta opp ordningen med lærerorganisasjonene, og at de skulle drøfte en partssammensatt løsning. Da tiden gikk og det ikke skjedde noe, ble Vika irritert.

– I februar i år sendte jeg henne en ny epost. Jeg har ennå ikke fått svar. Jeg skulle likt å stille Brenna et spørsmål. Hvorfor blir ordningen fjernet uten at du kommer på banen med noe nytt? Hvorfor kunne du ikke vente på evalueringen? Da den kom var ordningen allerede fjernet, sier hun.

– Fått påfyll

Vika og en kollega var i det første kullet som fullførte master som lærerspesialister i norsk, våren 2019, sammen med folk fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør.

– Vi fra Randaberg har vært heldige. Vi har hatt støtte på kommune- og skolenivå. I tillegg var vi så heldige å være to lærere fra samme skole som tok den videreutdanningen. Det var nok ikke alle rektorer og lærere som applauderte ordningen eller la til rette for det. For at det skal fungere må det være samarbeid, understreker Vika.

Hun har mange år bak seg som lærer, og har videreutdanning i lesing. Muligheten til å ta lærerspesialistutdanningen i norsk ga jobben en ny dimensjon, forteller hun. 

– Jeg har passert 60 år. Men jeg ble motivert av studiet, og glad for å få muligheten til å jobbe sammen med Silje og ledelsen. Det var en gavepakke for meg, en vitamininnsprøytning, sier hun.

– Jeg har fått påfyll og et faglig nettverk som jeg fortsatt høster av. Ordningen gjorde noe med meg, den påvirket livet mitt, hverdagen min og jobben min i stor grad. Jeg er oppriktig lei meg for at jeg ikke får utøve lærerrollen på samme måten nå, sier Vika.

Hun mener lærerspesialistjobben gjorde henne motivert til å stå i jobben lenger også. Det samme mener Silje Cahtrin Holm og rektor Per Jarle Marsli.

– For å holde lærerne lenger i klasserommet er ordningen en kjempemulighet. Det er mange som Johanne som trives i klasserommet med elevene. Ordningen er en mulighet jeg tror både vi og elevene vinner på, sier han.

Marsli peker på at det er sterke signaler fra politikerne om at man skal drive med forskningsbasert skoleutvikling.

– Så blir den ressursen vi har forankret i personalet tatt fra oss, det er frustrerende, sier han.

– Hvilke tanker har dere om kommende skoleår?

– Det handler om midler. Skal vi klare å opprettholde trykket på skoleutvikling må vi finne en måte å løse det på. Får vi ressurser kan vi eventuelt frikjøpe. Utviklingsarbeid er ressurskrevende. I offentlig sektor virker det som om de tror vi i skolen jobber 80 prosent, og at vi kan bruke tid på utviklingsarbeid i tillegg. Det forventes at lærere skal gjøre mye mer enn de får lønn for. Det som gjør læreryrket spennende er nettopp å jobbe med utvikling, sier Marsli.

– Slik vi ser det er lærerspesialistordningen blitt en politisk kasteball, sier Mariann Straume.

Statssekretær: – Full tillit til at arbeidsgivere utnytter lærernes kompetanse

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) sier til Utdanningsnytt at de ønsker å bygge videre på lærerspesialistordningen.

Ordningen med lærerspesialister startet i 2015 etter initiativ fra daværende kunnskapsminister Røe Isaksen. Målet var at lærere skulle få mulighet til å utvikle seg faglig, for deretter å jobbe som pådrivere for å bedre kvaliteten på undervisningen på sin skole. Med ny regjering ble ordningen fjernet.

– Hvorfor ventet ikke regjeringen på evalueringen av ordningen? Den ble fjernet uten at regjeringen kom på banen med noe nytt.

– Evalueringen ble igangsatt allerede i 2015. Da vi avsluttet ordningen hadde vi derfor hentet innsikt over flere år gjennom delrapporter underveis. Mye var godt kjent før sluttrapporten kom. I det videre arbeidet vil vi bruke et bredt kunnskapsgrunnlag for å sikre et mer helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling, svarer statssekretær Kjetil Vevle i en epost.

Han viser til NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

– Hva tenker du om alle som har tatt denne videreutdanningen?

– Vi har full tillit til at arbeidsgivere utnytter kompetansen til lærere som i dag har en spesialistfunksjon eller eventuelt har gjennomført lærerspesialistutdanningen, inntil det er etablert en ny ordning. Dette er erfarne og kompetente lærere som er ressurser både i klasserommet og profesjonsfellesskapet, svarer Vevle.

– Våre kilder opplever at utdannelsen og deler av jobben "parkeres og avskiltes" med et pennestrøk, og at lærerspesialistutdanningen nå er null verdt. Fjerningen av ordningen viser liten respekt for dem som har tatt eller holder på å ta utdannelsen. Dine kommentarer?

– Det er veldig viktig for oss at lærerne føler de har gode muligheter til utvikling av kompetanse. Det kommer både dem selv og elevene deres til gode. Erfaringene fra lærerspesialistpiloten er nyttige, og vi ønsker å forbedre ordningen. I tillegg ser vi på om en ny ordning bør omfatte flere målgrupper enn lærere i skolen, svarer Vevle og legger til:

– For regjeringen er det viktig å ha med partene når vi skal utvikle karriereveier i skolen. De kjenner sine medlemmer best. Det vi skal lage må fungere for både lærere og skoleledere, men også andre ansatte og elever. Departementet er nå i gang med å etablere rammene for arbeidet. Vi ser arbeidet med karriereveier i sammenheng med hvordan vi skal rekruttere og beholde lærere i skolen.

DEBATT Lærerspesialister

At alle karriereveier leder helt eller delvis ut av klasserommet, gir et dårlig signal til lærerne

Elever og lærere vil beholde lærerspesialistene