– Yrkesfaglig fordypning gjennomføres på svært forskjellige måter
Gjennomføringen av YFF varierer fra skole til skole og fylke til fylke. Det varierer også mye hvor mange timer lærerne får til yrkesfaglig fordypning.
Spranget fra skolebenken og over i arbeidslivet kan være både skummelt og langt. Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) skal gjøre det enklere, men det er store forskjeller på hvordan det gjennomføres. Dette kom tydelig fram under fagdagen på Oslo Met.
Overordnet spørsmål
Hvordan kan yrkesfaglig fordypning gjennomføres best mulig? Dette var det overordnede spørsmålet da lærere og studenter fra restaurant- og matfag og salg, service og reiseliv møttes til felles fagdag på Kjeller. De to studieprogrammene er nær beslektet og kobles nå tettere sammen.
Temaet ble belyst fra ulike vinkler, og mens lærerne lurer på hvordan de skal vurdere prestasjonene i faget og sørge for læreplasser, så er det viktig for bedriftene å få elever som «holder ut en dag i arbeidslivet».
Utgangspunktet er greit. Elevene på yrkesfag vg. 1 skal ha 168 timer yrkesfaglig fordypning i året. Her er det viktigst å gjøre seg kjent med arbeidslivet. På vg2 skal elevene ha 253 timer, og her starter mange forberedelsene til å skaffe seg læreplass. Innholdet kan sprike i ulike retninger innen YFF, og det samme gjør vurderingene, viser erfaringer og undersøkelser. Det varierer også mye hvor mange timer lærerne ved den enkelte skole får til å gjøre dette arbeidet.
Tett samarbeid i Oslo
– Oslo har korte avstander, så det er lett å nå hverandre, og samtidig et stort koordineringsbehov innen salg, service og reiseliv. Dette mener Kyrre Romuld, som er spesialkonsulent i utdanningsetaten i Oslo kommune. Det er to skoler i Oslo som har dette utdanningsprogrammet.
YFF er blitt brukt til å formidle læreplasser, og derfor har det også vært viktig å finne godkjente lærebedrifter. Romuld er ikke så opptatt av dette. Han mener salg, service og reiseliv ikke har den samme bakgrunnen som mange andre tradisjonelle yrkesfag, der det er vanlig å ha lærlinger.
– Vi kan bruke YFF til å utvikle og lære opp godkjente lærebedrifter, er en av hans forslag.
Kyrre Romuld peker på at spesielt reiselivsdelen av faget er sterkt i slekt med restaurant- og matfag, og YFF og det praktiske kan derfor kobles opp mot event- og opplevelsesmarkedet.
– Men mens restaurant- og matfag har sine egne spesialrom til undervisningen, så finnes det ikke øvingshotell i Norge, slik som er ganske vanlig å Europa. Vi må derfor skaffe oss kontakter utenlands, mener konsulenten, som har god erfaring med dette når det gjelder fagskole. Han råder også til å se på frivillig sektor. Roskilde-festivalen har som eksempel sitt eget akademi.
– I slike sammenheng glemmer du timeplanen og jobber tverrfaglig, sier Romuld.
Et dilemma å vurdere YFF
«Hvor god er du i YFF?». Dette spørsmålet lyder litt annerledes enn om vi skulle ha spurt «Hvor god er du i matte?»
Det er også et dilemma hvordan yrkesfaglig fordypning skal vurderes underveis i lys av formålet med faget. Dette viste foredraget til Ann Karin Sandal, som er førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet, og var med på fagdagen via skjerm.
Skolen og arbeidsplassene har ulike måter å arbeide med vurdering på, og disse ulikhetene stikker dypt, ifølge Sandal. YFF skal være elevenes fag, og de vil også merke dette. De skal oppleve en realistisk arbeidssituasjon, som skal gi dem grunnlag for å velge lærefag, og de skal knytte kontakter med mulige lærebedrifter. Stikkordene er derfor utprøving, pluss å utvikle kunnskap og ferdigheter. Så er spørsmålet hva som skal vurderes og hvordan? Elevene skal også være med og reflektere over sin egen læring og faglig utvikling, og det er vanlig å skrive logg.
Mens skolen er opptatt av rettledning, tilbakemeldinger underveis, rapporter, logger, tester og prøver så er det andre ting det legges vekt på i arbeidslivet. Her dreier det seg om uformelle tilbakemeldinger, instruksjoner, oppmuntring, samarbeid og kommunikasjon.
Et forslag er å gradere underveisvurderingene i lav, middels og høy. Det kan beskrive begynnerkompetanse, på-god-vei-kompetanse og at elevene har nådd læringsmålene.
– Og vi kan med fordel ta ned vurderingstrykket litt, mener Ann Karin Sandal.
Store variasjoner i YFF
Hvordan organiseres YFF i restaurant- og matfag? Dette var hovedspørsmålet i en undersøkelse som Halvor Spetalen gjennomførte i 2024. Han er dosent ved Oslo met. Det var 79 skoler som fikk spørsmålene og 57 prosent svarte.
– Resultatet viser at YFF er et fag som er litt løst i fisken, og det finnes mange måter å gjennomføre det på, sier Spetalen.
Tallene viser at det er enklere å få elevene utplassert på vg1 enn vg 2, og jo lettere det er å matche elevene med lokale bedrifter, dess greiere er det å få dem utplassert. Det er ingen ting som tyder på at det er enklere å få elevene utplassert jo mer urbant skolen ligger, snarere tvert imot.
Resultatene viser at det er store variasjoner fra skole til skole når det gjelder gjennomføringen. På vg1 er det en god del av elevene som ikke har YFF i bedrift, men på skole. Tallet stiger på vg2, der det er betydelig flere som er ute. Mange skoler har en blanding av faste og nye bedrifter for YFF, og det er vanlig med fleksible ordninger. Fellesmøter mellom lærere og faglig ansvarlige i bedrifter gjennomføres i svært liten grad, og fagarbeidere i bedriftene sjelden i opplæringen. Det kommer også fram at selv om elevene får sosial kompetanse, og overgangen til arbeidslivet blir mindre skremmende, er det ikke alle som blir inspirerte av å være ute.
Det varierer mye hvor mange timer som er satt av til læreroppfølging i YFF. Et mindretall har alle elevtimene til rådighet, og det er sjelden snakk om noe ekstra tid forberedelser eller etterarbeid.
Sikrer seg rekruttering
Hva er så bedriftenes perspektiv og behov når elevene er ute i yrkesfaglig praksis? Dette har universitetslektor Merete Rekdahl ved Oslo Met forsket på. Selv om de kjenner på samfunnsansvaret, så er hovedsvaret at de først og fremst vil sikre rekrutteringen til bransjen. Elevene bidrar også til arbeidsmiljøet, ansattes utvikling og læring på arbeidsplassen. De unge liver opp i bedriften, og de ansatte må skjerpe seg og sette ord på den kunnskapen de sitter inne med.
Rekdahl har sett nærmere på en skole som har lykkes godt. Den viser at skoleledelsen har stor betydning for YFF. Lærerne møter tydelige forventninger, de får ressursene de trenger og jobber ut fra de kriteriene de er blitt enige med ledelsen om. Elevene på sin side introduseres for hva de skal gjøre i yrket. Det er tett samarbeid mellom skole og bedrift, YFF blir sett på som det viktigste faget, og fellesfaglærerne deltar også på praksisbesøk. Slik bygges nettverk på tvers til nytte og glede for alle, forteller Merete Rekdahl.
