Inger Grødem Haraldsen er leder for Sentralt lederråd i Utdanningsforbundet og sentralstyremedlem. Under Arendalsuka fulgte hun Skolelederforbundets seminar om mellomlederrollen i skolen via streaming på internett. Da hovedkonklusjonene i undersøkelsen kom fram, var hun ikke overrasket.

– Svarene fra Skolelederforbundets medlemsundersøkelse samsvarer med tilbakemeldinger vi har fått fra våre ledermedlemmer, sier Haraldsen.

Hun forteller at også Utdanningsforbundets ledermedlemmer i skolen rapporterer om mangel på ressurser, for lite handlingsrom og for liten tid til å drive med pedagogisk og faglig utviklingsarbeid.

– Mange mellomledere i skolen bruker mye tid på administrativt arbeid og må løse ting fra dag til dag. Og når laget rundt eleven ikke er på plass, settes de også til andre oppgaver enn det som naturlig ligger til deres arbeidsområde. Mange savner et større lag å spille på, fordi det er krevende å få gjennomført alle pålagte og lovpålagte oppgaver, akkurat slik undersøkelsen viser, sier hun.

– Føler seg overstyrt

Haraldsen peker på at mellomledere, sammen med rektor, har et press på seg for å påse at den daglige bemanningssituasjonen er forsvarlig.

– Både ledere, mellomledere, lærere og andre ansatte strekker seg så langt de kan for at elever og foresatte skal bli fornøyde. Samtidig har personalet krav på seg fra kommuneledelsen og politikere som kan føles utfordrende og vanskelige å oppnå i en presset økonomisk situasjon. Da er det lett for ledelsen på skolen å komme i en skvis, sier Haraldsen.

Konsekvensene av dette gjør mellomlederrollen ekstra krevende. Haraldsen sier at Sentralt lederråd i Utdanningsforbundet skal ta opp dette temaet på sitt kommende møte i september.

– Som undersøkelsen viser, kan mangel på myndighet til å fatte selvstendige beslutninger også være et problem. Både ledere og mellomledere i skolen forteller til oss at de føler seg overstyrt. De skal både etterkomme krav fra elever og foresatte og bidra til et godt arbeidsmiljø i personalet, samtidig som det stilles krav fra administrativ ledelse i kommuner og fylkeskommuner, lovpålagte krav i opplæringsloven og krav fra politisk nivå både lokalt og nasjonalt.

Haraldsen mener lederrollen i skolen er blitt langt mer utfordrende de siste årene.

– Vi har partnerskap mot mobbing, utfordringer med psykisk helse, rapporter om mer uro og vold. Samtidig er mange mellomledere i skolen pålagt undervisning i tillegg til at de skal skjøtte lederrollen. Da er det ikke så rart at mange kjenner på at det ikke er tid igjen til å drive med utviklingsarbeid, sier hun.

  – Bruk tillitsvalgte

På spørsmål om hva som bør gjøres, sier Haraldsen at hun oppfordrer ledere og mellomledere i skolen til å gå til fagforeningen sin for å få hjelp.

– Det er ikke alltid så lett å få forståelse for den situasjonen man står i som leder eller mellomleder i skolen. Det er her vi som tillitsvalgte kommer inn i bildet. Vi kan støtte dem og snakke på vegne av  ansatte. Som tillitsvalgte kan vi sette av tid til å lytte og bistå med å beskrive ressurssituasjonen og arbeidssituasjonen det rapporteres om overfor kommuneledelsen og politikerne. I neste omgang kan det bli enklere å få til endringer og muligens også mer ressurser, sier hun.

Haraldsen legger til at tillitsvalgte også kan bidra til å påse at ansatte har medbestemmelse i tråd med hovedavtalen. For medbestemmelse mellom partene er viktig også i utviklingsarbeidet på skolene, og tid og tillit er nøkkelordene, påpeker hun. 

– Politikere som deltok i debatten under Arendalsuka ga klar beskjed om at det ikke kan forventes store økte ressurser til skolesektoren. Hva mener du om det?

– Jeg synes det er overraskende og veldig uheldig at politikerne uttaler dette. Det er viktig å investere i skolesektoren. Det er her vi bygger opp framtida vår. Om vi ikke investerer og prioriterer barn og unge, kan det medføre at vi i stedet for å forebygge og sette inn tidlig innsats, må reparere senere, blant annet innen helse. Det er ikke smart samfunnsøkonomi. Så her oppfordrer jeg politikere på det sterkeste til å snu og til å styrke skolesektoren med økte ressurser. Gjør vi ikke det, vil kostnadene øke.

– Dersom politikere og myndigheter har urealistiske forventninger til hva det er mulig å få til, da klarer verken ledere eller øvrig personale å holde ut over tid. «Lederbrølet», som først oppsto i Askøy kommune i Vestland i 2023, viste oss tydelig at grensen er nådd. Det har også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fått høre. Det førte til at hun tok imot lederne i Askøy kommune på sitt kontor 21. august. I det siste har vi sett at flere ledere har sagt ifra om at grensen er nådd. Jeg er stolt av lederne våre som nå, på vegne av elevene, sier ifra om arbeidsvilkårene i skolene, avslutter Haraldsen.

Forventes resultater

Da Skolelederforbundet la fram sin undersøkelse under Arendalsuka, fortalte leder Stig Johannesen om en presset arbeidssituasjon. Han trakk spesielt fram mellomlederrollen i videregående opplæring.

– Lytter vi til forskerne, så sier de at det som etterspørres er resultater. Først og fremst tall på individer som fullfører utdanningen sin til det beste for samfunnet. Vi trenger hver eneste en av ungdommene i videregående skole. Men selv om jeg som skoleleder har et ønske om at alle mine elever skal lykkes, så er det handlingsrommet jeg nå har, på vei til å forvitre, sa Johannesen og la til:

– Resultatene fra lederundersøkelsen vi nylig presenterte i Utdanningsnytt, viser ubalansen mellom oppgavene vi er pålagt og ressursene som er tilgjengelige.

Mange av medlemmene i Skolelederforbundet etterlyser at skoleeier tar mer ansvar.

– På et møte med våre medlemmer her i Arendal, sa en rektor i videregående skole at bare det å sette seg inn i ny opplæringslov, er et grunnfag. Da blir spørsmålet; i hvilken grad har eiernivået satt oss i stand til å utøve lederskapet med utgangspunkt i ny lov?

Johansen mener ny opplæringslov medfører at skoleledelsen har fått enda større krav på seg til å framskaffe dokumentasjon.

– Alt handler ikke om penger. Noe handler om organisering. Men når 40 prosent av kommunene svarer at de ikke har noen strategi for sin skolepolitikk, da råder tilfeldighetene, fastslo han.

Han vendte også flere ganger tilbake til ressurssituasjonen.

– Når finansieringen er på individnivå, så betyr det at klassene opprettholdes selv om elevtallet går ned. For å få budsjettet til å gå opp, kuttes det ofte i laget rundt lærere og elever. Da blir det færre støttespillere for rektor og mellomledere. Og når stadig flere oppgaver faller på lederne, så blir det mer administrasjon og mindre faglig ledelse.

Johansen etterlyste også et bedre tilbud om etter– og videreutdanning for skoleledere.

– Det er mellomledere som nå går på rektorskolen. Det kan bety at ledere ikke alltid får den kompetansehevingen de har behov for, sa Johannesen.