Tillitsreformen kan forandre skolen

Skal vi klare å rekruttere og holde på lærere fremover, må vi stanse overstyringen av skolen. Vi må sammen rydde opp i lærernes og ledernes oppgaver, og vi må gi større faglig handlingsrom i førstelinja.

Utdanning handler dypest sett om tillit. Samfunnet må ha tillit til at barn, unge og voksne får god utdanning. Ingen skal være i tvil om at ledernes og lærernes lojalitet først og fremst ligger hos barnehagebarn, elever og studenter. Derfor er en tillitsreform også avhengig av at elever får stor grad av medvirkning.

Ikke alle problemer som kommer til uttrykk i skolen, kan løses av lærere. Forventningene til hva skolen skal kunne løse av problemer, har økt. Disse kommer fra ulike myndigheter, politikere, organisasjoner og interessegrupper. Samtidig har det blitt mer detaljstyring, aktivitetsstyring og resultatstyring. Flere lærere og ledere opplever at det er blitt vanskeligere å bruke sitt profesjonelle skjønn til å bestemme hvilke metoder, verktøy og arbeidsformer som skal brukes i skolen. «Den norske skolen er blitt som IKEA, der alle produktene er de samme, og oppskriften leveres i ferdigpakker», har en lærer sagt.

Dårlig styring kan ta motivasjonen fra titusenvis av velutdannete og engasjerte lærere. Skal vi klare å rekruttere og holde på lærere og ledere fremover, må vi stanse overstyringen av skolen. Vi må sammen rydde opp i skolens oppgaver og vi må gi større faglig handlingsrom i førstelinja. Derfor må vi styre skolen på en annen måte enn i dag.

Les også: Tillitsreformen og veien videre etter lærerstreiken

For at skolen skal være et godt sted for læring og utvikling for elevene, og en god arbeidsplass, er vi også avhengig av tillit mellom myndigheter, skoleeier, skoleleder og lærere. Lærerstreiken har vist oss at det må gjøres noe med tilliten i skolen.

Slik kan tillitsreformen hjelpe oss et steg på veien:

For det første: Vi bør ha få, tydelige og relevante mål og forventninger. Vi bør redusere aktivitetsstyring og unødvendige rapporterings- og dokumentasjonskrav. Regjeringen har for eksempel satt ned et partssammensatt offentlig utvalg, Kvalitetsutvalget, som jobber med å vurdere hvilke prøver, tester og dokumentasjonskrav som trengs.

For det andre: Vi må dyrke det profesjonelle skjønnet. De ansatte i skolen, både ledere, lærere og andre yrkesutøvere, må ha tid og tillit. Medbestemmelsen må styrkes på alle nivåer. Dette må skje både gjennom bedre partssamarbeid og gjennom en anerkjennelse av læreres faglige handlingsrom. Vi vil jobbe for økt bruk av tillitsbasert ledelse og styring. Det er et paradoks at samtidig som lærerne har fått lengre utdanning, har rommet for å bruke det faglige skjønnet, blitt mindre. Sånn kan vi ikke ha det.

For det tredje: Vi må se på skolens oppgaver, hvem som initierer oppgavene, og hvem som løser dem. Laget rundt eleven og lærerne er viktig. Lærerne opplever for ofte å sitte igjen med ansvaret for langt mer enn de faktisk kan ta ansvar for. Vi trenger flere yrkesgrupper i skolen som kan være med å løse oppgavene.

For det fjerde: Vi må sørge for et etter- og videreutdanningssystem som legger til rette for karriere- og kompetanseutvikling. Vi er opptatt av bredere muligheter for videreutdanning, ikke bare matematikk, norsk og engelsk. Derfor var det riktig å stoppe avskiltingen av lærerne. Regjeringen vil sammen med partene innføre et nytt system for etter- og videreutdanning for lærere i 2025.

Det er regjeringen som har lovet en tillitsreform i Hurdalsplattformen. Noen venter at regjeringen skal fortelle hva reformen skal innebære, men tillitsreformen er ikke en tradisjonell ovenfra-og-ned-reform. De gode løsningene har ledere, lærere, og de som jobber i skolen. Førstelinjen vet hvor skoen trykker. Derfor må tillitsreformen vokse nedenfra.

Vi vil legge til rette for arenaer der alle parter kan komme med innspill, både lokalt og nasjonalt. Da håper vi mange vil melde seg på. Ellers vil ikke en tillitsreform lykkes.