Stor mangel på lærere i praktisk-estetiske fag

Nå kan det endelig se ut til at vi får en forandring, noe som gleder oss som underviser i fagene. Skal vi på lærerutdanningene endelig få mulighet til å utdanne flere kompetente lærere til disse viktige fagene?

Den nye læreplanen (LK 20) som ble innført høsten 2020 i grunnskolen, understreker at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. I tillegg skal de lære å uttrykke seg gjennom estetiske uttrykksformer, lek og praktiske aktiviteter.

Støre-regjeringen ser ut til å ha forstått at skolen har behov for å utdanne lærer i praktisk-estetiske fag og trekker frem i Hurdalsplattformen (2021-2025) at lærerutdanningen skal bli mer praksisnær og relevant. I tillegg skal kommende lærere få mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovet til skolen.

Les også: Styrking av praktisk og estetisk innhold i skolen: Velment, men uforpliktende strategi

Ifølge lovverket må lærere på ungdomstrinnet ha minst 30 studiepoeng i de praktisk-estetiske fagene for å undervise. Merkelig nok gjelder ikke dette kravet for lærere på barnetrinnet, her kan man undervise uten fagkompetanse. Undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 2019 viser at rundt halvparten av lærerne som underviser i praktisk-estetiske fag i grunnskolen, mangler formell kompetanse.

Andelen lærere med kompetanse øker med trinnene i skolen, og eldre lærere har i større grad formell utdanning enn yngre. Situasjonen i skolen kan derfor forverres over tid når de eldre lærerne slutter. Ingen god situasjon om læreplanens kompetansemål skal oppfylles for elevene. Vi regner derfor med at både skoleledelse, foreldre og barn ønsker at kommende lærere har kompetanse i fagene de skal underviser i.

En lysere fremtid?

Før den nye femårige grunnskolelærerutdanningen startet opp i 2017, fantes det en fireårig faglærerutdanning i praktisk estetiske fag ved noen av landets utdanningsinstitusjoner. Studentene måtte ha minimum 30 studiepoeng i musikk og kunst og håndverk, samt i norsk og pedagogikk. I tillegg kunne de velge fag som kroppsøving, mat og helse, dans eller drama. Det ble med andre ord utdannet lærere med en kompetanse som skolen trenger.

Seks utdanningsinstitusjoner har til nå fått midler for å tilby en femåring lærerutdanning i praktisk-estetiske fag. Undersøkelser viser at studentene som valgte den fireårige lærerutdanningen i praktisk-estetiske fag ikke søkte på ordinær lærerutdanning. Så kanskje kan en slik praktisk-estetiske utdanning rekruttere en annen type søkere enn til den ordinære grunnskolelærerutdanningen?

LES: Krever sløydsal og skolekjøkken på alle skoler og flere timer i kunst og håndverk

Satsingen på realfagsløftet ble lansert som Solberg-regjeringens krafttak mot svake elev-resultater i matematikk og andre realfag i 2015. Ved oppstart i 2017 prioriterte regjeringen fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Nå viser derimot evalueringen at denne satsingen ikke hadde den ønskede effekten (Realistiske forventinger, 2021). Verken prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfagene har økt, så kanskje var denne satsingen for ensidig?

Ta sats!

Skoleeiers prioriteringer har betydning for fagtilbudet og fagvalgene i lærerutdanningene og vil gi studenter og utdanningsinstitusjoner trygghet for at det er et arbeidsmarked i fagene.

I Hurdalsplattformen understreker regjeringen at læreren har stor betydning for at barn skal lykkes i skolen. De praktisk-estetiske fagene skal løftes opp, styrkes i lærerutdanningene og det skal gis tilbud om etter- og videreutdanning. Arbeidsmetodene studentene lærer i de praktisk-estetiske fagene kan overføres til andre fag og kan få betydning for elevenes læring, inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer.

Vi som lærerutdannere støtter regjeringens satsing, og er klare til å bidra slik at elevene i skolen får kompetent undervisning i de praktisk-estetiske fagene. Det er viktig at skoleeiere satser på å ansette kvalifiserte lærere og legge til rette for etter og videreutdanning i de praktiske og estetiske fagene: Et mål må være at lærerne får tilbud om etter- og videreutdanning i praktiske og estetiske fag, at studentene kan velge disse fagene som masterfag i grunnskolelærerutdanningen – og at en femårig lærerutdanning i de praktisk-estetiske fagene blir mulig å velge i alle landsdeler!