Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp, har økt fra 3,1 prosent i 2017 til 3,6 prosent i 2021, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. 9725 barn hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i 2021. I tillegg går det 5058 barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

– Vi skal ikke lenger vente og se om ting går over av seg selv. Vi vet det er viktig å oppdage problemer tidlig for at de ikke skal bli større, sier Heidi Omdal, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun sier en av årsakene til økningen kan være kravene i den nye Stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats, om å sette inn tiltak raskere enn før.

LES OGSÅ: Slik kan du oppdage og møte de stille barna

Lavere terskel

– Personalet i barnehagen er blitt flinkere til å se barna som trenger ekstra hjelp, og har lavere terskel for å melde ifra, sier Omdal. Hun tror en annen grunn til økningen kan være at barnehageansatte tar mer kontakt med PP-tjenesten i kommunene for å få veiledning.

LES OGSÅ: Fire tegn på at barnet ditt kan trenge hjelp i barnehagen.

– Tidligere lagde PPT en sakkyndig- rapport, der barnehagene skulle sette tiltakene ut i livet. Nå jobber PPT og Statped direkte med barna ute i barnehagene, sier Omdal. Noen barn har klare diagnoser som utviklingsforstyrrelser, kromosomfeil eller genfeil. Det oppdages ofte ved fødsel eller rett etterpå.

De fleste andre henvisninger gjelder språk og atferd. Noen ganger kan det hjelpe barnet å gjøre noe med læringsmiljøet, som endret atferd hos de voksne eller utformingen av rommene, påpeker professoren.

– Tidlig innsats er en måte å unngå at barna får så store problemer at de faller ut av skolen og bli unge uføre, på, sier Omdal. Hun sier det kan være ulikt fra person til person og mellom barnehagekulturer hva de oppfatter som et problem.

– Hvis du tenker at barnet skal være godt forberedt på skolen, legger du mer vekt på at barnet skal kunne sitte rolig og lære bokstaver, enn om du mener barn lærer naturlig gjennom lek, sier Omdal.

LES OGSÅ: Ask er et språk også i barnehagen

Flere gutter enn jenter

7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp, er gutter. En årsak kan være at gutter er seinere i utvikling enn jentene, og at ansatte derfor blir bekymret, ifølge Omdal.

– Det jobber mange kvinner i barnehagen. Kanskje har de en lavere toleranse for bråk, uro og voldsom atferd enn menn? Noen kan også være redde for å gjøre feil, hvis de ikke melder ifra om problemer og det viser seg i ettertid at barna får problemer på skolen, sier Omdal. Professoren mener det kan være vanskelig å si om et barn er innenfor normalen ved bare å bruke kartleggingsverktøy som er opptatt av aldersbestemt utvikling. Foreldre kan også bli bekymret hvis de ser tomme felter i slike skjema, mener Omdal. Hun sier det er viktigere å være tett på barnet, bli kjent med og observere det, for å se om barnet sliter med tilknytning eller sosial kompetanse.

– Noen mener vi ikke skal stemple barn og ha spesialpedagogikk i barnehagen. Jeg mener det trengs. Hvis vi ikke tilrettelegger og observerer bevisst, vil noen barn få større og større problemer, påpeker professoren. Hun mener det er viktig å observere barn i lek.

LES OGSÅ: Barnehageansatte savner kunnskap om evnerike barn

Flere kan mer

Førsteamanuensis i spesialpedagogikk Bente Borthne Hvidsten tror Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen (ReKomp) kan forklare noe av økningen i spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene. ReKomp gir barnehagelærerne tilbud om gratis etterutdanning.

– Økningen vi ser, trenger ikke være negativ. Når du får mer kunnskap, vet du hva du skal se etter, sier Hvidsten. Hun jobber ved Universitetet i Bergen.

– Jeg er talsperson for at pedagogtettheten i barnehagen må øke betraktelig. I barnehagen trenger 3,6 prosent av barna hjelp, på 10. trinn trenger 10,2 prosent hjelp, sier Hvidsten. Hun viser til at trenden i Finland er motsatt, trolig fordi de setter inn tiltak tidlig. Hvidtsten sier det er viktig med tidlig innsats, men også at de barnehageansatte har spesialpedagogisk kompetanse. 1 av 3 pedagogiske ledere sier de har stort behov for faglig utvikling i spesialpedagogisk arbeid, ifølge undersøkelsen TALIS Starting Strong, der 1600 barnehageansatte deltok.

– Jeg har også som utdanner erfart at barnehagelærere tar kontakt fordi de ønsker videreutdanning. sier Hvidsten.

LES OGSÅ: Barn bruker humor når de er redde

Opprettholder kjønnsmønster

Også Marit Eide tror økt kompetanse i barnehagen kan forklare noe av økningen i spesialpedagogisk hjelp. Hun er direktør med ansvar for barnehage i Statlig pedagogisk tjeneste (Statped).

Elias har en sjelden diagnose. Barnehagen sørger for at han kan delta i aktiviteter som andre barn

– Økt kunnskap betyr at ansatte blir mer oppmerksomme på og gjenkjenner ting, sier Eide. Hun tror årsaken til at flere gutter enn jenter får hjelp, kan være at guttene utvikler seg i en annen takt enn jentene, eller at ansatte kan være med på å opprettholde kjønnsrollemønsteret. Hun stiller spørsmål ved om det er nok bevissthet på kjønnsperspektiv i barnehagelærerutdanningen.

– Ingunn Jensen viser i sin masteroppgave i spesialpedagogikk at barnehager med stort aktivitetsnivå melder inn færre barn med atferdsproblemer enn andre barnehager, fordi barna får mulighet til å være mer aktive, sier Eide. Mens 6,4 prosent av femåringene fikk spesialpedagogisk hjelp i 2020, går tallet blant førsteklassingene ned til 3,5 prosent.

– Det kan bety at foreldre ønsker at barnet skal starte på nytt, men kan også skyldes dårlig kommunikasjon mellom barnehage og skole, sier Eide. Det samme gjentar seg i overgangen til ungdomsskolen og videregående.

– Derfor er det viktig at ansatte har kompetanse til å oppdage barn som trenger hjelp, sier Eide.

LES OGSÅ: Barnehagen bør samarbeide mer med spesialpedagoger

Bør åpne for spisskompetanse

– Hva bør gjøres for at barn skal få den spesialpedagogiske hjelpen de trenger i barnehagen?

– Det er viktig å videreutdanne barnehagelærere i spesialpedagogikk, og å tørre åpne opp for spisskompetanse på for eksempel syn og hørsel, sier Hvidsten. Hun mener det å åpne opp for personer med disiplinutdanning vil berike barnehagen.

– Man må vite hva man kartlegger og hvorfor. Da tror jeg motstanden mot kartlegging vil roe seg, sier Hvidsten. Hun mener leken er viktig, fordi vi gjennom leken kan oppdage at det er noe som ikke stemmer.

– Jeg håper den nye stortingsmeldingen gjør at innsatsen settes inn raskere enn før, og at samarbeidet mellom etatene blir tettere, sier Hvidsten.