Ved sykehusskolen Solberg får elever med epilepsi opplæringen de trenger

I løpet av ett år kommer det om lag 680 elever til Solberg skole, som er en sykehusskole i Bærum, i Viken fylke.

– De fleste av våre elever har flere diagnoser, i tillegg til epilepsien. Inkludering er et mantra i norsk skole, men mange av de elevene vi møter føler seg ikke inkludert. Alle elever har rett på tilpasset opplæring, men tilpasset opplæring trenger ikke å være spesialopplæring, sier rektor Anne Myklebust.

Under Arendalsuka var de tilstede med foredraget «Hvordan lærere når hjernen gnistrer», for å fortelle om opplæringen elevene får ved skolen, og hvilken bistand de også kan gi andre skoler.

Les også: Epilepsi - mer enn anfall

Dropper ut

En av spesialpedagogene ved Solberg skole er Lise Tråholt.

– Mange av elevene som kommer til oss har opplevd en skolehverdag som er bratt, kronglete og ensomt. Noen av elevene har gitt opp og nekter å gå på skolen. Når jeg prøver å komme med forslag svarer de nei før de vet hva jeg skal foreslå, de vil ikke prøve. De har mislyktes så mange ganger, forteller hun.

Det er ikke uvanlig at barn med epilepsi også har tilleggsdiagnoser som autisme, ADHD, lese- og skrivevansker, hukommelsesvansker og konsentrasjonsvansker og lignende.

– De kan oppleve at de leser og pugger til en prøve, men at ingenting sitter. Mange av dem sliter også sosialt. I ungdomsgruppa vår, som består av elever fra ungdomsskolen eller videregående ser jeg mange apatiske tunge blikk. Vi vet at mange med epilepsi dropper ut av videregående, sier Tråholt.

Les også: Når øynene virker, men hjernen ikke forstår

Sliter sosialt

Mange av de elevene som har epilepsi sliter sosialt og trenger. Sitater på ung.no fra elever med epilepsi viser fortvilede elever.

«Jeg får kjeft av læreren når jeg ikke gjør det jeg skal i timene, men grunnen til at jeg ikke gjør det er jo fordi jeg ikke skjønner det. (…) En i klassen min som har dysleksi får mye mer forståelse for at hun sliter på skolen. (…) Jeg har lyst til å si fra til læreren min om at jeg blir mobba, men hun kommer nok til å svikte meg som hun pleier å gjøre» , skriver en jente på 14 år.

En studie utført av lege og daglig leder av EpilepsiNett viser også nettopp det rektor Tråholt sier, at mange med epilepsi dropper ut av videregående opplæring. Ikke på grunn av epilepsien, men fordi de føler seg ekskludert og at skolen ble assosiert med angst og depresjon.

Pluss og minus

Det aller viktigste er at elevene blir sett hørt og forstått, mener spesialpedagogen.

– Jeg kan sitte på kontoret mitt og tenke at et opplegg er helt genialt. og så går jeg og spør eleven. Da kan han godt si; Det opplegget der vil jeg i hvert fall ikke prøve. Da må jeg finne på noe annet.

Det Tråholt har god erfaring med er å bruke pluss og minus-skjemaer.

– Det går ut på at jeg kan spørre om de enkelte fagene. Hvilke er pluss og hvilke er minus. Da er det forhåpentligvis ett eller flere fag som kommer på pluss. Deretter kan jeg ta et av minusfagene, som kan være engelsk og lage et nytt skjema. Da spør jeg hva som er minus i det faget. Da kan det være å lese høyt eller holde presentasjoner. Da kan løsningen være at eleven slipper akkurat det i en periode. Det kan virke forløsende for eleven, sier Tråholt.