Urimelig lønnsforskjell i grunnskolen

Ser man yrkeskarrieren under ett, vil livsløpsinntekten til en lektor og en adjunkt med tilleggsutdanning være stor. 

Dette fremstår som urimelig med tanke på at de utfører samme jobb i grunnskolen og har like lang utdanning (fem år). 

Hva viser lønnstabellen?

Allerede som nyutdannet er forskjellen i årslønn på flere titalls tusen i året. Som erfaren pedagog med 16 års ansiennitet kommer en adjunkt med tilleggsutdanning seg opp til 654 700 kroner, mens 709 600 kroner er lektorens årslønn; altså en ganske markant lønnsforskjell for å utføre samme jobb i grunnskolen. Til felles har de også at de gjennomførte en grunnskolelærerutdanning.

I 2017 ble lærerutdanningen lagt om til femårig masterutdanning. Dette er nå med på å skape et lønnsskille innad i lærerstanden i grunnskolen, mellom lærere med den gamle varianten av lærerutdanningen og de som tar den nye utgaven.

Det må være lov å stille spørsmål ved om Utdanningsforbundet som fagforening kunne vært mer «på ballen» for å forhindre denne store lønnsforskjellen. En løsning kunne vært å sette de to lærergruppene i en felles kategori på lønnstabellen – eksempelvis «Grunnskolelærer med fem års utdanning» eller «Pedagog med fem års utdanning». 

Hva er behovet i grunnskolen?

I grunnskolen har elevene mange fag i løpet av en skoleuke. I tillegg jobbes det tverrfaglig, og det er gunstig med lærere med en stor fagkrets. Utgangspunktet er at man ønsker lærere med utdanning i fagene de underviser i, slik at man slipper at lærere må undervise i fag de ikke har kompetanse i. Dette kan få betydning for kvaliteten på undervisningen og elevenes læring, samt mestringsfølelsen til læreren.

Noe av det vanskeligste som nyutdannet lærer er å undervise i et «fremmed» fag. Selv ble jeg som ung lærer satt til å undervise i kunst og håndverk, naturfag og engelsk, selv om jeg ikke hadde fagene i min fagkrets. Dette var krevende timer å gjennomføre, fordi det krevde ekstra mye planlegging av meg som lærer. Jeg var på «tynn is», og jeg tror ikke kvaliteten på undervisningen var av beste sort. Sett i ettertid skulle jeg heller ønsket at vi hadde flere allsidige lærere på skolen som hadde formell kompetanse til å undervise i disse fagene, slik at ikke jeg ble satt til oppgaven. Både med tanke på kvaliteten på undervisningen og egen mestringsfølelse midt i «praksissjokk-perioden» jeg var inne i.

For skoleledere i grunnskoler over hele landet er det en utfordring hvert år å få kabalen til å gå opp når timeplanene skal lages. Det vil være enklere for skolelederne dersom man har lærere med mange fag i fagkretsen. Lærere med bred kompetanse vil være svært gunstig å ha i barneskolen. 

Nytteverdien til en masteroppgave 

Med den nye lærerutdanningen får man en mer spisset kompetanse, og man bruker siste del av sin utdanning på å fordype seg i et spesifikt tema. Man kan undre seg over nytteverdien i dette masterarbeidet, eller om det finnes bedre måter å avslutte lærerutdanningen på som i større grad vil ruste studentene for arbeidet som venter i grunnskolen.

Dersom man tar en titt i Facebook-grupper for lærere, ser man jevnlig at studentene etterlyser informanter til sitt arbeid med masteroppgaven. Da kommer det til syne at tematikken som det skal skrives om i masteroppgavene ofte er svært spesifikk. Det kan tenkes at mange av masteroppgavene blir såpass snevre at de får begrenset relevans for den lærerhverdagen som studenten skal gå inn i etter endt utdanning. Det hadde vært interessant å samle sammen noen kloke hoder som sammen kunne vurdert andre løsninger enn å avslutte en lærerutdanning med masterskriving. Grunntanken må jo være at de unge, håpefulle skal bli best mulig forberedt til å ta steget ut i jobben som lærer. 

Da jeg gikk på lærerutdanningen, skrev vi bacheloroppgave. Sett i ettertid ville jeg heller hatt et fag til i fagkretsen, siden temaet for bacheloroppgaven var såpass spesifikt at jeg knapt har fått bruk for det i ettertid i jobben som lærer. 

Utvidet fagkrets i stedet for mastergrad

Hva med heller å bruke det femte året til å bygge ut fagkretsen med ytterligere ett eller to fag, fremfor masterarbeid? Med tanke på at det er behov for allsidige lærere med bred kompetanse – særlig i barneskolen – kunne det vært en smart løsning å utvide fagkretsen til den enkelte lærer ytterligere. Dette minsker sjansen for at den enkelte skole må sette lærere til å undervise i «fremmede» fag, ettersom hver lærer vil få flere fag i fagkretsen.

Et annet alternativ er å gjøre det femte året på lærerutdanningen til et «praksisår», der man går i «lære» hos en erfaren lærer. Det kunne vært interessant å ha et femteår der man får øvd seg på spesifikke oppgaver med tett oppfølging av en veileder; slik som å øve seg på å holde foreldremøte, utviklingssamtaler og skrive pedagogiske rapporter med støtte fra en erfaren pedagog. Det ville dessuten vært en styrke for skolene å ha flere voksne tilgjengelige for å styrke laget rundt elevene.

Poenget jeg vil frem til, er at det trolig vil være andre, gode løsninger som er mer hensiktsmessige enn en fordypning gjennom masterarbeid. 

«Ja, men det er jo bare å ta en master?»

Har du skrevet en masteroppgave selv og kan titulere deg som lektor, vil du antageligvis være uenig med meg og forsvare eget utdanningsløp. En masteroppgave har krevd din oppmerksomhet over lang tid. Men det må være lov å stille spørsmål ved om det blir riktig at lektorer skal lønnes såpass mye bedre enn adjunktene, når de tross alt utfører samme arbeid i grunnskolen. Faktum er at adjunktene med tilleggsutdanning har en bred kompetanse, og de kan undervise i mange fag. De passer med andre ord svært godt inn i jobben som grunnskolelærer.

For mange erfarne lærere kan det nok oppleves som urettferdig, ettersom man faktisk tok det som den gang var grunnskolelærerutdanning. Siden har det altså skjedd en endring i hvordan lærerutdanningen er lagt opp. Det er ikke enkelt å skulle ta en masterutdanning når man allerede er i en hektisk lærerhverdag. Mange har forpliktelser som gjør at det ikke er enkelt å ta fri i to år fra jobb for å ta masterutdanningen. Å gjennomføre et masterløp over flere år på deltid er også svært krevende, og det kan føre til en enda mer stressende hverdag. 

Like lang utdanning

Fra min tid som lærer i grunnskolen husker jeg tilbake på det litt ubehagelige øyeblikket da jeg som tillitsvalgt viste frem lønnstabellen for «klubben», der vi så på oppdaterte tall etter siste lønnsoppgjør. Jeg har full forståelse for at det kan vekke reaksjoner hos erfarne lærere når man på sett og vis blir en «annenrangs» lærer, som tjener dårligere enn de nyutdannede. Særlig med tanke på at man har like lang utdanning, og utfører samme jobb. Adjunktene er dessuten svært brukervennlige, og de passer godt inn i grunnskolen med kompetanse i mange fag.

På lærerværelset har jeg hørt det har blitt sagt at det like gjerne kunne vært motsatt – at adjunktene med tilleggsutdanning hadde hatt bedre lønn fordi de har en større bredde i fagkretsen.

Dersom noen kjenner til Utdanningsforbundets arbeid med denne saken over lengre tid, hadde det vært interessant med nye opplysninger. Tar man en prat med rutinerte lærere, vil nok dessverre flere fortelle at de opplever at fagforeningen vår har vært noe passiv i denne saken og «sovet i timen».

Det er viktig å understreke at dette ikke handler om et negativt syn på lektorene, for de gjør en fantastisk jobb i norsk skole. Men innføringen av masterløp i grunnskolelærerutdanningene skaper nå et lønnsskille innad i et personale, og det kan være uheldig. Det føles nok rart for mange å jobbe side om side som utdannet grunnskolelærer, ha like lang utdanning, men at lønnsutbetalingen er svært ulik.

Det er mange som hadde satt pris på om Utdanningsforbundet tok tak i denne urimelige lønnsforskjellen. Dette må jo være en perfekt sak for en fagforening å ta tak i – å utjevne en urimelig lønnsforskjell på vegne av trofaste medlemmer. 

Lønnsforskjellene mellom lærergrupper skaper debatt

Lektorene ble lønnsvinnere – får opp mot 50 000 kroner i tillegg