Samenes nasjonaldag skaper usikkerhet i barnehagene: 
– Frykter å gjøre noe som kan oppleves respektløst

– Hvordan kan vi synliggjøre det som er spennende, interessant og annerledes, uten å fremmedgjøre og gjøre noe som oppleves sårt? spør Kristin Ringstad. 

Hun er pedagogisk leder i Tuften barnehage i Vestfold. I disse dager stiller hun seg det samme spørsmålet som så mange andre ansatte i skoler og barnehager: Hvordan de kan markere samenes nasjonaldag? 

På sosiale medier er det mange barnehagelærere som lufter ideer, og spør hva som egner seg. Når noen deler hva de har gjort, går diskusjonene i kommentarfeltet. Nylig delte en barnehageansatt bilder av hvordan barna hadde laget «dukker med yoghurt-korker» i de samiske fargene rødt, blått, gult og grønt. Det var det ikke alle som mente var riktig å gjøre. 

– Det har vært en markant endring i hvordan både barnehager og samfunnet løfter frem den samiske nasjonaldagen de siste årene, og barnehagen har en viktig stemme i dette, sier Ringstad.

I vinter skal de gjennomføre et prosjekt inspirert av Disney-filmen Frost, og de vil bruke det som inngang til å lære mer om samisk kultur. Men hvordan kan de gjøre det?

– Kan vi si at Tundrafolket fra Frost 2 er samer? Og kan vi reise med barna til Sápmi ? Kan vi bruke kofter? Kan vi kle oss ut som Jelena, en karakter fra filmen, og bruke det for å lære barna om den samiske kulturen? spør Ringstad.

Levende prosjektarbeid

I Tuften barnehage starter de alltid nyåret med et større prosjektarbeid.

– Vi ville velge et tema der vi kunne fordype oss mer i den samiske kulturen. Det var en pådriver for at vi valgte tema Frost, forteller Ringstad. 

I Frost 2 har filmmakerne hentet mye inspirasjon fra Sápmi. En ekspertgruppe bestående av samer kom med innspill, og Tundrafolket er i stor grad basert på dette. Tundrafolket bor i en lavvo-landsby, har reinsdyr og klimaet er likt som i nord. Samspillet mellom mennesker og naturen er også en viktig verdi.

Når de jobber med prosjektarbeid pleier de i Tuften barnehage å prøve å gjøre fortellinger levende.

– Vi bygger historier med karakterer, og prøver å skape lekemiljøer for barna. Vi bruker gjerne rekvisitter inn i leken også. Det fenger barna veldig, og er noe vi gjør uavhengig av tema, forklarer Ringstad.

Men med årets prosjekt må de altså ta en ekstra runde på hvordan de skal gjøre det.

– Mange følelser

– Vi må finne en balansegang og bruke virkemidler som treffer barna, uten å gjøre noe som oppleves sårt. Det er mange følelser knyttet til disse tingene, sier barnehagelæreren.

Ringstad sammenligner det med forberedelser til markering av ulike religiøse høytider.

– Vi møter noen av de samme dilemmaene, og lurer på hva som er greit og ikke. Vi har ikke alltid tilstrekkelig kunnskap, og frykter å gjøre noe som kan oppleves respektløst, forteller hun.

Samenes historie gjør også situasjonen ekstra sensitiv.

– En ting er om noen hadde brukt min bunad og dramatisert en nordmann, bare det kunne skapt ulike følelser. Men vi må ikke glemme at for urfolk er det et historisk bakteppe som preger disse diskusjonene.

For Ringstad har det vært viktig å ikke ta slike beslutninger alene.

– Man må bruke god tid på research og oppsøke mennesker som eier historien selv for å få innspill.

Utkledning

Enkelte ting er uproblematisk. For eksempel skal barna få prøve seg på lassokasting, de skal spise reinsdyrkjøtt og lytte til joik. Andre ting har vært mer krevende å vurdere. For eksempel hvorvidt de kan spille karakteren Jelena fra Frost 2.

– Vi har tenkt at noen i personalet kan være Jelena i møte med de andre karakterene. Hun kan ta med barna inn i en samisk landsby, og la dem være med å lage bidos eller blodpannekaker.

Ringstad har forhørt seg med andre og fått tilbakemelding om at å kle seg ut som same, kan oppleves feil. 

Likevel har de landet på at de tester det i år.

– Vi har reflektert sammen i personalgruppa og tenkt at vi skal tørre å ta det et skritt lenger i år. Vi vil heller lære av våre feil, enn å ikke prøve. I etterkant vil vi se om noe kanskje ikke ble riktig, og justere oss etter det.

Uansett er de nøye på hvordan de skal spille karakteren. 

– Vi skal gå inn i en sånn rolle med respekt. Vi skal for eksempel ikke snakke med «samisk» stemme, eller si noe som kan oppleves harselerende. Det er fokuset på samspillet mellom mennesker og natur, historiene, musikken, håndverket og maten vi ønsker å ha fokus på.

Hun understreker også at å lære om samisk kultur gjennom karakterer bare er en av flere innfallsvinkler. Parallelt skal de også lære om samisk kultur på andre måter.

Ikke allmennkunnskap

Aino Linnea Danielsen opplever at mange synes det er vanskelig å vite hvordan man kan lære om samisk kultur i barnehagen. Hun er pedagogisk leder på Svaale, sørsamisk avdeling i Ysterhagan barnehage på Røros. I 2021 var hun med å skrive boka Samiske stemmer i barnehagen.

– Mange frykter å trå feil, og det viser at det ligger en kultursensitivitet og respekt for kulturen. Så merker jeg ofte at folk synes det er flaut å ikke kunne mer enn de gjør. Men samisk kultur har ikke vært prioritert i opplæringen for tidligere generasjoner. Det er dessverre ikke allmennkunnskap, selv om det helt klart burde vært det.

Hun mener man likevel må tørre å utforske temaet.

– Det finnes fallgruver, men skaden er like stor hvis man ikke gjør noe. Med en god innstilling skal det mye til for å mislykkes helt, mener Danielsen.

Hun tror mange velger enkleste utvei både fordi de er redde for å støte noen, men også på grunn av tidspress.

– Man bør bruke litt tid på lese seg opp før man går inn i dette, men man må ikke ha alle svarene klart. Hvis barna spør om noe kan man respondere med undring, og finne svaret sammen. I frykt for å gjøre noe galt holder man seg bare på overflaten og skaper en forståelse som ikke er i tråd med virkeligheten. Man må tørre å gå litt dypere enn å fargelegge det samiske flagget, sier hun. 

Finnes mange likheter

På spørsmål om hva man bør unngå å gjøre, trekker Danielsen frem tre ting: 

1. Unngå å skape en forståelse av at man er veldig ulike ved å snakke om samer som noe veldig fremmed og eksotisk. Det er spennende med kulturelle forskjeller, men det finnes også mange likheter.
2. Unngå formuleringer om samer kontra nordmenn, for da sier man indirekte at samer ikke er nordmenn.
3. Unngå også skuespill og utkledning. Det kan fort komme feil ut.

Samtidig understreker hun at det ikke finnes noe helt rett og galt.

– Alt handler om hvordan man gjør det. Hvis man formidler med respekt og anerkjennelse så trenger det ikke nødvendigvis bli galt selv om det kunne blitt det, sier hun.

Til opplegget som er planlagt i Tuften barnehage, og valget om å spille karakteren Jelena sier hun følgende:

– Det er flott at de har satt av tid og vil ha dette som tema. Så lenge de har en bevisst innstilling er sjansen stor for at det vil gå bra. Underveis i prosjektet vil de plukke opp hva ungene får med seg og hvilken forståelse de er i ferd med å få. Og så kan de justere seg underveis ved behov, sier Danielsen.

Sett av god tid

Danielsens har også fire tips til hva man bør tenke på når man lager opplegg rundt samisk kultur i barnehagen:

1. Sett av god tid. Det vanlige er å ha en samisk uke eller kanskje en måned, men jeg mener det er for lite. Skal man normalisere den samiske kulturen så trenger man tid, og gjerne jevnlige drypp gjennom hele året. Da kan man også knytte det mer til ulike årstider, og for eksempel lære om bærsanking om høsten og isfiske på vinteren.
2. Velg en aktivitet, og gjør det ordentlig. For eksempel hvis man skal lage samisk mat kan man ikke bytte ut reinsdyrkjøtt med svinekjøtt. Da er det ikke lenger samisk mat.
3. Ta stilling til hvilket området innenfor Sápmi man befinner i. Er man en barnehage i et sørsamisk område bør man fokusere i hovedsak på det. Er man i Oslo eller et annet sted utenfor Sápmi, kan man i større grad velge.
4. Belys mangfoldet: få frem at det finnes ulike språk og ulike drakter. Hovedproblemet tidligere var jo at alle hadde en oppfatning av at alle samer bor i Finnmark, har reinsdyr, joiker og går i kofter hver dag. Det bør man unngå, og det krever at den voksne vet dette og undersøker litt i forkant.

– Skal være krevende

Kristin Ringstad i Tuften barnehage tror det skal være litt krevende å stå i dilemmaene som samenes nasjonaldag, og andre lignende markeringer, gir. 

– Man skal ikke bare gjøre ting ukritisk, men reflektere og ta bevisste valg. Faren er jo at man ikke går inn i det fordi man er redd for å gjøre feil. Det krever at man setter av tid for å lære mer, sier hun. 

Men hun innrømmer at å sette av mye tid også kan kjennes uoverkommelig i en travel hverdag. Å gå i dybden på et tema, gjør at man må prioritere bort noe annet.

– Man kan ikke jobbe i dybden med alt, og man får ikke alltid frem alle nyanser. Når barna er små må man jobbe mye med et tema hvis de skal få en god forståelse av det. I år har vi valgt å bruke god tid på dette, og håper da at vi bygger kompetanse og får erfaringer som gjør at vi lettere kan gi det plass andre år også, sier Ringstad.