Elever skal få lovfestet rett til å ytre seg i alle saker som gjelder dem

– I ny opplæringslov vil vi sikre skoleelevers rett til å si sine meninger og bli lyttet til i alle saker som gjelder dem og vi vil lovfeste skolens plikt til å legge til rette for elevmedvirkning. Skolen skal oppmuntre og hjelpe elevene til å delta i skoledemokratiet, sier Elise Waagen (Ap).

Fredag legger hennes partikollega, kunnskapsminister Tonje Brenna, frem nytt forslag til ny opplæringslov. Et av punktene gjelder elevenes medvirkning og rett til å delta i skoledemokratiet.

Skal lære demokratiets spilleregler

I dag sier opplæringsloven og læreplanverket at elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. De skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. I august 2012 ble det fastsatt en bestemmelse i forskrift til opplæringsloven om tid til arbeid med elevråd og elevmedvirkning.

– Ved å gjøre det til en del av opplæringsloven får denne rettigheten er en annen rettslig status. Det er viktig fordi det handler om elevenes rett til å delta, men også om å lære dem demokratiets spilleregler tidlig. Å få dette inn i loven er egentlig på overtid, sier Waagen.

– Hva er forskjellen på forskriftsteksten og ny lovtekst?

– Den nye lovteksten er rundere og favner bredere. Den sier at elevenes rett til medvirkning gjelder i alle saker som gjelder dem.

– Du er ikke redd en så rund ordlyd kan gjøre det vanskeligere å forstå hva som faktisk omfattes av loven?

– Der kommer forskriften inn. Vi må ha en forskrift som er spesifikk på hvordan man skal få dette til i praksis.

Scorer dårlig

Waagen peker på at det skoler som lykkes godt i dette arbeidet. Hun viser også til rapporten som Elevorganisasjonen og KS har utarbeidet sammen og la frem i januar i år. Den inneholder konkrete råd til bedre elevmedvirkning og sier blant annet at elevene i større grad må få påvirke hvordan de skal jobbe med fagene og at lærerne må få opplæring i elevmedvirkning.

– Men elevmedvirkning er tydeligvis noe mange skoler sliter med. Det punktet har over tid fått dårlig score i Elevundersøkelsen. Hvorfor er det sånn tror du?

– Årsaken er nok sammensatt, men det er alvorlig at det ikke blir bedre. Vi må spre eksemplene fra skoler som jobber godt med dette. Det hjelper ikke å lovfeste en slik rettighet hvis vi ikke jobber godt med hvordan det skal gjøres i praksis, sier Waagen.

Les også:

«Elevrådet kan bli en hvilepute»

Drøye tre år har gått siden Opplæringslovutvalget ved leder Jon Christian Fløysvik Nordrum, leverte sitt forslag til ny opplæringslov til daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Utredningen var på hele 800 sider. Blant forslagene var å erstatte dagens regler om elevråd med en bestemmelse om skoledemokrati. Utvalget mente at ordningen med elevråd kan bli «en hvilepute», ved at skoler oppretter elevråd og dermed tenker at kravene til et velfungerende skoledemokrati er oppfylt.

I lovforslaget som nå foreligger er det lovfestet at alle skoler fortsatt som hovedregel ha et elevråd, men:

– Hovedregelen skal fortsatt være elevråd, men dersom elevene ønsker å organisere elevdemokratiet på andre måter, skal ikke vi voksne på Stortinget nekte dem det, presiserer Waagen.

– Du er ikke redd for at elevråd blir lagt ned fordi de nå kan organisere seg på andre måter?

– Absolutt ikke. Jeg mener vi derimot understreker at elevenes rett til å ytre seg ikke er begrenset til et elevråd.