En nasjonal prøve for Arbeiderpartiet

Regjeringa har gjort statsrådsrokkeringer, og en ny kunnskapsminister har overtatt etter Tonje Brenna. 

Den nye ministeren Kari Nessa Nordtun er mest kjent som Stavangers svært populære ordfører og som leder av Arbeiderpartiets energiutvalg. Med knepen margin mistet hun ordførerstolen i høstens valg. Nå har Støre hentet henne over fjellet og plasserer henne i en av regjeringas viktigste posisjoner: som kunnskapsminister. 

En av de første sakene Nessa Nordtun kommer til å få på bordet er en prestisjesak for Arbeiderpartiet. I Hurdalsplattformen lovet regjeringa å gjennomgå systemet for kvalitetsvurdering i skolen «med sikte på å blant annet redusere omfanget av tester og prøver». 

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og nasjonale prøver har vært omdiskutert siden starten. At regjeringen i Hurdalsplattformen lover å redusere omfanget er en seier for både lærere og elever. Når Tonje Brenna satte ned utvalget sa hun: Vi trenger å tenke nytt om hvordan vi måler kvaliteten på norske skoler og hvordan vi driver kvalitetsutvikling. I dag legger vi veldig stor vekt på det som er målbart, men ikke alt som teller i skolen kan telles.

Omfanget av tester og prøver har skapt resultatskolen, og stadig flere lærere beskriver resultatskolen som et dårlig sted å være, både for lærere og elever. Dette er en skole som ikke reduserer, men øker byrden av press og stress på dagens elever. Det så Tonje Brenna. 

Utvalg for kvalitetsutvikling i skolen ble satt ned i april i 2022, leverte sin første delrapport i januar i år og er venta å levere sine råd om endringer til regjeringen senere i høst. 

Kvalitetsvurderingssystemet er innført med en tanke om at det skal sikre at elevene lærer mer. Men i sin delinnstilling kunne ikke Kvalitetsutviklingsutvalget finne noen håndfaste tegn til at elevene lærer mer enn før prøvene ble innført. Ikke engang i lesing og regning er det synlig forbedring, selv om disse ferdighetene er prioritert særlig høyt gjennom to tiår. Dette er en åpenbar svakhet med systemet. 

I tillegg skal dette systemet gi pålitelig styringsinformasjon som skal hjelpe både lærere og lokale og sentrale myndigheter med å gjøre skolen bedre. Men delrapporten viser at prøvene ikke er gode hjelpemidler for å utvikle undervisningen. Videre har vi nettopp sett at de nasjonale prøvene heller ikke gir pålitelig informasjon. 

Vi må kunne spørre oss selv hvorfor vi tviholder på et system som ikke leverer det det lover. 

I valgkampen vi nettopp har lagt bak oss, var flere skolepolitiske temaer på dagsordenen: Skolemat, lekser og skjerm preget mange av debattene. Uten å beskylde Arbeiderpartiet for ikke å holde fellesskolens fane høyt, må jeg nok si at dette ikke er debatter om kjernen i skolens oppdrag. 

Debatten om det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet går imidlertid rett inn i denne kjernen. Etter at utvalget har levert sine råd, har Arbeiderpartiet og den nye kunnskapsministeren en gyllen anledning til å levere viktig skolepolitikk. 

Skolen har blitt et sted der barn måles og testes for målingens og testingens skyld, i dette spørsmålet er Arbeiderpartiet og Utdanningsforbundet forhåpentlig helt enige. Å gjøre noe med omfanget av tester og prøver i skolen vil være en lavthengende frukt for Arbeiderpartiet.

Utvalget peker selv på faren for at skolens brede samfunnsmandat ikke verdsettes i kvalitetsvurderingssystemet. Den uroen deler jeg med utvalget. Derfor håper jeg den nye kunnskapsministeren har mot til å endre kurs, der mer tillit til læreren og mindre til nasjonale prøver kan være overskriften.