Siden mars 2020 er over 640.000 nordmenn blitt smittet av koronaviruset. I desember viste tallene at over 10.000 av dem er ansatte i barnehage og undervisning. Etter de siste ukenes smitteøkning er de blitt langt flere.
Annonse
For noen er dessuten plagene langvarige. Ifølge Norsk Helseinformatikk utvikler én av fem covid-19-pasienter et sykdomsbilde som varer lenger enn 12 uker.
Hjerne- og luftveisplager
– Vi kaller det senfølger etter covid-19, presiserer Signe Flottorp, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Gjennom pandemien har FHI fulgt rundt 70.000 voksne deltakere, foreldre i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). 170 av disse ble smittet av koronaviruset i mars-april 2020. Ytterligere 583 personer ble smittet et drøyt halvår senere, i perioden september 2020 til januar 2021.
Ifølge FHI opplever disse en overhyppighet av hjerne- og luftveissymptomer opp til tolv måneder senere, sammenlignet med de som ikke har vært smittet. Noen rapporterte om plager som hjernetåke, dårligere hukommelse, svimmelhet, hjertebank og utmattelse. Andre om hoste og kortpustethet.
Flottorp understreker at deltakerne i studien var uvaksinerte da de ble smittet.
– Når så mange rapporterer om langvarige plager, har det vært forsvarlig at ansatte i skoler og barnehager har stått i jobb mer eller mindre ubeskyttet de siste to årene?
Signe Flottorp, forskningssjef hos FHI.Foto: Privat
– Ja, smitteforekomsten er ikke noe særlig høyere blant lærere enn i befolkningen generelt. Vi vet imidlertid ikke hvordan forekomsten har vært av senfølger etter covid-19 i særskilte yrkesgrupper, sier Flottorp.
Den britiske lærerorganisasjonen NASUWT har en egen kampanje for å øke bevisstheten om lang covid blant lærere, og for å få et fungerende sikkerhetsnett på plass for dem som ikke lenger klarer å jobbe.
– Ingen lærere som får lang covid skal måtte leve i frykt for å møte sanksjoner fra arbeidsgiver eller å miste jobben fordi de har fått denne lidelsen, sa generalsekretær i NAWUT, Patrick Roach, da de lanserte kampanjen i 2021.
FHIs forskningssjef opplyser at de har gjort egne vurderinger av om lærerne i Norge har hatt et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø i pandemien.
– Og vi mener at de har hatt det. Da vaksinene kom, kunne vi også senke skuldrene for bekymring for alvorlig akutt sykdom, som vi vet gir økt risiko for senfølger. En fersk studie fra Israel viste også at uvaksinerte som ble smittet, hadde større risiko for senfølger enn vaksinerte som hadde gjennomgått covid-19. Det er dessuten grunn til å tro at omikron-varianten vil gi færre senfølger, ettersom folk blir mindre syke.
Også hos Arbeidstilsynet mener de at arbeidssituasjonen for ansatte i skoler og barnehager i utgangspunktet har vært forsvarlig i pandemien.
– Vi kan selvsagt ikke gjøre en vurdering av om et arbeidsmiljø er forsvarlig for en hel yrkesgruppe, dette er vurderinger som må gjøres ved enkeltskoler og enkeltbarnehager, sier avdelingsdirektør Monica Seem.
I løpet av koronapandemien har de gjort 30 slike tilsyn. Ifølge Seem avdekket de brudd på smittevernreglementet i cirka 10 prosent av dem.
– Det underbygger et inntrykk av at skoler og barnehager har jobbet godt med smitteverntiltakene, og at dette er arbeidsgivere som er sitt ansvar bevisst, sier hun og legger til:
– Et forsvarlig arbeidsmiljø betyr imidlertid ikke at enhver risiko er eliminert, men at arbeidsgiver følger de rådene og tiltakene som myndighetene har bestemt, og på den måten reduserer smittefaren så mye som mulig. Det er risiko for å bli smittet overalt i samfunnet når det er en pandemi, også på arbeidsplasser.
style="margin: 0; padding: 0; font-family: Lato, Helvetica, Arial, sans-serif; font-weight: 600; font-size: 16px">Loading...
