Plikter og rettigheter i ny opplæringslov

Ny opplæringslov er i støpeskjeen. Loven er lappet på de siste tjue årene, og moderniseringen er velkommen. Barnekonvensjonen gjør det nødvendig å se på regulering av prinsippet barns beste.

Dagen før presentasjon av forslaget kom en smakebit: – I ny opplæringslov vil vi sikre skoleelevers rett til å si sine meninger og bli lyttet til i alle saker som gjelder dem og vi vil lovfeste skolens plikt til å legge til rette for elevmedvirkning, sa Elise Waagen (Ap). Barneombudet mener at slike vurderinger i for liten grad gjennomføres i dag.

Mange av de prinsippene som nå skrives inn i loven, er allerede kjente og etablerte i forskrifter og retningslinjer: Elever skal bidra i egenvurdering, læreplanen legger opp til at eleven må ta aktive valg, eksempelvis i kompetansemål om å undersøke. Det er et viktig poeng at femtenåringen selv har ansvar for valg av videregående opplæring.

Ved å løfte barnas interesser inn i loven skjerpes kravene. Det blir spennende å se hvordan myndighetene følger opp i forskrift og med rettledninger. Ligger det en viss politisk prestisje i å holde fast ved dette? Hvordan vil myndighetene sikre at denne delen av loven praktiseres? Er det her vi finner tema for seminarene og etterutdanningen i årene som kommer? Vil Statsforvalteren legge ut på en besøksrunde for å sjekke tiltakspermene på rektors kontor?

Hvilke demokratiske saker vil egne seg for medbestemmelse for barna? Og i hvor stor grad skal barnas ytringsrett sikres på individnivå? Det kan være motsetningsforhold mellom hva som er det beste for barnet og hva som er det beste for barna. I alle fall innenfor et system med begrensede ressurser.

Vi må heller ikke glemme at fellesskolen bygger på et prinsipp om at barn fra alle samfunnslag møtes og at ulikhetene gir en ekstra kvalitet til undervisningen. Alle barn må oppleve seg inkludert og viktige. Da er det også lettere å ytre seg og delta i elevdemokratiet. Kloke pedagogiske avgjørelser må ligge til grunn.

Elevens rett til medvirkning

Politikerne som la fram lovforslaget, valgte å fokusere på elevens rett til medvirkning. Lovavsnitt 13.2 tar for seg elevens plikt. Departementet foreslår at regelen om at elevene skal delta aktivt i opplæringa, blir videreført i ny opplæringslov. Departementet mener det er viktig at elevene deltar aktivt i opplæringa. En elev som ikke deltar aktivt i undervisningen og heller ikke gjør sitt beste bryter altså opplæringsloven! Hvordan har slike lovbrudd blitt håndtert de siste tjue årene?

Jeg mener dette i høy grad har vært en hvilende del av loven, i en tid hvor rettighetssamfunnet har dreiet skolen i retning av lærerens ansvar for å tilrettelegge og motivere. Begrepet læringstrykk er lagt dødt, mens elevtrivsel løftes fram.

Les også: Elever skal få lovfestet rett til å ytre seg i alle saker som gjelder dem

Slett ikke alt fagstoff vil framstå som spennende for absolutt alle elever. Noe er rett og slett dritkjedelig. Det kan være utrivelig å utfordres til nye aktiviteter og ferdigheter. Men loven sier altså at eleven plikter å stå på! Selvsagt er det unntak for elever med særskilte behov og vedtak om spesialundervisning. For den store hopen av elever forventes det at de leverer varene.

Hva slags sanksjoner har man når elevene bryter aktivitetsplikten sin? Det er opp til skoleeier selv å lage ordensregler for dette. Hvorfor må dette være et tema for lokal selvråderett? Unnasluntring må vel være det samme på Sotra som i Svolvær? Utdanningsdirektoratet etterlyser skoleeiere som vil være med på forsøk om å droppe karakter i orden og oppførsel. Når får vi se forsøk om mer tydelige konsekvenser for unnasluntrere?

Elever trekker krenkekortet

Lærere landet rundt fortviler over elever som alt for lett trekker krenkekortet for å få det som de vil. Å bli stilt krav til oppleves så krevende og kanskje uvant av en del barn at de setter i gang et spetakkel med trusler, vold og trakassering for å overstyre læreren. –Igjen noen barn vet vi har særskilte utfordringer, dette handler ikke om dem!

Alt skal være gøy hele tiden, konsentrasjonsspennet er kort. Lærere opplever også en holdning fra foreldre om å «be fri» fra aktiviteter, komme med unnskyldninger for hvorfor akkurat deres barn ikke skal delta og bidra slik læreren vil. Lærere strekker seg stadig lenger for å komme alle disse behovene i møte, det skal oppleves trygt og godt å være på skolen. Ellers frykter læreren for sitt eget arbeidsforhold.

Vi lever i en tid hvor kommunene seriøst vurderer å la frivillige bidra ved spisesituasjoner for en stadig voksende andel bosatte på sykehjem. De profesjonelle hendene strekker ikke til for offentlige tjenester. Skolen er også en del av offentlig velferd som kan ses på som et knapphetsgode. Det er ikke urimelig å forvente at alle elever gjør sitt beste, og at kravene skjerpes med økende alder. I en ideell verden kunne kanskje skolen møtt alle barns absolutte behov til enhver tid. Virkeligheten er en annen.

Foreldrene må også gjøre sitt beste! Leggetider, kosthold og spisevaner, dessuten ikke minst regulering av barnas misbruk av sosiale medier fosser inn som oppgaver det offentlige må løse på vegne av foreldre.

Studentopprørets generasjon er i ferd med å pensjonere seg fra sentrale posisjoner landet rundt. Nå er det mine jevnaldrende, født rundt 1968, som fyller stillingene. Barnebarna er på vei ut av skolen og inn i foreldrerollen, mens oldebarna til 68-erne fyller klasserommene. Verdiliberal idealisme preger tidsånden. Må vi lufte ut den siste eimen av hippietiden?

Arbeiderpartiet feirer introduksjon av ny opplæringslov ved å løfte fram hvordan de moderniserer loven med vekt på barnas ytringsrett. Ok, dette skal vi få til. Som lærer savner jeg støtte fra politikerne når det gjelder å fremme skolen som autoritet og myndighet. Hva om kunnskapsminister Tonje Brenna hadde lagt vekt på elevens plikt til å delta i opplæringen da hun la fram lovforslaget?

Kaoset i grunnskolen må opphøre

Den grad av kaos som råder i grunnskolen og vi i lærerkretser opplever daglig må opphøre. Vi erfarer nå at dette er et tema som politikere litt motvillig er i ferd med å ta tak i. Debatten om vold, trusler og trakassering mot personalet er i ferd med å våkne. En paragraf i opplæringsloven som sier at elevene skal være greie med de ansatte og at elevene må respektere at de er en del av et større fellesskap, et skolesamfunn, hadde vært kjærkommen.

Prosjektet med en bred offentlig fellesskole er viktig for venstresiden. Samfunnsmessig har det også en del fortrinn. Private aktører står klare for å åpne tilbud til de som ikke finner seg til rette i en kaotisk fellesskole.

Fra lærersiden er det et hjertesukk at stadig mer av kursingen og planleggingstiden dreier seg om å gjøre oss i stand til å overta foreldrenes oppdragelsesansvar. Planleggingstiden bør gå til å dekke lærernes behov for best mulig undervisning og læring. Da må også sentrale politikere legge til rette med rammer og retningslinjer slik at vi får gjort vår jobb.

Elevene har det ikke bra på skolen om ikke lærerne har det bra på jobb.