Arbeiderpartiet vil lovfeste retten til fysiske lærebøker

I Arbeiderpartiets forslag til program ligger det en rekke punkter som skal bidra til bedre kontroll med den digitale hverdagen i skolen. 

I grunnskolen skal elever få lovfestet rett til fysiske lærebøker slik at lærernes metodefrihet blir ivaretatt.

– Arbeiderpartiet lover å lovfeste retten til fysiske skolebøker. Hvorfor det?

– Vi er sterkt kritiske til den digitaliseringen av skolen som har pågått. Det legger vi ikke skjul på. For digitaliseringen har åpenbart gått på bekostning av lærerbøker på papir. Og når lærere ikke har en reell mulighet til å velge læremiddel, da har de ikke reell metodefrihet. Ta for eksempel en situasjon der elever skal lese lengre tekster. Da vet vi fra forskning at fysiske lærebøker er best egnet, sier hun.

– Men det har også vært et mål for regjeringen at alle elever skal få digitale ferdigheter?

– Norge ligger på topp i OECD målt i antall digitale enheter per barn. Men samtidig som vi ligger i verdensklasse på digitalisering, scorer vi dårlig på digitale ferdigheter. I den internasjonale undersøkelsen som kartlegger elevers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning, gjorde Norge det ikke spesielt bra, sier Waagen.

– Har svingt for mye 

Hun viser til undersøkelsen; International Computer and Information Literacy Study (ICILS). Resultatene fra 2023 viser blant annet at i digital kompetanse er det 40 prosent av elevene på 9. trinn som presterer på det laveste nivået.

– Vi gjør det heller ikke spesielt godt på den internasjonale undersøkelsen i lesing, PIRLS. Og det er kritisk fordi leseferdigheter har betydning i alle fag. Det er bakgrunnen for at jeg mener vi har gått for langt, og endt i en grøft vi må komme oss ut av, sier hun. 

Waagen mener at det ikke skal være sånn at skolen sier at nå har vi kjøpt inn digitale enheter, så nå trenger vi ikke bruke penger på norskbøker eller naturfagsbøker. 

– Derfor har vi tatt dette med i programmet vårt, sier hun og siterer statsminister Jonas Gahr Støre : «Skolen skal både være digital og med lærebøker, men det har svingt for mye i retning av at lærebøkene har gått ut og skjermene har kommet inn. Vi trenger bedre balanse»

– Må tøyles

– Dere har flere punkter i forslaget til program som omhandler det å ivareta barns personvern og beskytte dem fra påvirkning fra de store tech–selskapene. I hvilken grad har dere påvirkning på dem?

– Jeg mener tech–selskapene har fått for stor makt i livene våre generelt. Og for barn og unge gjelder det ikke bare i skoletiden, men også på fritiden. For tech–selskapene er det «big business» å få tilgang til barn og unge og til teknologien de bruker i skolen. Derfor er det vår oppgave å passe på at barns personvern blir ivaretatt.

Waagen ser det som viktig å være kritisk til hvordan teknologien er innrettet og tas i bruk.

– Vi skal hegne om skolen. Da må vi stille krav til hva som slippes inn. Dette har gått for fort og over stokk og stein. Jeg mener også at mange kommuner har forsømt seg. De har ikke sikret at personvernet er ivaretatt eller kontrollert godt nok hva barn får tilgang til.

Begrense makt

Dette er et tema hun brenner for og som hun vil ta opp fra talerstolen på landsmøtet.

– Vi vet at barn, langt ned i alder, får utlevert digitale enheter som mangler filter for å stenge ute skadelig innhold. Og en ting er å sikre de enhetene man har hjemme. Noe annet er det når enhetene er styrt fra IT–avdelingen i en kommune og det ikke er tatt tilstrekkelig med forhåndsregler der. Vi kommer til å være et gjennomdigitalisert samfunn også i framtiden. Men når det kommer til barn og unge, så må dette feltet også styres og skolen må styres på andre premisser enn tech–gigantenes.

– Dette er børsnoterte multinasjonale selskaper. Har du tro på at Norge kan klare å innføre reguleringer på dette feltet?

– Vi styrer hva det offentlige kjøper inn, gjennom kommunale innkjøpsprosesser, så her har vi mulighet til å påvirke. Jeg tror også at vi nasjonalt kan gi bedre veiledning til lokale innkjøpere. For innkjøpsmakten ligger der. Dessuten er det ikke bare i Norge at vi er opptatt av disse spørsmålene. Dette jobbes det med både internasjonalt og i EU. Derfor har jeg tro på at en felles front vil kunne bidra til å sette en ny standard, sier Waagen.

Lover å endre nasjonale prøver

– Dere har fått en sluttrapport fra kvalitetsutviklingsutvalget, ledet av professor Tine Prøitz. De slår fast at dagens vurderingssystem er for omfattende. Hva vil dere gjøre?

– At trykket på vurdering er stort, det er det ingen tvil om og det er mange lag. Vi må se på hva som bestilles nasjonalt opp mot hva kommuner og fylkeskommuner bestiller av testing og måling på egen kjøl. Det vi allerede har vært tydelige på, er at de nasjonale prøvene skal ha et læringsstøttende formål og at vi skal vekk fra det doble formålet der prøvene også skal gi styringsinformasjon. Det er et viktig gjennomslag for Utdanningsforbundet, sier Waagen.

Hun legger til at det skal lages en nasjonal prøvebank, der det blir viktig å sørge for god kvalitet. Og kartleggingsprøven i 1. klasse skal vekk i tråd med Prøitz–utvalgets forslag. Dessuten lover Waagen at Arbeiderpartiet vil følge opp funnene i evalueringen av seksårsreformen.

– Noe av det vi er i gang med er å endre Elevmiljøundersøkelsen, slik Prøitz–utvalget foreslo. Det gikk vi i gang med i forbindelse med stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Bakgrunnen er at tallet på elever som rapporterer om mobbing øker og noen rapporterer om at de blir mobbet av læreren sin. Det må vi ta på alvor. For hvordan vi får informasjonen og hvordan spørsmålene stilles er viktig for å fange opp, sier hun.

Skal se på skolens rolle i å danne og utdanne

– Regjeringen har satt ned enda et utvalg, som skal se på «Fremtidens skole». Hvorfor?

– Det er et spennende og riktig utvalg, fordi det er noen tegn i tiden som gjør at vi må ta for oss skolen i et mer overordnet perspektiv. Vi må blant annet se på sammenhengen mellom læringsresultater og trivsel. Det viktigste med den norske felllesskolen er at den både skal danne og utdanne. Og det jeg er helt sikker på, er at danning blir minst like viktig framover.

Hun er også opptatt av at barn må skjermes mot skadelig påvirkning.

– Vi har nå fått kunstig intelligens og chat–bot’er er blitt en del av hverdagen. Skal vi lære barn og unge. å mestre dette og samtidig sørge for at de får en trygg og god barndom, da står skolen helt sentralt. Den skal bidra til å ruste barn og unge mot forsøk på skadelig påvirkning fra blant annet radikale krefter. Skolen skal også bidra til sosial utjevning. Og dersom vi fortsatt skal sikre stor oppslutning om fellesskolen og sikre at den tilføres tilstrekkelig med ressurser, da må vi skape bred enighet om hvordan en god skole bør se ut.

– Derfor er utvalget bredt sammensatt, og skal bidra til å utvikle fellesskolen for fremtiden.