Arbeiderpartiet vil ha heldagsskole for de yngste

Denne helgen samles Arbeiderpartiet til landsmøte i Folkets hus i Oslo. Der skal de meisle ut ny politikk. Et av punktene kan det se ut som de har funnet i et gammelt SV-program. For nå vil Arbeiderpartiet ha heldagsskole for de yngste elevene. 

I utkastet til nytt partiprogram kaller de det en skolereform. 

I forslaget står det: 

«Heldagsskolen skal ikke innebære flere undervisningstimer, men være et helhetlig tilbud hvor skole og SFO-kjernetiden i større grad knyttes sammen, og tilpasses barnas behov for både læring, lek og gode måltidsstunder gjennom skoledagen.»

Stortingsrepresentant Elise Waagen mener det er viktig å tenke sammenheng mellom skole og skolefritdsordningen (SFO).

– Regjeringen har bevilget penger til innføring av 12 timer gratis SFO for første, andre og tredjeklasse. Fordi vi bruker så store summer av fellesskapets midler på dette, så er jeg glad for at det har gitt gode resultater. Mange flere barn er nå i SFO. Min hjemby, Sarpsborg, er ett eksempel, sier Waagen. 

Om organiseringen av heldagstilbudet sier hun:

– Vi vil at de yngste skal få mer sammenhengende og varierte dager, med mer lek og flere pauser. Vi vil også ha på plass et skolemåltid, som allerede tilbys i noen kommuner. Organiseringen av og innholdet i tilbudet skal vi finne sammen med lærerne og deres organisasjoner.

Bekymret for rekruttering

Et annet forslag fra i høst, har imidlertid ikke funnet veien inn i programutkastet. 

I oktober uttalte Aps kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at hun vil vurdere niårig grunnskole. Men det blir neppe ny Ap-politikk, sier Elise Waagen. 

– Men når det er sagt, mener jeg det er viktig at vi er kritiske til timetallet i skolen. Det er et tankekors at timetallet har økt mye de  siste tiårene, uten at vi har sett tilsvarende økning i læringsresultatene.

Hun ønsker en gjennomgang av hele utdanningsløpet, der timetall, oppbygning og fordeling av fag, tid til lek, fysisk aktivitet og trivsel vurderes, for å sikre best mulig ressursbruk, trivsel og læring.

– Hvordan skal dere sikre bemanning i heldagsskolen når det allerede er vanskelig å skaffe nok lærere?

– Det er den største bekymringen vi har. Uten nok kvalifiserte lærere, forringes kvaliteten i skolen. Derfor slår vi ring om lærernormen. Andre partier står ikke like stødig bak den lenger. De har valgt litt ulne formuleringer om at man skal vurdere den eller se på innretningen. Lærernormen er, slik den praktiseres i dag, en minstenorm. Det er den som sikrer at ungene har en viss tilgang på lærere, sier Waagen.

Hun legger til at i en ideell verden så skulle regjeringen gjerne bidratt til å styrke normen ytterligere. Men enn så lenge går Arbeiderpartiet går inn for å beholde dagens lærernorm på skolenivå.

– Skolenes landsforbund og Lektorlaget foreslår å gjeninnføre klassedelingstallet. Hva mener Arbeiderpartiet om det forslaget?

– Vi er på linje med Utdanningsforbundet og vil beholde dagens lærernorm. Og så kan det være behov for en ytterligere styrking. Men det henger tett sammen med kommuneøkonomi. Mange har det trangt økonomisk. Da er vårt svar at vi vil jobbe for å styrke kommuneøkonomien. 

– På barnehagefeltet var det tidligere måltall for antall barnehagelærere. Det har Arbeiderpartiet, i likhet med andre partier, tatt ut av programmet. Hvorfor det?

– Normen refererer til dagens norm i dagens lov. Vårt mål er å beholde den slik den er, sier Waagen.

De siste tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at 300 norske skoler bryter lærernormen. I noen tilfeller har Statsforvalteren pålagt kommunene å rette opp forholdet, men utover det får det ingen konsekvenser. 

– Konsekvensene av å bryte loven burde kanskje vært diskutert. Men jeg ser det som enda viktigere å sikre at kommunene har økonomi til å oppfylle normen. Det å gi skolene en større rapporteringsbyrde og innføre straff, det tror jeg kan virke kontraproduktivt, sier Waagen.

Hun lover dessuten at Arbeiderpartiet vil bidra til å øke rekrutteringen til lærerutdanningene.

Åpner for andre opptakskrav

– Det er et ambisiøst mål, når vi har sett de siste søkertallene. Men vi har nå lagt opp en lærerrekrutteringsstrategi sammen med partene, der blant annet Utdanningsforbundet er med.  Rekruttering må ses i sammenheng med hvordan skolehverdagen fortoner seg. Lærere må få tid til å være lærere, de må kunne bruke tiden sin på å undervise og ikke alt mulig annet, sier hun.

Arbeiderpartiet er tydelige på at de ønsker å beholde en femårig mastergradsutdanning for lærere. Men Waagen understreker at de vil se på om dagens lærerutdanning kan forbedres. 

– Søkertallene gjør at vi blir tvunget til å finne ut om måten vi har innrettet lærerutdanningene på er slik den bør være.  Vi har oppfordret utdanningsinstitusjonene til å sette i gang forsøk med nye sammensetninger og organisering av lærerutdanningene. For det lærerstudentene etterspør, er mer praksis, bedre kvalitet på praksisopplæringen og tettere oppfølging og veiledning i praksisperioder.

Og selv om Ap vil beholde kravene for å komme inn på lærerutdanningene, åpner de nå også for at utdanningsinstitusjonene kan innføre alternative opptaksordninger av minst like høy kvalitet. 

På spørsmål om Arbeiderpartiet har diskutert konkrete alternativer som intervju eller motivasjonsbrev, sier Wagen:

- Ja, vi har diskutert flere løsninger i forbindelse med nytt opptakssystem. Intervju til lærerutdanningene har de i flere andre land, men det er dyrt og vil medføre merarbeid for institusjonene. Men det er åpnet for det i lovverket, så det må utdanningsinstitusjonene gjerne prøve ut. Motivasjonsbrev har jeg liten tro på, siden det bare vil hjelpe de mest ressurssterke søkerne. Men vi må tørre å tenke nytt for å sikre nok kvalifiserte lærere, jeg håper på mange gode faglige innspill her. Det beste er om utdanningsinstitusjonene gjør forsøk som de kan forske på i ettertid, heller enn at vi som politikere skal tre fikse løsninger nedover hodene på fagmiljøene.

 Waagen er dessuten opptatt av at lærere må få oppleve å strekke til og at de har et lag rundt seg, slik at de har flere å spille på dersom elever trenger ekstra oppfølging.

– Lærere må også få mulighet til kompetanseutvikling og til alternative karriereveier i skolen. Vi mener alt dette til sammen må til dersom vi skal klare å øke lærerrekrutteringen. Her er det ingen kvikkfiks. 

– I 2022 avviklet Arbeiderpartiet lærerspesialistordningen. Den gangen lovet dere å komme tilbake med et alternativ. Hvorfor har dere ikke gjort det?

– I programmet vi skal vedta til helgen, kommer vi ikke med et ferdig forslag. En av svakhetene med lærerspesialistordningen, var nettopp at den ikke var forankret hos partene. Det var flere elementer ved lærerspesialistordningen som Utdanningsforbundet reagerte på, blant annet avlønningen. Når vi nå skal lage nye alternative karriereveier for lærere, må vi sette oss sammen med organisasjonene og se på hvordan vi best kan innrette en ny ordning. Og det skal ikke være en blåkopi av den ordningen vi hadde, sier Waagen.