Skolen blåses opp som en Stratos

Cecilie Pérez kommenterte nylig en politisk styrt utvikling av skolen i perspektiv av årets nyord, krympflasjon. Skole som tjeneste er for komplekst sammensatt til enkel måling og veiing. Samtidig er det lett å følge hovedpoenget i innlegget til Pérez. Hovedingrediensen i skolen er kompetente lærere. Undervisningskompetanse bygger på noen lovkrav.

Krympflasjonen handler om at lærer kan erstattes med, om ikke luft, så i alle fall noe annet enn lærer. Der sjokoladeprodusenten skryter av å tilsette luft for å skape et bedre produkt, er arbeidsgiverrepresentanten KS åpen for at personell uten pedagogikk og faglig innsikt skal få bedrive undervisning. Ja, man kan si at pakken inneholder mindre av lovet innhold.

Reformenes tid

Rent mel i posen vil jeg ikke si at de sentrale myndighetene heller har. Vi kan følge utviklingen de siste tretti årene gjennom grunnskolens informasjonssystem. Jeg vil her begrense meg til å se på småskoletrinnet. Der har det vært størst endring. I dag er det også et sterkt søkelys på tidlig innsats.

Høsten 1992 gikk ca. 152.000 elever i daværende 1.-3. trinn. På den tiden lå andelen ufaglærte i undervisningsstilling på 4,2 prosent. Historisk befinner vi oss før den statlige desentraliseringsstrategien satte inn. Elevtallet økte jevnt og trutt, slik at det var 10.000 flere sjuåringer som startet på skolen i 1997. Dette året er svært viktig i skolehistorien, seksårsreformen medførte at også 61.600 seksåringer skulle leke seg inn i skolen.

Med denne voldsomme økningen av elevtallet ble det også behov for flere lærere, over 6000 nye årsverk måtte til. Årstimetallet til 1.-4. trinn økte med 35 prosent i forhold til 1.-3. trinn året før. Vi gikk nå inn i en tid med økende lærermangel i småskolen. Andelen ufaglærte ble liggende rundt 6-7 prosent fram mot høsten 2002, hvor hele 245 933 elever ble registrert i 1.-4. trinn.

Grep for å tette hullene

Året 2002 ble et nytt interessant vendepunkt. Daværende utdanningsminister Trond Giske (Ap) tok grepet eldre lærere vil huske som skolepakke 2. Lærerne innrømmer å undervise én time mer per uke mot en lønnsøkning. Resultatet lot seg ikke vente på seg, andelen ufaglærte gikk ned og holdt seg på rundt 2-3 prosent fram til skoleåret 2008-09.

I 2003 falt regelen om klassedelingstallet. Dette var etter SVs forslag, og regjeringen skulle gjennom skoletilsynet passe på at opphevingen ikke brukes som sparetiltak. Nok en omfattende desentralisering skjedde året etter da forhandlingsansvaret for lærerne brått og lite forberedt ble overført fra staten til kommunene, som begynte å kalle seg skoleeier.

Volumet pumpes opp

Tilbake til poenget med dette innlegget, elevtallet sank i årene fram mot 2010, og staten ordnet det slik at lærerne underviser mer. Tross dette blir andelen ufaglærte på småskoletrinnet liggende rundt 4 prosent. Hvorfor oppnår man ikke full lærerdekning for de minste barna? Staten vet ikke å være beskjeden. Det kommer stadig nye krav om flere undervisningstimer til de minste, og noen til de eldre barneskoleelevene. I 2013 er det ca. 4400 flere småskolebarn enn året seksårsreformen inntraff. Nær en million flere årstimer undervises.

Vi må hele tiden huske at tallene er hentet fra GSI, altså slik rektorene rapporterer at de har planlagt skoleåret. Vi skolefolk vet at underveis skjer det begivenheter som gjør at man må finne vikarer. Med vedtaket i 2016 om økt lærertetthet i småskolen økte andelen ufaglærte til over 5 prosent, der andelen har blitt liggende fram mot nåtiden. Den nyeste oppdateringen av GSI viser at 5,7 prosent av årstimene i småskolen blir undervist av ufaglærte, til tross for at elevtallet har sunket med 14.000 de siste fem årene! Dette skoleåret er det planlagt over 800.000 årstimer undervisning med lærere som ikke kvalifiserer for fast tilsetting for de yngste elevene. Hvor er den tidlige innsatsen?

Nesten et kinderegg

I disse dager fordyper vi oss i evalueringen av seksårsreformen. Det tok 25 år før politikerne var tilstrekkelig distansert fra denne reformen til at de lot forskerne gå i dybden. Kort fortalt: Barna fikk ikke sjokoladen som var lovet. Opprinnelig var det en maksimal gruppestørrelse på 18 barn, men det tydelige kravet til bemanningen smeltet vekk.

Overraskelsen kom fra ivrige politikerne som har gitt de yngste elevene tilsvarende to år mer skolegang. Forsker Elise Farstad Djupedal sier «hun har funnet et skoleår som vi ikke har snakket om». Det kommer i tillegg til overgangen til tiårig grunnskole.

Utfordringen er hvordan flere regjeringer opp gjennom tre tiår ikke ser ut til å klare å gjøre seg seriøse ovenfor kommunene. Mer frihet gis med den ene hånden, mens det kommer krav og pålegg fra den andre. Den økte aktiviteten krever 10.000 flere årsverk til å undervise nå enn i 1992.

Strid og konflikt

Striden om lærernes arbeidstid må ses i lys av kommunenes opplevelse av økte utgifter til skole. Ved å gi rektor mer styringsrett og svekke de sentrale avtalene for undervisningsplikt kunne man «effektivisere» lærernes arbeidsdag. Slik tenkte nok KS i 2013, ved inngangen til arbeidstidsforhandlingene. Nå gjentar KS og regjeringen en variant av dette forsøket på å økonomisere. Frikommuner og forsøk på innovasjon i tjenestene sjøsettes av regjeringen Støre.

Nyttårstalen til Erna Solberg ved inngangen til 2014 viet skole oppmerksomhet. Drømmelæreren, sa statsministeren og mente at regjeringens figur skulle redde skolen. Mange av oss helt vanlige lærere fnyste og lurte på hvorfor Solberg ikke gav alle barn rett til en utdannet lærer. Et solid lønnsløft kunne lokket flere til klasserommet.

Økonomi

Småskolen har blitt en mye dyrere tjeneste. Ikke bare skulle skolene holde tritt med en generell lønnsutvikling i perioden. Kommunene fikk lesset på stadig flere kostbare krav. Det er en freidig påstand, men en periode finansierte barneskolelærerne sin egen lønnsutvikling ved at klassene fikk stadig flere elever.

Undervisning kjennetegnes som menneskenære tjenester, de er arbeidsintensive. I slike bransjer må vi forstå at velferden blir relativt mer kostbar, slik også økonomen Kalle Moene oppsummerer. Teorien om kostnadssjuken sier ganske enkelt at i vår tid, hvor det å lage møbler, traktorer og annen produksjon kjennetegnet av automatisering og utflagging, blir produktene relativt billigere. Da framstår undervisningstjenester som relativt dyrere. Opplever vi en uvilje mot å ta kostnaden for god undervisning?

Når en skal veie innsatsfaktorene til skole, betyr lønnskostnadene mye. Dette må vi se i sammenheng med at kommunene i budsjettarbeidet forholder seg til en deflator fra statsbudsjettet. Lønnsandelen til denne deflatoren har de siste årene ligget på 60 prosent. Det er nok få rektorer som har et driftsbudsjett på 40 prosent. At lærerlønna strypes er med på å gjøre at skolebudsjettene holder i trange tider. 800.000 timer som kan betales med lavere lønn til ukvalifiserte hjelper kanskje litt også?

Sett i lys av alle pålegg gjennom de drøyt siste tretti årene, kan man lure på hvordan kommunene har hatt anledning til å holde tritt med utgiftsveksten. Et nytt eksempel er underfinansiering av lærebøker og læremidler. For oss som arbeider i skolen gir svaret seg, vi har vært vitne til en utarming.

Ta grep med ny opplæringslov

Med den dalende interessen for å utdanne seg til småskolelærer og det faktum at andelen ufaglærte stadig stiger tross synkende elevtall, må det lyse rødt hos kunnskapsminister Tonje Brenna.

Det blir interessant å se hvordan ny opplæringslov kan sikre elevene tilgang til lærere. Forslaget om å gjøre skoleeier ansvarlig ved å innføre et dispensasjonssystem, bør absolutt vurderes. Da vil statsforvalteren og departementet bli involvert i krisa. En annen vri er å gjøre som i Danmark, redusere undervisningstiden for elevene.

Tre tiår med sammenhengende, daglig lærermangel viser at grep på tas. Skolen er porøs!

På tide med ny oppskrift

Gi meg heller en Troika med marsipan, nougat og bringebærgelé, dyppet i mørk sjokolade. Det er en sjokolade som passer dagens intensjon med skolen. Rik og spennende konfekt som produsenten beskriver som den ultimate nytelsen.

Skal man satse på eleven, må man satse på læreren!