Åpent brev til Utdanningsdirektoratet fra fremmedspråklærere ved
videregående skoler
Den nye skriftlige
eksamensformen i fremmedspråk har mange kvaliteter. Elevene får vist språkkompetanse
på ulike måter. Derfor er det synd at eksamensformen blir ødelagt av alle
hjelpemidlene elevene kan bruke.
Det er bra at problemet
med oversettelsesfunksjonen i Word eller andre skriveprogram nå sies å være
løst, ved at kandidatene skal bruke et program som hindrer bruk av slik
funksjonalitet. Det gjenstår imidlertid én utfordring: Alle de andre hjelpemidlene.
Vi mener den nye eksamensformen i Fagfornyelsen legger
for stor vekt på å måle det å søke kunnskap, ved hjelp av alt for mange
hjelpemidler, som tekster, lærebok, grammatikkbøker og egne notater. Den forhåndsinnlærte
kunnskapen har også en verdi, som kunnskap for kunnskapens egen skyld. Slik
kunnskap får man i mindre grad målt når eksamenskandidaten blir plassert ved et
koldtbord av hjelpemidler. Det vi da måler, er noe annet enn virkelig kommunikativ
kompetanse i språket, i forhold til det nivået de skal måles etter.
På nivå 1,
men også på nivå 2, kan oppgavene bli for vanskelige, for å unngå at elevene
skriver for mye av deler av medbrakte tekster. Da får ikke kandidatene vist i
hvilken grad de får til å bruke språket fritt, på det nivået de måles. Kandidatene
får ikke vist hva de har lært i klasserommet, av språkbruk knyttet til nivå A2
i den europeiske referanserammen, for eksempel, når oppgavene tilpasses til at
de kan bruke mange hjelpemidler.
Eksamen i
språk skal måle språkkunnskaper, ikke kreativ avskrift av tekster.
Men er det i
det hele tatt et problem, dette å kunne bruke bøker, tekster, grammatikk og
egne notater på eksamen? Ja, det er faktisk det. Vi blir som sensorer
for ofte nødt til å stille oss selv det ubehagelige spørsmålet: Hvor mye av besvarelsen
er avskrift av andres arbeid, avskrift fra tekster i læreboka eller andre
kilder, kilder eleven har skaffet seg basert på en antagelse om hvilke emner
det kan bli aktuelt å skrive om? Man trenger ikke, som elev, være rakettforsker
for å gjette hvilke temaer det kan bli snakk om på eksamen, og da kan man jo ta
med seg en del aktuelle tekster, som utskrift.
Når alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra
internett, oversettelsesprogrammer og oversettelsesfunksjonalitet, er ikke avskrift
nødvendigvis juks lenger, men mye avskrift gjør det vanskelig å bedømme elevens
faktiske kompetanse i faget. Hva gjør vi da, som sensorer, når vi ikke kan dokumentere
at en stor del av den produserte teksten er avskrift, selv om vi skjønner at den
er det? Hva gjør vi, når vi skal sette karakter på tekster som synes å være
skrevet av en morsmålsbruker, også på nivå 1? Vi kan jo ikke bare la være å sette
gode karakterer på det som i seg selv, som besvarelse, viser høy måloppnåelse.
Det er en fallitterklæring for vurderingsarbeidet, når
vi som sensorer for ofte skjønner at noen skriver altfor mye av andres tekster,
uten at vi kan bevise det. Det demotiverer, fordi vi da ufrivillig bidrar til
et urettferdig inntak på studier, der noen kommer inn på bekostning av dem som
sliter seg fram til karakterene.
For mange hjelpemidler på eksamen er til
hinder for læring i faget
Bruken av de mange hjelpemidlene får også en annen
uheldig konsekvens. Mange elever mister en del av motivasjonen for å lære seg det
ordforrådet og de språklige redskapene de trenger for å kommunisere. De kan jo
bare slå opp i ordbøker, grammatikk og tekster om emner det spørres om i
oppgavene når de har eksamen.
Selvsagt er dette en dårlig læringsstrategi, men
da må ikke vi som skole støtte opp om dette, ved å tillate såpass mange
hjelpemidler under eksamen. Det er alvorlig. Det kan virke som de som bestemmer
hvordan eksamen i fremmedspråk skal se ut, ikke tenker at dette er noe praktisk
og pedagogisk problem av betydning. For oss som har lang undervisningserfaring,
er dette nokså opplagt.
Det er ikke for seint å snu: La elevene få
vise hva de kan, uten andre hjelpemidler enn Ordnett!
2022 var forhåpentligvis det siste pandemiåret uten
eksamen. Vi mener det er et udiskutabelt gode, at elevene blir prøvd på det de
kan av andre fagpersoner enn faglæreren. Eksamen er en utenfra-vurdering og en
tilleggsvurdering av elevens kompetanse, som gjør det mer sannsynlig at eleven kommer
ut med riktige karakterer på vitnemålet. Den er også en svært relevant trening
til senere studier, som i større grad vurderes med eksamen. Eksamen må med
andre ord beholdes av hensyn til rettferdighet i bedømmelsen av elevenes
måloppnåelse og med tanke på den studieforberedende læringen.
Siden den nye eksamensformen på fremmedspråk ikke ble satt
ut i livet for vanlige elever i fjor vår, har Udir enda tid til å tenke seg om.
Ut fra våre erfaringer som fremmedspråklærere ber vi om at dette ene punktet i
en ellers forbedret eksamensform for fremmedspråk blir endret, punktet om
hjelpemidler. La elevene heller få ta eksamen uten andre hjelpemidler enn Ordnett!
Dersom det ikke lar seg gjøre å la elevene skrive på datamaskiner
som er låst til kun å fungere som skriveredskap, uten oversettelsesfunksjon
eller mulighet for å kommunisere eller bruke nedlastede tekster, ber vi om at
eksamen gjøres med penn og papir (selvfølgelig med unntak for elever med
dysleksi eller andre skriveutfordringer). En måte å gjøre dette på, er den
ikke-digitale måten det tyske Goethe-instituttet gjennomfører sine
språkeksamener på, eksamener som er knyttet tett opp til de europeiske
referanserammene for språkferdigheter. De samme gode oppgavene som er tenkt
gitt digitalt, i oppsettet fra UDIR, kan også gis på papir. I utgangspunktet
tar vi imidlertid for gitt at det blir mulig å gjennomføre eksamen (og
tentamen) digitalt, der PCen i skrivesituasjonen er låst til kun å være et
skriveredskap.
Ved å ta bort det meste av hjelpemidlene sikrer vi at
elevene er motivert til å lære mer gjennom den tida de har fremmedspråk, og vi
får satt mer rettferdige karakterer. Fremmedspråkene får også økt status som
kunnskaps- og ferdighetsfag, noe som er nødvendig i en globalisert verden, ikke
minst i et lite språkområde som det norske/skandinaviske. At vi også utdanner
mennesker til å tenke selv, mer enn å skrive av brokker av andres kunnskap, må
jo også være bra, sett ut fra Fagfornyelsens vektlegging av den utforskende og
kritiske eleven.
Med hilsen og forventning om et imøtekommende svar fra
Udir, fra fremmedspråklærere ved videregående skoler:
- Audun Torsteinsen
- Trond Espen H.
Hansen
- Maria Berg Jørgensen
- Sissel Arnette Skoglund
- Maria Isabell Pizarro Diaz
- Fabienne Renda
- Roberto O. Yucaza Diaz
- Veronica Terjesen
- Karina Nilsen
- Gudrun Giske
- Bella Crespin
- Camilla
Lambine-Christensen
- Elisabeth Kjelstrup
- Ingrid Dammen
Vindenes
- Giuseppe Zonno
- Marit Glad
Solstrand
- Isabel Cardona
Kristiansen
- Marianne Øvervatn
Dalfest
- Marit Berg Larsen
- Morten Steiner
- Jens B. Kyed
- Siv Furunes
- Jo Helge Ansnes
Schei
- Marte Lovise Aune
- Maria Eigenbrodt
- Rafael Monge
- Marte Bjørkmann
- Anna Åsa Laurén-Kristiansen
- Einar Sødergren
- Christiane
Mentzen
- Eline Høiberget
- Kari Haugen Bader
- Jan-Erik
Frantzhus
- Trond Nerland
- Johanne Nordhagen
- Kristin Aarsland
- Ann Kristin Tokheim Allaico
- Tove Williksen Haug
- Kirsti Moe (pensjonist)
- Barbara Riefenstahl
- Merete Hoel
- Maria Saanum
- Larissa Coll Blomhoff
- Majbritt Pauladottir
