Plutselig var Civita så hårsåre – det kler dem dårlig!

Aslak Versto Storsletten anklager meg for å lange ut mot Civitas notat om bemanningsnormer i oppvekstsektoren. Han sier jeg driver med karikering, undervurdering, overdrivelser og bruk av stråmenn. Det var da voldsomt så hårsår Versto Storsletten plutselig er, etter å ha trampet inn i en kriserammet barnehagesektor, med beskjed om at de som befinner seg der allerede får for mye – og likevel vil ha enda mer.

Det er en påfallende mangel på jording i Civitas notat om bemanningsnormer. Det nevnes ikke en gang at avisene i mer enn ett år har vært fulle av beretninger om barnehager som ikke har mulighet til å gi barna grunnleggende omsorg, et foreldreopprør som er alvorlig bekymret for barna sine, og ansatte som ikke holder ut i en jobb som de i utgangspunktet mener at er både viktig og morsom – når det bare er nok folk. Er ikke dette et relevant bakteppe for Civitas vurdering av barnehagens bemanningsnormer?

Barnehagen er et pedagogisk tilbud

Storsletten er lite presis på hvor i min tekst overtrampene forekommer, men en ting skal jeg gi ham rett i: Jeg insinuerer at Civita bare er opptatt av barnepass, og at Versto Storsletten ikke har forstått at barnehagen er et pedagogisk tilbud. Det er helt rett at han aldri sier dette rett ut. Jeg trekker konklusjonen fordi det ikke ett sted i notatet er drøftet hva det innebærer at barnehagen skal være en pedagogisk tilfredsstillende virksomhet, og at barnehagens bemanning først og fremst må vurderes ut fra om de gjør det mulig å gi barn et godt pedagogisk tilbud. Det er selvsagt fullt mulig at Civita er opptatt av dette – men det er godt skjult i teksten.

Foreldreundersøkelsen som kilde

Versto Storsletten fortsetter å holde seg til sin ene kilde: Udirs årlige foreldreundersøkelse. Han mener at denne kan underbygge at kvalitet er vel så viktig som kvantitet, altså antall ansatte. Det han åpenbart ikke forstår, er at i pedagogisk virksomhet og omsorgsarbeid er nok ansatte en helt nødvendig forutsetning for kvalitet. I relasjonell virksomhet må det være kompetente mennesker som barna kan relatere til – ellers er det meningsløst å snakke om kvalitet.

Gjennom å sammenlikne resultatene for foreldrefornøydhet i offentlige og private barnehager, før og etter at normen ble innført, mener han å kunne slå fast at bemanning ikke virker inn på kvaliteten. De private barnehagene rapporterer litt høyere foreldrefornøydhet enn de offentlige – og disse resultatene er uendret etter at normen ble innført. Ergo er kvaliteten uendret.

Dette er med respekt å melde veldig uetterrettelig. Foreldreundersøkelsen måler ikke barnehagens kvalitet – og dette presiseres også av Udirs avdelingsdirektør Irene Hilleren. I metodedelen understrekes det at undersøkelsen ikke sier noe om kvaliteten på barnehagene som deltar, men den sier noe om foreldres opplevelse av tilbudet.

Det trengs flere ansatte i sektoren

Etter Versto Storslettens svar er jeg fortsatt sikker på at Civitas notat ikke kan brukes til å vurdere bemanningsnormene i barnehagesektoren. Men som Versto Storsletten også påpeker: Innføringen av normene har kun ført til en liten økning av bemanningen. Denne økningen er åpenbart for liten.

Det trengs flere ansatte i barnehagen – ikke færre. Og det er ikke på fordi barn eller ansatte krever for mye. Det er rett og slett nødvendig for å innfri det oppdraget barnehagen er gitt.

DEBATT Bemanningsnormer

Civita ar ikke forstått hva en barnehage er

DEBATT Bemanningsnormer

Utdanningsforbundet karikerer og undervurderer