Elever om regjeringens russegrep:
– Kollektiv avstraffelse

Elevene på Foss videregående skole i Oslo er i innspurten mot vårens tester, og har ikke èn dag å miste. Da de fikk beskjed om at eksamenene skal komme enda tidligere fra neste år av, ble de satt ut. 

– Jeg er allerede stresset, og er selvsagt bekymret for neste år. Da må jeg komme meg gjennom pensum raskere. Kanskje må jeg droppe det jeg gjør på fritiden, for å pugge på kvelder og helger, sier andreårselev på musikklinja, Maja Leivsdatter. 

Ronja Kristoffersen Sjøvoll, som går studiespesialiserende linje på samme skole, deler bekymringen. 

– Jeg synes allerede nå at det går veldig fort. Da blir det vanskelig å se for seg hvordan det blir neste år, når vi skal være ferdig enda tidligere. Jeg kommer til å slite med å komme gjennom alt pensum.

Vil være festbrems for russen

Årsaken til at de to elevene frykter økt eksamenspress, er Arbeiderparti-regjeringens forsøk på å være en festbrems for russefeiringen. Med frasen «test før fest» fremskynder regjeringen eksamen på videregående skole med opptil halvannen uke. 

Den setningen står også i forslaget til nytt partiprogram, som skal opp til diskusjon på Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen (se punktene i slutten av saken).

Målet er at avgangselever tar til fornuft og venter til etter eksamen med å trekke i kjeledress og sablere sjampanjen. 

Men tiltaket har møtt motbør. Siden det ble iverksatt i august i fjor, har en rekke skoleansatte og elever kommet med kritikk. Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og KS sier nei. Til og med Udir, Kunnskapsdepartementets eget direktorat, fraråder tiltaket.

For det å gi elever og lærere i et allerede travelt tredjeår på videregående mindre tid til å komme seg gjennom læreplanen, fremstår for mange som uheldig. 

Heller ikke de to 17-åringene på Foss videregående skole synes det er en god idé. 

– Det virker absurd og lite rasjonelt.

Lærer på samme skole, Ola Buxrud, er også negativ til tiltaket. 

– Nordtuns kamp mot russetiden kommer til å gå utover elevene. Hun sier at hun vil ha fokus på læring. For meg blir dette det motsatte. Det å gjøre skoleåret kortere er et feilgrep. Det kommer til å gå utover kvaliteten på undervisningen, sier han.

Når Buxrud skal undervise klasser på tredjeåret neste år, må tempo skrus opp et par hakk.

– Hovedproblemet er at fagstoffet må fordeles utover færre uker. Vi lærere får dårligere tid og elevene vil oppleve skoleåret som mer stressende.

– Kollektiv avstraffelse

Kunnskapsdepartementet har blitt forelagt kritikken fra Buxrud, Sjøvoll og Leivsdatter. Konstituert statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) svarer slik: 

– Vi har stor forståelse for at enkelte i skolen er skeptiske. Det er alltid mulig å finne utfordringer og problemer, men Arbeiderpartiet-regjeringen er tydelige. Mai skal være en måned hvor elevene har viktig undervisning, eksamensforberedelser og gjennomføring av eksamen. Så får festen komme etterpå. Når elevene faktisk har fullført 13 år med skole.

Både i Oslo og resten av landet er det stor variasjon i hvor hardt russen fester. Foss videregående er en av skolene som holder lav profil. Her finner man ikke russebusser, tidlig gruppering og konsepter. Buxrud tror russefeiringen er avgjørende for hvilke videregående skoler mange elever søker seg til. 

Sjøvoll og Leivsdatter tror det er skrekkhistoriene om ekskludering og hard festing som har skremt regjeringen. De synes kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i større grad bør se på skoler hvor russefeiringa går roligere for seg, og høre på motstemmer.

– Hun er jo ikke noe glad i russetida, eller det som følger med. Hvis hun har lyst å lage en ordning som passer alle, må hun snakke med oss ungdom som er uenige med henne. Det hun gjør nå er kollektiv avstraffelse, sier Sjøvoll.

Konstituert statssekretær Øyvind Jacobsen sier at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun besøker skoler over hele landet, med stor variasjon i russekulturen. Hun har også fått gode innspill fra Udir og partene før avgjørelsen ble tatt.

Eksamensperioden i videregående opplæring har blitt endret flere ganger de senere årene:

– Statsråden er alltid opptatt av å lytte til motstemmer før hun tar endelige beslutninger. Løsningen vi nå har falt ned på vil være gjennomførbar for både sentralt gitte og lokalt gitte eksamener.

Gjennom en rapport rundt årsskiftet og flere utspill i media har Utdanningsforbundet sagt tydelig ifra at de fraråder Kunnskapsdepartementet å fremskynde eksamen. I februar sa forbundsleder Geir Røsvoll at tidligere eksamen vil føre til mer tidspress. Han tror heller ikke det vil redusere sosial ekskludering og gruppepress.

– Tid er en viktig ressurs

I en kronikk i Utdanningsnytt nylig skriver sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Morten Skauen Sørmo, at eksamen skal være en sluttvurdering, og ikke et middel for å begrense russefeiringen.

Han leder forbundets kontaktforum for videregående opplæring, og greier ikke å finne mange argumenter for at det er lurt å flytte eksamen til før 17. mai.

– Vg3 et avgjørende og krevende skoleår for elevene, og da er tid en viktig ressurs. Å komme seg gjennom hele læreplanen er vanskelig nok i dag. Når eksamen flyttes fram, fører det til mer press og stress, sier Sørmo.

Han er enig i at russefeiringen, med busser, gruppedannelser og kommersielle aktører, kan føre til et sosialt spill med vinnere og tapere. Og det kan gå utover elevenes prestasjoner. Like sant er det at mange elever feirer bare litt, eller ikke i det hele tatt.

– Det å flytte eksamen fram vil ramme alle, også de som prioriterer skole foran feiring. Jeg klarer ikke å se hvordan dette setter læring fremst, sier han.

Sørmo er enig i at russetiden bør flyttes til etter eksamen, men da gjennom dialog med russen og konstruktive tiltak, slik det finnes eksempler på flere steder i landet. Heller ikke han har tro på at å flytte eksamen fram vil føre til senere russefeiring. Til Arbeiderparti-regjeringen har han dette rådet:

– Hvis læring er viktigere enn russefeiring, så må skole settes først. Lytt til fagfolk. Det er ingen skam å snu. 

På spørsmål om det er aktuelt å snu i tide, svarer statssekretær Jacobsen: 

– Det er ikke aktuelt med en reversering av tiltaket.

Frykter ny type ekskludering

Ronja Kristoffersen Sjøvoll og Maja Leivsdatter tror ikke tidligere eksamen vil legge noen demper på noen sin russefeiring. Å framskynde eksamen kan derimot føre med seg andre problemer, 

– Istedenfor å hindre ekskludering i russetida, vil dette tiltaket kunne føre til ekskludering av elever som henger etter faglig, sier Sjøvoll. 

De peker også på at tidligere eksamen vil bety at man kanskje ikke har kommet gjennom alt pensum, og at de får lengre periode med dødtid fram til sommerferien.

– Det er jo urettferdig at vi får dårligere tid. Da må det kompensere ved at man kan bli enig med læreren om at vi har eksamen om det pensumet vi har rukket å komme gjennom, sier Leivsdatter.

– Studietid blir tulletid

Lærer Ola Buxrud mener så mye som mulig av undervisningen bør skje før eksamen. Et problem han får neste skoleår, er at elevene vil få flere uker med undervisning som elevene ikke skal testes på. 

– Denne tiden må vi fylle med noe, og da blir det film og ikke så relevante oppgaver. Verdifull studietid blir erstattet med tulletid, sier han.

Samtidig tror han halvannen uke mindre undervisning ikke betyr katastrofe for neste års avgangskull.

– Vi skal få dette til på ett eller annet vis, og det vil ikke påvirke elevenes muligheter for å få karakterene de fortjener.

Som svar på bekymringen om at det blir mye dødtid etter eksamen, svarer Jacobsen at noen eksamener vil legges til etter 17. mai, og at eksamen dessuten ikke er punktum for skoleåret.

– Det er grunn til å tro at en del skoler i dag setter standpunktkarakterer tidligere enn de må. Udir vurderer nå også andre tiltak som skal bidra til å styrke læring og konsentrasjon i tiden etter sentralt gitt eksamen. 

Han skriver også at Nordtun har bestilt et større oppdrag fra Udir hvor hele eksamens- og vurderingsordningen i norsk skole skal vurderes.