FHI anbefaler at ansatte i skoler og barnehager unntas fra karantenereglene
Folkehelseinstituttet anbefaler regjeringen at ansatte i skoler og barnehager ikke må i karantene dersom det er smitte i klassen eller på avdelingen der de jobber.
Med andre ord så mener instituttet at ansatte i skoler og barnehager må anses som kritisk personell. Det betyr at de må i karantene dersom det er husstandssmitte, men at de er unntatt fra karantenereglene, på lik linje med elever og barn under 18 år, dersom det oppstår smitte i klassen eller på avdelingen i barnehagen.
Torsdag sendte FHI sin anbefaling til regjeringen. Bakgrunnen er at de vil unngå stenging av skoler og barnehager også i 2022.
– Man kan ikke holde skoler og barnehager åpne dersom lærere og øvrige ansatte skal i karantene hver gang de er i kontakt med noen som er smittet, og det kommer til de å være gjennom vinteren og våren, sier Pål Surén, forsker og spesialist i barnesykdommer hos FHI.
Han mener riktignok at regjeringen står overfor en krevende avgjørelse.
– Alle unntak fra smittekarantene gir økt risiko for smittespredning. Men vi mener dette handler om hvorvidt man vil at barnehager og skoler skal holde åpent vinteren og våren neste år.
– Vil bli eksponert for smitte
Onsdag kom regjeringen med en oppdatering av pressemeldingen som ble sendt ut mandag, men en rekke unntak fra smittekarantene. Der heter det blant annet at barn slipper karantene ved smitte i klassen.
Det skapte sterke reaksjoner.
– Endringen av karantenereglene er en oppskrift på å stenge skoler og barnehager og setter lærerne i en uholdbar situasjon, sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til Utdanningsnytt.
Dersom regjeringen lytter til FHI nå, unngår man kanskje stenging.
Men hva med risikoen ansatte i skoler og barnehager utsettes for?
– Vaksinene gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det er svært høy oppslutning om vaksinen blant ansatte i skoler og barnehager, høyere enn for andre yrkesgrupper, og vi mener derfor at dette er forsvarlig med tanke på helsen til lærere og øvrige ansatte. Så er det viktig at de tar imot tilbudet om en oppfriskningsdose og at kommunene også prioriterer denne yrkesgruppen for en tredje vaksinedose, sier Surén.
– Hva med lærere i risikogruppen, skal de også gå på jobb som vanlig med et slik karanteneregime?
– Vi skjønner godt nervøsiteten folk har for å skulle få korona. Den er der hos mange med underliggende sykdommer, og kanskje særlig hos ansatte i skoler og barnehager, som har mindre mulighet til å skjerme seg mot smitte. Men de fleste må regne med å bli eksponert for viruset på et eller annet tidspunkt. Og har du underliggende sykdommer, men er i arbeidsfør alder, gir fortsatt vaksinen god beskyttelse mot alvorlig sykdom.
Les også. Over 10.000 barnehageansatte og undervisningspersonell er blitt smittet av korona i pandemien
– Forsvarlig risiko
Surén påpeker at målet er å holde smittespredningen så lav at man ikke overbelaster helsevesenet, og understreker at de fleste som blir lagt inn med korona er voksne uvaksinerte eller eldre som er i en alder der de ikke tåler sykdom like godt.
– Hva med barna? Sier FHI nå at det er greit med mye smitte blant barn og unge?
– Det er ikke noe mål i seg selv at barn skal få korona, men vi mener at det heller ikke er forholdsmessig å legge store begrensninger på barn for å hindre smitte. Vi tror ikke det er mulig å slå ned smitten eller bli kvitt viruset. På en eller annen måte må vi gjennom pandemien. Den beste måten vi gjør det på er at flest mulig vaksinerer seg, men så ser det ut til at vi trenger den naturlige immuniteten i tillegg, sier Surén.
– Vi mener smitte blant barn er en forsvarlig risiko å ta. Det er verre for dem å stenge skoler og barnehager hele vårsemesteret. For i realiteten er det det som er alternativet.
Jevnlig testing
I anbefalingen fra Folkehelseinstituttet til regjeringen heter det ifølge Pål Surén også at de anbefaler at man viderefører jevnlig testing i skoler og barnehager utover vinteren og våren i de kommunene der det er behov for det.
FHI mener testing er et bedre tiltak mot smitte enn karantene og stengte skoler og barnehager.
– En stor britisk studie før sommeren konkluderte med at det ikke var noe høyere smitteforekomst ved skoler der elever var til stede med jevnlig testing enn ved skoler der elever måtte i karantene. Vi har også god erfaring med testing i skolene i høst. I Oslo og Viken gikk smitten raskt ned etter at man innførte massetesting. Dette skjedde før ungdommene ble vaksinert. Det samme så vi i Troms og Finnmark og i Trøndelag da smitteforekomsten var høy blant barn og unge i høst.
– Betyr det at ansatte i skoler og barnehager også vil bli prioritert for testing?
– Det er det ikke skrevet noe om i anbefalingen vi har gitt nå, men vi bør se på testregimet.
Les også: Stor pågang etter bønn om at vikarer melder seg
Tror ikke på stengte skoler
De siste dagene har smitten i Norge økt betraktelig. Denne uken strammet regjeringen inn tiltakene ytterligere og innførte blant annet nasjonalt gult nivå i skoler og barnehager. Siden har flere kommuner også gått til det skrittet at elevene får hjemmeskole de siste dagene før juleferien.
– Det har vært uttalt at målet med innstrammingene er å få ned smitten. Hvordan henger FHIs karanteneregler sammen med det målet?
– Alle arenaer hvor mennesker møtes, medfører en viss smitterisiko. Dersom man skal holde skoler og barnehager åpne, må man også leve med at det vil være smitte der. Det kan selvsagt komme i konflikt med målet om å beskytte helsevesenets kapasitet. På den annen side, det er ikke noe fra tidligere i pandemien som tyder på at det hjelper på smitten å holde skolene stengt heller. I skoleferiene har vi sett at smitten har steget heller enn å synke. Da skolene stengte i noen uker i Oslo og Viken sist vinter, var det ikke noen forskjell i smitteutviklingen blant elevene i kommunene som stengte skolene sammenlignet med smitten blant elevene der skolene holdt åpne, sier Pål Surén.
