Ukentlige besøk på skolen har gjort Rolf (5) klar for høsten

Smilene til Rolf (5) og Agnes (8) stråler om kapp med sola fra skyfri himmel når fagarbeider Leif Holm Larsen byr opp til sisten på lekeplassen.

– «Klar-ferdig-gå!» roper han, og verken Agnes eller Rolf er vanskelige å be.

De kjenner hverandre godt. Agnes har Downs syndrom, mens Rolf har Cri du chat syndrom, en kromosomfeil som gjør at han mangler en bit på femtekromosomet. I tillegg har han en ADHD-diagnose. Nå er han snart klar for skolestart.

Les også: En god skolestart for førsteklassingene - forberedelser og tilrettelegging

– Vi har ikke høye skuldre i det hele tatt. Da vi var her på vanlig besøksdag, var han skikkelig varm i trøya. Ikke redd for noen ting. Så dette går veldig bra, smiler sier mamma Mette Svee og kikker på sønnen i glad lek.

Både hun og assisterende rektor ved Lunden skole på Hamar, Gitte Schjerven Bakksjø, gir fagarbeider Leif Holm Larsen mye av æren. Han tok initiativ til å utbedre overgangsrutinene fra barnehage til skole. Å sikre en god overgang til skole er spesielt viktig for elever med særskilte behov.

– Ansatte som Leif vokser ikke på trær, sier Bakksjø.

Myk overgang

På Lunden skole er det 200 elever totalt, og 21 elever som har tilknytning til den spesialpedagogiske avdelingen fra høsten av. De gir tilbud til elever med særskilte behov i fra hele Hamar kommune, og er et alternativ til nærskolen.

Mens Agnes allerede har vært på skolen i to år, er Rolf fortsatt i barnehagen, men har vært innom skolen en gang eller to i uken siden nyttår, sammen med Ida Oddseter som har jobbet som integreringsressurs på Rolf i tre år.

– Vi er alltid blitt tatt godt imot her. Vi er blitt visst rundt på skolen, på avdelingen, gymsalen, et klasserom, og fått se hvor kantina var, forteller Oddseter.

Foreldrene til både Rolf og Agnes bestemte seg tidlig for at de ville at barna skulle gå på spesialpedagogisk avdeling på Lunden. Heidi Rognlidalen, moren til Agnes, forteller om en svært vellykket overgang.

– Første møtet med skolen var i juni året før hun skulle begynne. Da lagde vi en plan for høsten, så Agnes skulle komme hit en gang i måneden og besøke skolen og bli litt kjent, forteller hun.

– En myk og trygg overgang var avgjørende for oss for å forebygge usikkerhet og skolen har vært helt fantastisk. Agnes fikk bli kjent med området, skolen, og fikk hilse på de som skulle jobbe rundt henne. Det var viktig, for da var hun allerede trygg da hun startet.

Bare én besøksdag, som er vanlig for de andre skolestarterne, hadde blitt lite for Rolf, tror mamma Mette Svee.

– Rolf har ikke så stor forståelse for at han skal slutte i barnehage og begynne på skolen, men han er opptatt av at dette er skolen hans. Besøkene det siste halvåret har vært gull verdt for at han skal bli kjent.

Les også: Ikke gjør barna skolemodne, gjør skolestarten barnemoden

Ulik praksis

Fagarbeider Leif Holm Larsen, som har jobbet 11 år i skole og to år i barnehage, har selv sett hvor viktig det er med gode overganger. Hva som gjør dem gode har han tatt med seg i arbeidet ved Lunden skole. Etter et årstudiet på Fagskolen om «barn med særskilte behov» tok han initiativet til å etablere nye og forpliktende rutiner for overgangen for skolen.

– Skolen så viktigheten av at de var behjelpelige og stilte opp, sier han.

På Lunden har de erfaringer både med gode og mindre gode overganger, forteller Ragnhild Blystad, leder for spesialpedagogisk avdeling.

– Det kan bli veldig personavhengig og opp til hver enkelt barnehage hvordan de setter dette på dagsorden, sier hun.

Neste skoleår har Lunden fem skolestartere med særskilte behov, og alle fem har hatt en fast dag i hele vår der de er velkommen på besøk. Blystad ser helt klart verdien i en bedre ordning, ikke minst for at barna skal få mest mulig ut av den spesialpedagogiske hjelpen fra første dag.

– Det at vi har et mye bedre system nå, gjør at vi sikrer barna en god skolestart, der de kan få mest mulig ut av den spesialpedagogiske hjelpen fra første dag, sier hun.

Gode overgangsordninger trygger også de ansatte, understreker Leif Holm Larsen.

– Jeg må føle meg trygg på at jeg kan ta imot foreldre og barn på en god måte, sier han.

Les også: En koffert bedrer overgangen fra barnehage til skole

Egen fadder

Assisterende rektor ved Lunden, Gitte Schjerven Bakksjø, forteller at de har tatt utgangspunkt i Hamar kommunes plan for overganger mellom barnehage og skole i utviklingen av deres egen ordning.

– Så har vi tidfestet og ansvarliggjort mer. Nettopp for at det skal være systemstyrt, og ikke personstyrt, forteller hun.

Overgangen starter med et hefte til barn og foresatte der de ønskes velkommen til skolen. I tillegg har de etablert en fadderordning. En fagarbeider ved skolen er fadder for barnet fra første møte om overgang, og ved alle besøkene gjennom våren før skolestart. Fadderen henter inn informasjon om barnehaget fra barnehagen og er fadder til teamet rundt barnet er på plass.

Fadderen deltar også på et overgangsmøte med barnehagen, foreldre, skole og PPT, dokumenterer det og jobber systematisk etter et årshjul som sikrer barnet en god overgang.

Håpet er at planverket også skal brukes av andre skoler og barnehager i kommunen.

For at det er behov for å utbedre rutinene, er Bakksjø ikke i tvil om.

– Vi har erfart hva dårlige overganger gjør med elever og voksne. Og motsatt, hvor stor suksess det kan være ved å sikre en god overgang.

Leder ved spesialpedagogisk avdeling, Ragnhild Blystad sier trygghet og forutsigbarhet er ekstra viktig for barn med særskilte behov.

– Det er spennende for alle elever og begynne på skolen, men for denne gruppa er det ekstra spennende. Alt fra rutiner, kommunikasjon, måltider, toalett og stell, aktiviteter og interesser - alt som burde være planlagt før vi går i sommerferie, sier hun.

Større forhold

Elin Martinsen er styrer i Vangli barnehage – der Rolf har gått i flere år. Hun forteller at de prioriterer et godt samarbeid med skolen, med møtepunkter, for å sikre gode overganger. Forutsigbarhet er viktig for alle barn, men kanskje spesielt for barn med særskilte behov, sier Martinsen.

– Barn trenger en forutsigbar hverdag, jo bedre kjent man er på skolen, jo bedre er det. Vi er tett på i barnehagen. På skolen blir det større forhold, og da er det fint å bli litt kjent før de kommer dit. Det er også viktig for foreldrene.

I Rolf sitt tilfelle ble skolen koblet på tidlig.

– Vi var enige om at han skulle besøke skolen hver uke hele våren. Alt rundt dette er positivt, sier Martinsen.

Skynde seg langsomt

Trygge rammer, forutsigbarhet, og det å ikke ha det så travelt. Slik oppsummerer mamma til Agnes, Heidi Rognlidalen, hva som trengs for å få en god skolestart for barna med ekstra behov.

– Vi må starte i god tid og gjøre det ordentlig. Det letter arbeidet for de som skal ta over i skolen. Og for foreldrene skapes det en veldig stor trygghet. Det er en trygg base i barnehagen, og det å skulle over i skolen er litt skummelt. Når man møter barn som har forskjellige utfordringer, så må man skynde seg langsomt, rett og slett, sier hun.

Rognlidalen skryter av Lundens overgangsordning, og hvordan de jobber for integrering og inkludering i alle klasser.

– Det man jobber mye med, blir man gode på. Det å ha et godt fagmiljø og være bevist på hvordan man jobber – gjør at man blir bedre. Vi opplever at alle skal med ved Lunden skole, og alle inkluderes på en god og fin måte, sier hun.