Ikke gjør barna skolemodne, gjør skolestarten barnemoden

25 år etter «seksårsreformen» i L97 sitter vi igjen med en skole for skolestarterne som ikke ble slik den ble lovet. Ved å flytte seksåringene fra barnehagen til skolen, ble det sagt, ville denne aldersgruppen få en bedre start. I tillegg skulle særlig småskoletrinnet arbeide med nytt innhold, nye fag og nye arbeidsmåter slik at det ble en myk overgang fra barnehagens arbeidsformer til grunnskolens fag. Vi ble lovet lek og læring i skjønn forening og en skole som skulle ta utgangspunkt i barnas behov.

Det har vi ikke fått. Det kan heller ikke vises til noen bedre skoleresultater for de elevene som nå har vært gjennom hele Reform 97, og som begynte på skolen som fem- og seksåringer.

Les også: Det tok 21 år fra seksårsreformen ble satt ut i livet til den ble evaluert

Gradvis har skolestarternes hverdag blitt likere de eldre elevenes skolehverdag: Barna sitter ofte stille store deler av dagen og har faginndelte perioder der de tegner, skriver, leser og lytter. Det er lite fri aktivitet og for lite som minner om barnehagens metodikk. Det er ofte arbeidsplaner med mål hver uke og testing. På mange skoler lærer nå førsteklassingene bokstavene i dobbelt så raskt tempo som tidligere.

Enkelte leseforskere var skeptiske til dette og bekymret for at den raskere innlæring kunne gå utover dem som strever. Vi må sikre at store endringer i opplæringen i grunnskolen blir skikkelig evaluert og vurdert.

Vi har fått en skole med undervisning tilpasset de teoristerke elevene og de som klarer å sitte stille og konsentrere seg. Små barn har behov for bevegelse og variasjon. Hjerner i utvikling trenger lek. Lærere i første klasse fremhever ofte at det er så mye som skal læres alt første året. De ønsker ofte å gi leken en større plass i timene, men føler at det ikke er gode muligheter til det.

Så er det det tveeggede sverdet «tidlig innsats». Vi tester og tester, og kravene til førsteklassingene skjerpes stadig. Tidligere testet vi førsteklassingenes leseferdigheter med setninger som “Eli ror”. På årets leseprøve skulle skolestarterne avkode «Kongen har ei krone på hodet». I 1. klasse melder man nå bekymring for barn som vi tidligere tenkte fulgte normal læringsutvikling. Er dette rett vei å gå?

Miljøpartiet De Grønne er skeptiske.

Seksåringene i barnehagen fikk lov til å være konger i sitt siste barnehageår. De fikk kjenne på mestring, å være størst og flinkest. I stedet er de nå minst på skolen. Noen skoler har hatt gode erfaringer med aldersdelte grupper, der skolestarterne får lov til å tilbringe tid sammen med barnehagebarn. Her kan de leke frilek med “de små”, være størst og flinkest, vise omsorg og føle mestring. Dette skaper trygge barn.

Ser vi på grunnskolen under ett, har vi i dag en teoritung skole der mange barn og ungdom alle skal presses inn i den samme “malen”, det er lite muligheter for variasjon grunnet flere ulike faktorer: ressurser og politiske føringer. Psykiske lidelser, skolevegring og drop out-statistikk er høy.

Selvsagt kan vi ikke tilskrive alt tidlig skolestart. Likevel er det verdt å tenke på at mange fem- og seksåringer starter mange års skolegang i en skole som ikke er tilpasset deres behov, og så fortsetter racet til 10 år er over. Barnehagene jobber for å gjøre barna skolemodne. Hva om vi heller snur på flisa og tenker at skolen må bli barnemoden? Nå risikerer små barn å bli plassert i et system der de tidlig i livet opplever nederlag fordi de ikke mestrer stillesittingen og den unødvendig store mengden teori.

Det er god samfunnsøkonomi å satse på skolen. Å prioritere å gi små barn tro på seg selv i dag skaper sterke og trygge voksne som bidrar på en god måte i samfunnet i morgen. Vi tjener på det i det lange løp - både på et menneskelig og på økonomisk plan. Hva har den forrige regjeringen gjort for skolestarterne? Svært lite. Hva vil den sittende regjeringen gjøre for skolestarterne? Det gjenstår å se.

Miljøpartiet De Grønne ønsker at:

• Skolestarternes behov for lek og bevegelse i langt større grad må ivaretas.

• Barna må ha nok pedagoger.

• Redusere læringsmål i skolestarten for å frigjøre tid til spontanitet, ro, repetisjon, variasjon og lek.

• Sørge for at skolene har tilstrekkelig utstyr tilpasset en lekpreget undervisning

• Skolestarterne bør få mulighet til å være i aldersdelte grupper sammen med yngre barn.

• Evaulere konsekvensen av nye pedagogiske tilnærmingsmetoder, som for eksempel raskere bokstavinnlæring, innen rimelig tid

• Sikre at tiltak for de som strever må ha et godt teoretisk grunnlag og være basert på forskning.

• Prioritere tidlig innsats, men uten overdreven testing og vurdering som kan skape flere skoletapere ved at elevene presses raskere gjennom et læringsløp for så å testes og vurderes.

• Sikre tiltak for barn med ekstra stort læringspotensiale.

• Gjøre forsøk med leksefri i første klasse.

• Etablere forskningsprosjekt som ser på sammenhenger mellom lekbasert pedagogikk, bruken av praktiske og estetiske fag, læring og ikke minst trivsel og motivasjon.

Foto: Erik Hoffmoen