Koronakommisjonen: Ansatte i skoler og barnehager burde vært prioritert for vaksine tidligere

– Vaksinestrategien var vellykket. Men granskingen viser at tidligere prioritering av områder med høyt smittetrykk kunne gitt færre smittede og sykehusinnlagte nasjonalt, sa Koronakommisjonens leder Egil Matsen da han la frem deres sluttrapport på en pressekonferanse tirsdag.

Han understreket også at ved at ansatte i skoler og barnehager ikke ble prioritert for vaksiner tidligere bidro ikke vaksinestrategien til å skjerme barn og unge, i tråd med regjeringens egne mål.

– Koronakommisjonen anbefaler en vaksineprioritering som bidrar til å redusere pandemikonsekvenser for barn og unge. I covid19-pandemien betyr det tidlig vaksinering av ansatte i skoler og barnehager, sa Matsen.

Koronakommisjonen har også sett nærmere på hvilke konsekvenser pandemien har fått for barn, unge og studenter. De mener myndighetene ikke lyktes med å skjerme disse gruppene.

– Urovekkende

– Under hele pandemien har det vært lagt til grunn at de sårbare barna skal ha et tilbud på skolen, men det finnes likevel begrenset kunnskap om hvordan det har vært praktisert. Det finnes ingen entydig definisjon av sårbar, og vår konklusjon er at skolene ikke klarte å fange opp alle de sårbare barna, sa Matsen og la til:

– Forskning tyder på at de som strevde mest i utgangspunktet, har sakket ytterlig etter faglig og også strever mest sosialt. Skoleeiere har opplyst til oss at det er flere kull med barn og unge som har mistet trening i å ha fysisk undervisning og i de sosiale rammene som gjelder på en skole. Samlet mener vi å se noen urovekkende tendenser.

Ingen samlet oversikt

I rapporten skriver også kommisjonen at de «finner det oppsiktsvekkende at ingen instanser ser ut til å ha noen samlet oversikt over den totale tiltaksbyrden for barn og unge i ulike kommuner eller skolekretser.»

– Statsforvalterne har mye informasjon, men denne er ikke systematisert eller tilrettelagt for analyse. Dermed finnes det ingen som kan svare på hvor mange elever som er berørt av gjentatte skolestengninger, rødt nivå eller klasser i karantene. Det har også vært svært begrenset informasjon om hvilke «sårbare» elever som har vært på skolen, og hvilket tilbud de har hatt. Når krisetiltak varer i nærmere to år, ville det vært mulig å tilrettelegge for at slike analyser kunne bli gjort. Dette ville gitt bakgrunn for en mer kunnskapsbasert diskusjon om justering av tiltak, heter det i rapporten.

Da koronakommisjonen la frem sin første rapport i april 2021, fikk skolene og lærerne ros for innsatsen med digital hjemmeskole. Samtidig pekte også da kommisjonen på potensielt store konsekvenser for enkelte elever, og de oppfordret myndighetene til å gjøre sitt ytterste for at elever skulle få tatt igjen tapt læring.

Lite tid

Koronakommisjonen mener også at politi og kommuner, deriblant skoler og barnehager, fikk for lite tid til å forberede og følge opp smitteverntiltak, og at informasjonen de fikk, var upresis.

– Regjeringens beslutninger ble ofte truffet under stort tidspress med et begrenset kunnskapsgrunnlag. Pressekonferansene førte i mange tilfeller til hektisk aktivitet i kommuner, lokale virksomheter, skoler, barnehager og andre offentlige og private aktører som raskt måtte iverksette tiltak – ofte før endringene i covid-19-forskriften var ferdig skrevet og hadde trådt i kraft, heter det i rapporten.