Regjeringen foreslår nytt regelverk for barnehagesektoren
Et nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren er sendt på høring. Private Barnehagers Landsforbund mener forslaget vil føre til økt konfliktnivå og mer byråkrati.
Regjeringen har sendt et forslag om et nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren på høring.
Dagens regelverk for styring og finansiering av barnehager går 20 år tilbake, og nye regler har lenge vært etterspurt. Kunnskapsdepartementet mener det gamle regelverket er utdatert.
– Vi vil ha et mer fremtidsrettet regelverk som setter barnas behov først. For å lykkes mener vi kommunene må få større mulighet til å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk sammen med både private og kommunale barnehager, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
I dag går over halvparten av de 270.000 barnehagebarna i Norge i en privat barnehage. Regjeringen vil derfor få på plass et system som tar hensyn til både kommunene og de private barnehagene.
– Vi foreslår et godt balansert styringssystem som både tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet, sier Nordtun.
Regjeringen ønsker blant annet å lovfeste at kommunene selv skal beregne og gi driftstilskudd, samt at kommunene kan stille krav ved tildeling av tilskudd. De vil også innføre etableringsgodkjenning for private barnehager.
– Tiår tilbake i tid
I Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er de svært skeptiske til regjeringens forslag.
– Blir de mest ytterliggående forslagene realisert, vil det sette utviklingen i barnehagesektoren flere tiår tilbake i tid, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding.
De er særlig kritiske til at regjeringen vil gi kommunene langt mer styring av barnehagesektoren, blant annet skal finansiering og tilskudd til private i langt større grad bestemmes av den enkelte kommune.
– Et forslag om å gi kommunene makt til å bestemme nivåene for driftstilskudd, pensjonstilskudd og kapitaltilskudd vil føre til forskjellsbehandling av barn og barnehager. Det vil føre til at både barnehager og kommuner må bruke mer ressurser på byråkrati, og det vil føre til økt konfliktnivå lokalt, sier Schjelderup.
PBL frykter at regjeringens forslag vil innebære en ensidig innstramming i økonomien til den private delen av barnehagesektoren.
– Vi har vel alle erfart at kommunenes vilje til å bruke mer penger på barnehager enn de absolutt må, er svært begrenset. Derfor blir det helt avgjørende for alle typer private barnehager at det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling ikke svekkes, sier Schjelderup.
– Langt fra nok
Leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt i Rødt, sier det er gledelig at regjeringen endelig legger fram forslaget til ny finansieringsordning. Hun er positiv til at kommunene skal få mer styring med barnehagetilbudet, men hun frykter forslagene fra regjeringen langt i fra er nok.
– Å legge frem reguleringer for at kommersielle aktører ikke skal oppføre seg som et kommersielt selskap, er som å sette reven i hønsegården og be den om ikke å spise høner. Det regjeringa burde gjort var å sikre et skikkelig profittforbud i barnehagesektoren, sier Bae Nyholt.
I Høyre er de bekymret for foreldrenes valgfrihet når regjeringen ønsker å lovfeste at kommunen kan redusere antallet barnehageplasser en barnehage er godkjent for når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i kommunen.
– Dette kan være det siste året vi som foreldre selv får lov til å bestemme hvilken barnehage barna våre skal gå i. Det vil ikke lengre være vårt ønske om barnehageplass som bestemmer hvilke barnehager det skal være flest plasser i, det skal være opp til kommunen. Det svekker forutsigbarheten og likebehandlingen av barnehagene våre og det svekker valgfriheten til foreldrene, sier Høyres nestleder Tina Bru i en pressemelding.
Høringsfristen er 1. februar 2024. Her finner du høringsnotatet.
