Empati og kreativitet vil være de viktigste egenskapene på våre barns CV-er om 30 år
Debatt. Derfor er kreativitet og kunst viktig for barns læring
Publisert
Sist oppdatert
Morgendagens utfordringer krever en ny måte å tenke på og nye kreative løsninger som ennå ikke finnes. Lærere, ansatte innen kunst- og kultur-sektoren og forskere i Norge har de siste årene ropt et varsku om at den norske skolen blir mer og mer preget av teori- og realfag.
I 1974 hadde elevene 19,7 prosent musikk og forming på timeplanen. I 2005 var tallet nede på 13,3 prosent. Gjennom kunstfagene lærer barna å tenke fleksibelt, sortere og hente frem kunnskap og komponere nye muligheter. Nettopp da kan du finne nye løsninger på morgendagens utfordringer uten å kopiere de gamle løsningene. En slik kreativitet kan du øve opp gjennom kunsten.
LES OGSÅ: Kunstner Mette Dubwad Torstensen: Det er viktig å la barna få tegne utenfor strekene.
Finland et forbilde
De fleste skolesystemer verden over setter kreative fag helt nederst på rangstigen. Ett unntak er Finland, som satser på kunstfag og praktiske fag på samme linje som lesing, skriving og regning.
Elever som får utvikle sine kreative sider og får arbeide med kunstfag på skolen, blir flinkere til å lese, skrive og regne enn elever som ikke gjør dette, ifølge en stor undersøkelse fra 60 land i regi av UNESCO. Andre internasjonale undersøkelser viser også at selvtilliten hos barna vokser. Bedre selvtillit gir mer positive holdninger til skolen OG mindre fravær, og elevene blir bedre til å lese og skrive.
I dag kan all kunnskap søkes opp ved et klikk, men å tenke kreativt, å finne nye (og egne) løsninger og se sammenhenger er noe barn må lære. Ingen kan diskutere at 2 + 2 = 4 eller at aldri aldri skrives med to l-er og at det alltid er to l-er i alltid. I kunst- og håndverkstimene finnes derimot ingen svar. Det er kun barnet som kan dikte sin virkelighet, gå på oppdagelsesferd i sin fantasi, finne sin magiske by, tegne sin superhelt, skape landskapet de har inne i seg, på papiret, eller dekorere sin eske til å romme akkurat sin hemmelighet.
Bedre mental helse
FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at alle barn har rett til å bli hørt. Hvilket språk kan man benytte for at barna skal bli hørt? Et av språkene som ligger barnehjertet nærmest, er kunsten.
Barn som får uttrykt seg kreativt, får også utløp for indre dialoger og frustrasjoner på en ufarlig måte. Når språket ikke strekker til, eller lojale barn holder forelderens hemmeligheter inne i seg, så er et kreativt rom et sted de får bearbeidet vonde følelser. Som mottager av slike tegninger får du se skilsmisser, uvennskap eller overgrep – og de voksne kan stille spørsmål. Kunst gjør oss løsningsorientert og lærer oss å tenke utenfor boksen. Ved å bevisstgjøre at alle har et eget uttrykk, styrkes troen på en selv og ens identitet. Det jeg skaper, er bra nok – fordi det er unikt. Det trenger ikke være vakkert, pent eller riktig.
Kunstnere er matematikere
Mange grunnleggende prinsipper i matte er de samme som i kunstfaget. Dette forklarer hvorfor noen av våre største kunstnere, som Leonardo da Vinci, Gaudi og Man Ray, også var store matematikere. Kunstneren Luca Paciola gikk så langt at han skrev bøker om matte.
I begge fagene matte og kunst lærer du løsningsanalyse, proporsjoner, målinger, geometri, logikk og å gjenkjenne mønstre og former. Derfor blir barn som driver med kunst, bedre i matte.
Kunstfag hjelper å fokusere og bygger sterkere hjernebaner mellom hånd og hjerne. Dermed skaper det bedre koordinasjon og økt finmotorikk. Ved maling og tegning bruker man det forskere definerer som høyre hjernehalvdel. I den finnes ikke tid og logikk. Derfor vil man oppleve en meditativ ro, og ved aktivisering av den høyre hjernehalvdelen vil hjertet slå saktere og stresshormoner blir skrudd ned. Det forklarer erfaringen med at barn diagonisert med ADHD ofte blir veldig rolige mens de skaper kunst.
Å tegne og male er å sanse
Kunst former også barns hjerner til å bli mer løsningsorienterte og se kreative løsninger, som behøves i de fleste yrker. Ved å iaktta virkeligheten med blyant eller pensel, lærer man å observere og beskrive og å se etter avvik, det bakenfor og å lese mennesker. Dette er en meget viktig egenskap for yrker som politi, brannmenn og ambulansepersonell, som må finne løsninger i situasjoner der sekunder kan stå mellom liv og død.
Mennesker er sansende vesener – og gjennom sansene lærer vi og erverver kunnskap om verden. Vi blir helere mennesker. Når et barn holder en blyant og tegner, er det andre impulser som blir sendt til hjernen, enn om barnet sitter på en iPad.
Hva med å la barna teste ulike materialer, som pastabilde, kubistisk kunst med Lego eller kull på store ark på gulvet? La barna tegne vind eller musikk, eller male med gaffel eller en spatel. Du trenger ikke være kunstner for å introdusere ulike uttrykk, det er bare å vise barna. De er takknemlige mottagere med sin egen fantasi og glede som vil sette i gang skapelsens magi!
Ingen motsetning
«Tenk deg hvor mye mer effektivt og kortere skolegangen ville ha vært, om vi kuttet ut de «uviktige fagene» som kunst og gym. Man drar jo også snittet sitt ned hvis man ikke er dyktig i maling og spille basket. Det er jo ikke noe man trenger i dagliglivet eller i jobb», sto det i et kommentarfelt i VG.
Vi mener kunstfagene ikke er en motsetning til realfag. Snarere tvert imot. De forsterker hverandre.
Kreativitet må øves opp for at vi skal kunne løse jordens utfordringer om 50 år. Det kan vi ikke klare ved å bruke kunnskap vi allerede har. Det er barna som faktisk bruker kunsten daglig, ikke voksne. Det er de som best tar pulsen på tidsånden.
Gjennom deres uttrykk kan vi se hvordan de har det. Gjennom barns kunst kan vi få en nokså direkte statusrapport på hva vi voksne driver med. Og det er lett å jobbe med barn og kunst, for de har en egen indre verden som vil ut. Det er bare å tilrettelegge.
