Slik styrker du relasjonskompetansen til barn

Barns trivsel og utvikling er helt avhengig av at samspillet med det pedagogiske personalet gir dem allsidige utfordringer, ro og trygghet. Her får du fem gode råd.

Publisert Sist oppdatert

Kjennetegnene er koordinering, møte barns behov for autonomi, kompetanse og samhold og etiske handlinger. Dette er elementer pedagoger kan jobbe med for å styrke relasjonskompetansen, forteller Laura Detlefsen, seniorforsker ved det danske EVA-instituttet. EVA forsker på og utvikler det danske utdanningsløpet.

1. Bruk koordinering i samspillet med alle barn.

Barn trenger mange koordinerte samspill med voksne for å trives, lære, utvikle seg og formes. Derfor er det avgjørende at du som pedagogisk personale er veldig bevisst på å koordinere deg med hvert enkelt barn. Sett deg på huk og møt barnet i deres høyde, bruk vennlige ord og lett tonefall, gjenta ord og setninger uten sarkasme. Og sørg for å reparere de uunngåelige uhellene ved å gjøre opp igjen gjennom nye gode opplevelser, nærværende oppmerksomhet og noen ganger en oppriktig unnskyldning.

2. Hjelp barna til å oppleve at de selv sitter ved rattet

Barn, som voksne, trenger å føle at de sitter ved rattet i sitt eget liv, eller at de i det minste beveger seg i en meningsfull retning, selv om de sitter i baksetet. Du kan hjelpe denne opplevelsen på vei ved å sørge for at barna kan forholde seg til aktivitetene eller på annen måte se poenget med å være med på dem. Reflekter også over om rammer, regler og strukturer gir rom for at barna kan oppleve høy grad av autonomi. Det skal bare være reglenr som gir mening og er nødvendige.

3. Gi barna passende utfordringer

Barn må møte utfordringer som ikke er så vanskelige at det blir frustrerende, og ikke så lett at det blir kjedelig. I tillegg skal barna være i et oversiktlig og trygt miljø hvor det er lett å se hva som er hensiktsmessig å gjøre. Når man ikke kan se det, må de hjelpes. Mange barn slutter å utfordre seg selv, hjelpe til eller prøve nye aktiviteter fordi de blir korrigert eller ikke har den nødvendige tiden til å øve. Rutinesituasjoner og garderoben er gode steder å jobbe med å skape håndterbare strukturer som møter barns kompetansebehov.

Innred for eksempel garderoben slik at barna får tilgang til egne klær, og uttrykk glede over barnas innsats og resultater.

4. Imøtekom barns behov for tilhørighet

Ingen barn kan overleve alene, så følelsen av å være utenfor kan aktivere en grunnleggende frykt for ikke å overleve. Derfor er trusler som: «Du får ikke komme i bursdagen min», noe av det verste et barnehagebarn kan tenke seg. Støtt barnets tilhørighet med de andre barna ved å engasjere dem i fellesskapsskapende aktiviteter som leker, opplevelser, gjenkjennelige aktiviteter og fordypning og bidra til det gode humøret ved å dele positive og humoristiske opplevelser mellom barna.

5. Gi barn erfaring med omsorg for seg selv og hverandre

Skal barn vokse opp og bli i stand til å agere hjelpsomt på andres behov, må de ha flere erfaringer med at omgivelsene har svart hjelpsomt på deres behov. Omsorgsetiske handlinger handler om å hjelpe barnet til å møte omverdenen og seg selv på en omsorgsfull måte. Omsorgsetiske handlinger er på den måten å gi barn mulighet til å spise når de er sultne, drikke når de er tørste, få skiftet bleie eller gå på toalettet når de trenger det, og bli trøstet når de er lei seg.

Du opptrer også etisk når du for eksempel konkret involverer barna i å gjøre noe med omsorg for andre. For eksempel når de hjelper til med å finne gummistøvelen som et av de andre barna har mistet.

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS