Lavere voksentetthet i danske barnehager enn i norske
Fagartikkel: Det gjør at ansatte ikke har nok overskudd til et godt og nært samspill med hvert enkelt barn, men barna blir også mer selvstendige.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er basert på våre erfaringer fra praksis i barnehager i Viborg i Danmark. Vi var fem barnehagelærerstudenter som hadde praksisopphold på fem ulike avdelinger i tre barnehager. Fire av disse hadde barn i alderen 3 til 6 år, og den siste var en småbarnsavdeling med barn i alderen 11 måneder til 2 år. Da vi reiste fra Norge hadde vi ikke gjort oss så mange tanker om det pedagogiske innholdet, og forutså at norske og danske barnehager ville være stort sett like. Selv om den danske kulturen ikke er så annerledes enn den norske, erfarte vi på både likheter og ulikheter i barnehagene.
Bemanningen
Før vi reiste hadde vi hørt flere ganger at voksentettheten i Danmark var lavere enn i Norge. Den første avdelingen vi var på hadde kapasitet til 50 barn. Da vi var der, var det 28 barn og 4 voksne. Etter samtale med personalet fikk vi vite at selv om alle barnehageplassene på avdelingen hadde vært fylt opp, var det ingen garanti for at de kunne kreve flere ansatte på avdelingen. Fordi danske barnehager ennå ikke har en bemanningsnorm som i Norge, kunne de hatt en avdeling med 50 barn og 4 voksen. De voksne på avdelingen jobbet 32 timer i uka, og barnehagen er åpen 10,5 time om dagen. For å kunne dekke dagen med nok voksne, ble de ansatte mye alene på avdelingen med barnegruppen. I utetiden var de ofte 1-2 voksne på 28 barn, og de var ofte mye alene på starten og slutten av barnehagedagen. En dag var en voksen alene med på 28 barn fra klokken 12 og ut dagen.
Personalets kompetanse
Det var en stor andel blant personalet som hadde utdanning. I hver av barnehagene vi var i, var det kun et par ansatte som ikke var utdannet som pedagoger eller pedagogiske assistenter. Dette tilsvarer barne- og ungdomsarbeidere i Norge. Barnehagene hadde også̊ flere pedagogstudenter som var i praksis, som ble regnet som ansatte, fordi praksisperiodene i Danmark varer et halvt år.
Bemanningsnorm
Den største forskjellen vi merket oss, var knyttet til personalet og bemanning. Danmark har lavere voksentetthet enn det vi har i Norge, og ingen bemanningsnorm på lik linje som oss. De voksne hadde ansvar for mange barn med individuelle behov, i tillegg til de nye barnas tilvenning og trygghet. I intervjusamtaler med flere pedagoger kom det frem at de voksne selv følte at de ikke strakk til i den hektiske hverdagen. Ansatte hadde ikke overskudd eller tid til et godt samspill med hvert enkelt barn. Da vi presenterte den norske bemanningsnormen for våre danske kollegaer, ble de overrasket, sjokket og misunnelige.
Kommunen og barnehagens økonomi styrte hvor mange timer de ansatte jobbet. Personalet på en avdeling jobbet mellom 20 og 37 timer i uka. Fordi ikke alle jobbet tilsvarende en full arbeidsuke, var det sjeldent at alle voksne var på avdelingen i løpet av dagen. For eksempel kunne en voksen gå hjem klokken tolv, og da kom det en ny som startet da. Dette førte til at de voksne ofte var alene på avdelingen på starten og slutten av dagen, for å kunne være bemannet i hele åpningstiden. Vi observerte at de ansatte sjelden hadde tid for å snakke med foreldrene ved levering og henting, og ansatte påpekte et tett foreldresamarbeid var vanskelig å opprettholde.
Nye krav
I både årsplanen til en av barnehagene og den danske rammeplanen (Børne- og sosialministeriet, 2018) la vi merke til at begrepet «trygghet» gikk igjen flere ganger. Det sto at barnet skulle oppleve trygge rammer, og for å skape trygge rammer mener vi at tilstedeværende voksne er nødvendig. Høyere voksentetthet har flere positive virkninger på barnas utvikling og barnas tilknytning til pedagogene (Christoffersen et al. (2014). Dette ble en vanskeligere oppgave å realisere i de danske barnehagene når de ansatte sto alene med nesten tretti barn store deler av dagen, og når barna tilbrakte mye tid i områder der voksne ikke var i umiddelbar nærhet.
Den danske regjeringen har nå innført en bemanningsnorm som skal gjelde fra 2024. Da skal det være minimum 1 pedagog per 3 barn i vuggestuen (0-3 år) og minimum en pedagog på 6 barn i barnehagen (3-6 år), ifølge det danske Børne- og undervisningsministeriet.
Selvstendige barn
Lavere voksentetthet førte til at barna også ble mer selvstendige i hverdagen. Siden voksne ikke hadde et like nært samspill og kommunikasjon med barna, måtte de klare seg mer selv. Barnegrupper var mer selvstendige sammenliknet med i norske barnehager. Det var lite konflikter, og barna løste det meste selv, og de var gode på å prøve ut ting selv før de ba om hjelp. Barna brukte også hverandre dersom det var behov for hjelp. Lavere bemanningen førte delvis til en positiv utvikling, fordi barna lærte å løse egne problemer og klarte seg selv på mange områder.
Vuggestue 0 – 3 år
I Danmark deles barnehagene inn i vuggestue og børnehave. I vuggestuene går barn i alderen 0 til 3 år, og i børnehaven går barn i alderen 3 til 6 år. Den måneden barnet fyller 3 år, flytter de over fra vuggestue til børnehave. Tilvenning fra små- til storebarnsavdeling ble både organisert og gjennomført annerledes enn det vi kjenner til. I norske barnehager foregår tilvenning i mer intense perioder, der flere barn skal bytte avdeling på samme tid, som regel på starten av et nytt barnehageår. I danske barnehager derimot, forekom tilvenning hver måned gjennom hele året. Dette opplevde de ansatte som utfordrende av flere grunner. Når det kom flere nye barn på avdelingen hver måned , påvirket dette barnegruppa , rutinene, samspillet og dynamikken. Faste rutiner i barnehagehverdagen kan være med på å bidra til en fast struktur og forutsigbarhet for barnegruppa (Ahrenkiel et al. 2012, s. 68). Forutsigbarheten kan både hjelpe og støtte barna til større mulighet for aktiv deltagelse, da de er forberedt på og er kjent med det som kommer (Rasmussen et al., 2019, kap. 2 s. 47- 48).
En tilvenning kan lage «store bevegelser» i barnegruppen, og forutsetter god planlegging og tilrettelegging for barna. Dersom det var tre nye barn på tilvenning, måtte sitteplasser endres for de nye barna, som ofte hadde et behov for å sitte ved en voksen. Samlingsstunden kunne også tidvis utebli på grunn av mangel på personale og tid. Om slike praksiser forekommer mange ganger i løpet av et år, kan det bli vanskelig å opprettholde forutsigbarhet og faglig pedagogisk arbeid. Som igjen kan skape mindre rom for aktiv deltagelse og medvirkning hos barna.
Hva har vi lært?
Det var veldig lærerikt å ha praksis i danske barnehager. Selv om voksentettheten på avdelingene skapte noen utfordringer, og rammene ikke var helt optimale, fikk vi inntrykk av at barna generelt trivdes godt. Vi ble inspirert til å tenke nytt rundt «faste rutiner», og ble mer åpne for forandringer og fleksibilitet i jobben vår. I samtaler med pedagoger i Viborg ble vi overrasket over at de ikke hadde stilt spørsmål ved bemanningen i de danske barnehagene. Få voksne og mange barn hadde blitt en «normalitet» i hverdagen med mye frilek. Det påvirket muligheten for et godt samspill med barna, nært foreldresamarbeid og et synlig pedagogisk og faglig arbeid. Det fikk oss til å tenke over hvor nyttig det kan være å reflektere rundt de vante rutinene vi har i norske barnehager.
Litteraturliste
Ahrenkiel, A., Nielsen, B. S., Schmidt, C., Sommer, F. & Warring, N. (2012). Daginstituionen til hverdag: Den upåagtede faglighed. Frydenlund.
Børne- og Socialministeriet (2018). Den styrkede pædagogiske læreplan, Rammer og indhold
Christoffersen, M. N., Højen-Sørensen, A. K. & Laugesen, L. (2014). Daginstitusjonens betydning for børns udvikling: en forskningsoversigt. SFI - Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.
