Det er viktig at samiske barn får kjennskap til den tradisjonelle samiske kunnskapen selv om barna bor i en storby

Cizás samiske barnehage er en kommunal barnehage som ligger i Tøyenparken i Oslo. Den ble startet i 1986. Barnehagen har to avdelinger: Allat (Snøspurv) med barn fra null til to og et halvt år, og Béstor (Linerle) med barn fra to til fem år. Barnehagen er et tilbud for samiske barn og barnefamilier i Oslo og omegn. Barnegruppen og foreldregruppen i denne barnehagen er mangfoldig. Samfunnsmandatet til samisk barnehage er å fremme samisk språk, kultur og identitet på en positiv måte. Cizás barnehage ledes av samiskspråklig personale fra ulike steder i Sàpmi (Utdanningsdirektoratet, 2017 s, 24). Vi er opptatt av å synliggjøre og implementere samiske verdier i barnehagen. Vårt mål er også at alle barn skal få bli kjent med elementer fra sitt opprinnelige miljø, som lule-, sør- og nordsamiske tradisjoner.

Les også: Samiske barnehager kan fremme barns livsmestring, viser forskning.

Forskningsresultatene fra Telemarksforskning og dronning Mauds Mine Høgskole (DMMH) kan du lese på sørsamisk her. Du kan også lese dem på nordsamisk her.

Barns lek i samisk barnehage

Stoagus/leken har en sentral plass og egenverdi i samisk barneoppdragelse. I det samiske samfunnet er barnet midtpunkt. Barnet har en naturlig og viktig rolle i familien. Det er flere paralleller til de voksnes verden i lekens organisering, innhold og de gjenstander barna lekte med i tidligere tider. Gjennom leken tilegner barnet seg ferdigheter, kunnskaper og verdier som har stor betydning i den samiske sosialiseringsprosessen (Balto, 1997). Barnehagepersonalet er opptatt av at barna også får mulighet til å bruke samiske leker. Riebangàrdi/reveinnhegning er en vinterlek. Det er en tverrfaglig kroppslig lek, som handler om å utforske uterommet sammen med de voksne. Boazu/reinsdyrleken er annen populær lek, som går ut på at barna kaster lasso på de andre barna som løper rundt med reinsdyrhorn på hodet. Samiske barn leker ofte rollelek, under leken kodeveksler de ved å bruke norsk og samisk (Kleemann, 2015). Barnas lek er ikke bare begrenset til det typisk samiske, men leken kan inneholde flere kulturelle aspekter i form av deres oppvekst i en storby. Det er mye mer enn reindriftsnæring. Barna har ofte rollelek der de leker: Brannmann Sam, Ole Brumm, Karius og Baktus, Kaptein Sabeltann, Elsa og Anna i Disneys film Frost1. Gjennom hele året jobber vi med tema som lek og vennskap. Innen vennskap er vi særlig opptatt av å fremme temaet følelser, for at barna skal bli kjent med egne følelser og lære å sette ord på dem.

Les også: Emma Rose ser reinen bli slaktet i den samiske barnehagen. Ønsket er å styrke den samiske kulturen.

Åtteårsstidskalenderen

I Cizàs samiske barnehage bygger vårt arbeid på den samiske åtteårstidskalenderen, gàvccijahkeaigodagakaleeandera. Året er delt inn i åtte årstider: høst, høst-vinter, vinter, vår-vinter, vår, forsommer, sommer og sensommer. Det tradisjonelle arbeidet med jordbruk og reindrift er sterkt knyttet til årets gang og naturens endringer. Når de ulike aktivitetene settes i gang, avhenger av barnehagens beliggenhet, kulturtilhørighet, tradisjoner, nærmiljø og mulighet til å gjennomføre dem. Vi ønsker med dette å synliggjøre bredden i den samiske kulturen og har tilpasset åtteårstidskalenderen til vår egen bybarnehage (Syed, 2019).

Les også: Om to år kan alle samiske barnehager i Norge jobbe ut fra samme pedagogikk og språkopplæring

Samisk teater og tradisjonsmat

Det er viktig at samiske barn får kjennskap til den tradisjonelle samiske kunnskapen selv om barna bor i en storby. Kultur utvikles i spenningen mellom å ta vare på det gamle og fornye seg for å skape noe nytt. Noen av de aktivitetene som hører til den samiske åtteårstidskalenderen, er utfordrende å gjennomføre i en storbykontekst. Derfor må vi tilpasse oss gjennom bruk av sosiale medier, digitale verktøy og konkreter. Barna besøker Samisk Hus i Oslo med samiske utstillinger, teater, kunstutstillinger, barneforestillinger og joikekurs for barn. Samisk tradisjonsmat som reinsdyrkjøtt, skogsfugl, ryper, laks og multer får barna kunnskap om gjennom delaktighet og måltider. Gjennom åtteårstidskalenderen jobber barnehagen også med by-delens satsingsområder som er psykisk og fysisk helse, lek og vennskap, kost og ernæring og språk. Barna lærer å kjenne ulike årstider og hvilke arbeidsoppgaver som blir utført i de forskjellige deler av året. Barna lærer også på å bli bevisste på at man ikke høster mer enn naturen er i stand til å reprodusere. Dette er en overføringsverdi som blir viktigere å formidle for en bærekraftig fremtid.

Àhkut/bestemødrene

«Det er viktig å hegne om den samiske barnehagen i Oslo. Det er en særs viktig kulturinstitusjon som aldri må bli borte», sier den sørsamiske bestemoren/aahka Ingrid Jåma. Bestemødrene er verdifulle ressurspersoner i Cizàs. Den daglige kontakten mellom generasjoner i de urbane områdene utenfor samisk forvaltningsområde er ofte mindre enn i kjerneområdene. Den tradisjonelle overføring av kunnskaper, ferdigheter og verdier mellom generasjonene blir derfor marginalisert. I Cizàs har vi to àhkuer/beste- mødre. De har sin egen rolle i barnehagen. Forutsetningen for at samisk kultur og språk skal leve i fremtiden, er at vi gir barna mulighet til å ta del i den samiske kulturarven som våre forfedre og besteforeldregenerasjonen har dannet grunnlaget for. Àhkuene er viktige samiske kulturformidlere, og deler raust av sine kunnskaper. Gjennom muntlig fortellertradisjon lærer de oss tradisjonskunnskaper som ikke finnes nedskrevet i noen bøker. Bestemødrene er «bibliotekene» våre. Tidligere hadde barnehagen et fast sted i naturen de besøkte, Ulsrudvannet. Der var en av bestemødrene ofte med for å formidle samisk naturfilosofi til barna. Samene har et spesielt nært forhold til naturen, og i samisk tradisjon finnes det ikke noe strengt binært skille mellom «natur» og menneskeskapt «kultur». Mennesket og menneskelig aktivitet oppfattes som en del av naturen (Becher, Nutti & Syed, 2019; Ritchie, 2012).

«Barna må fra de er små av, lære å ta vare på naturen og vise ydmykhet og takknemlighet til omgivelsene våre», sier bestemor/àkku Ester Grosman.

Kulturreise til Karasjok

Hvert år reiser femåringer fra barnehagen i Oslo på kulturreiser til de samiske kjerneområdene i Sàpmi. Hensikten er å gi samiske barn i Oslo opplevelser og erfaringer på eget språk og kultur i nord. Universitetslektor Bushra Fatima Syed gjorde feltarbeid om samisk barnehage og barns kulturreise for å studere stedsidentitet og betydning av de tradisjonelle kunnskaper for barns meningsskaping (Becher et al., 2019). Barna besøkte sine respektive familier, besteforeldre og forskjellige samiske kulturinstitusjoner, som Sametinget, Riddu Duottar Museat / De Samiske Samlinger i Karasjok, samiske barnehager, NRK-Sàpmi og gårdsbesøk. Barna lekte og utforsket ulike steder, rom og omgivelser. De rei og stelte hester, og senere besøkte vi àhkku Ingá, bestemoren til et av førskolebarna. Bestemor inviterte barna på middag og serverte kortreist mat.

Samisk identitet i en storbykontekst

Den samiske barnehagen Cizàs er ikke bare en barnehage for nordsamiske barn, men også for lule- og sørsamiske barn. Samiske foreldre oppdrar barna sine forskjellige, og det er språklige og kulturelle variasjoner. I barnehagen er det viktig å synliggjøre språklig mangfold med ulike samiske dialekter. Selv om barna har samisk bakgrunn, varierer barnas språkferdigheter på samisk. Barna velger og kodeveksler mellom det samiske og norske språket i barnehagehverdagen. Selv om personalet har planlagt å synge samiske barnehagesanger i gamma, så hender det at barna selv ønsker å synge «Kaptein Sabeltann». Barnehagen feirer både Samefolkets dag 6. februar og 17.mai i barnehagen. Samiske barns identitet kan ikke kategoriseres til noen statisk identitet. Samiske barn i urbane områder er preget av en oppvekst i en storbykontekst, som alle andre barn. Barna forholder seg til de tradisjonelle samiske aktivitetene i barnehagen, samtidig som de forholder seg til ulike sosiale og kulturelle kontekster gjennom lek, materialer og digitale verktøy. Vi skal være fremtidsrettet i det samiske og være i takt med den pedagogiske forskningen.

Bushra Fatima hadde en samtale med Mikkel (6 år) om Karasjok- turen på flyet tilbake fra Alta, og hun spurte hva han syns om turen. Han fortalte at det var et fint sted, og han kunne vært der i fem ekstra dager. Han likte både Karasjok og barnehagen i Oslo. Selv om han likte Karasjok, var Oslo fortsatt best, og han elsket det. Det beste med turen var å spille på iPad og se på TV i hytta på Karasjok campingplass.

Litteratur

Balto, A. (1997). Samisk barneoppdragelse i endring. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Becher, A. A., Nutti, L. A. & Syed, B. F. (2019). Place sensitive pedagogy and the importance of traditional knowledges in Sami early childhood institutions. I Kroeger, J., Myers, C. Y. & Morgan, K. (red.), Nurturing Nature and the Environment with Young Children – Children, Elders, Earth. (Red.) London: Routledge.

Kleemann. C B. (2015). Lek på to språk En studie av språkalternering og kodeveksling i tospråklig rollelek på nordsamisk og norsk i en samisk barnehage. Doktoravhandling, Institutt for språkvitenskap, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. UiT Norges arktiske universitet / UiT Norgga árktalaš universitehta.

Ritchie, J. (2012). Early childhood education as a site of ecocentric counter-colonial endeavour in Aoteraroa New Zealand. Contemporary Issues in Early Childhood, 13(2), 86–98.

Syed. B. F. (2019). Pedagogisk ledelse av utviklingsarbeid om bærekraftig utvikling i barnehagen. I Kasin, O. (red.). Bærekraftig utvikling – pedagogiske tilnærminger i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Versstad, A. B. (2019, 4. oktober). Disney reiste til Sápmi for å få hjelp med storfilm. NRK Sápmi. Hentet fra: https://www.nrk.no/sapmi/disney-reiste-til-sapmi-for-a-fa-hjelp-med-storfilm-1.14720223

NOTE

1 I Disneys film Frost 2 vises både samer, gammer, reinflokk og norsk natur. Frost-produsent Peter del Vecho har samarbeidet med Sametingene i Norge, Sverige og Finland, og reist til Sápmi for å få hjelp med storfilmen. Frost 2 er også dubbet til samisk, og for en del samer har dette vært en glede og av betydning (Versstad, 2019).