4 veier til godt språkmiljø

I denne artikkelen skal vi kort gjøre rede for fire viktige faktorer i arbeidet med å styrke barnehagers språkmiljø. Perspektivene vi fremmer er også tydelige i den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017).

LES OGSÅ: Når barna får lekeskrive, kommer fortellergleden fram

Fire fokusområder

Barnehagelærere har utdannelse i barns språkutvikling og hva som fremmer god språkutvikling. Likevel kan det være vanskelig å navigere i en verden av på den ene siden tilsynelatende enkle kommersielle språkpakker og på den andre siden tyngre ugjennomtrengelige forskningsartikler. Assistentene i barnehagene er de som er aller mest sammen med barna, og som i størst grad trenger en kort innføring i hvordan et utviklende språkmiljø kan skapes. I denne artikkelen ønsker vi å bidra til å lette dette arbeidet gjennom å fremheve fire områder man kan fokusere ekstra på. I hovedsak er det to språklige (tekstlige) sjangrer vi vil trekke fram, nemlig samtalen og poetikken (rim, regler og sanger). I tillegg er leken også en viktig språkarena for barn, og vi kan si at måten barn snakker på i lek, utgjør en egen sjanger. Samtalen står likevel i en særstilling, og kombinert med lesing av (bilde) bøker kan disse utgjøre en uslåelig mikstur for språkutvikling hos barn.

LES OGSÅ: – Vi må utvide språkforståelsen i barnehagen

Samtalen

I et sosiokulturelt perspektiv på læring er det sosiale fellesskapet mellom oss mennesker, og dermed også fellesskapet og samspillet mellom for eksempel voksne og barn, avgjørende for at vi skal lære. I et språklig perspektiv betyr dette at det språklige fellesskapet er viktig, og for at det skal være et språklig fellesskap må vi snakke sammen. Dermed blir samtalen en svært sentral læringsarena for både språk og mye annen kunnskap.

Ulike samtalemåter

Det er mange måter å samtale på, men det er de samtalene der barn og ansatte opptrer som likeverdige samtalepartnere, som barna lærer mest språk av. De yngste barna trenger ofte enkle spørsmål fra barnehageansatte som de faktisk kan svare på eller reagere på. Det kan være spørsmål som «Kan du sende meg melka?» og «Hva sier kua?» Barn med et mer utviklet verbalspråk bør ikke reduseres til å svare på spørsmål den voksne allerede vet svaret på. De kan delta i samtaler av mer utforskende art og svare på spørsmål som bare de vet svaret på. For eksempel «Hva lekte du i utetida?» eller «Hva likte du best ved den fortellinga vi nettopp leste?» Dette gjelder også for de flerspråklige barna, der vi skal passe oss for å stille for mange såkalte kontrollspørsmål bare fordi vi ikke deler verbalspråk. Typiske eksempel på kontrollspørsmål er «Hvilken farge er det på stolen på dette bildet?», «Hvem er størst av den lille Bukkene Bruse og den store Bukkene Bruse?» og at man holder opp melkekartongen og spør «Hva heter dette?»

I barnehagehverdagen er det fullt av små øyeblikk hvor det er mulighet for å samtale med barna, som under måltidet, i påkledningssituasjoner og i ryddestunder. Bruk dessuten utetida til selv å fortelle, lytte til ungenes fortellinger og vær utforskende i møte med situasjoner og opplevelser som oppstår der og da. Hvorfor er for eksempel bladene på trærne grønne om våren, gule og røde på høsten, og brune og faller på bakken når vinteren nærmer seg? For å få til artige og spennende samtaler med barna der vi utveksler erfaringer, gleder og sorger, må vi være der ungene er og utnytte de mulighetene som finnes i barnehagens hverdagsaktiviteter til samtaler.

LES OGSÅ: Victoria (4) lærer fire språk i barnehagen

Samtale om bøker

Å utnytte hverdagssituasjoner er lettere sagt enn gjort. Å få til samtaler av en viss varighet med barnehagebarna kan være vanskelig, slik Gjems (2011) viser i kapitlet «Hverdagssamtalene – barnehagens glemte læringsarena?» Men alle barnehager har et kort i ermet som kan brukes for å få til lengre samtaler med barna, nemlig bøker.

Bildeboka bidrar til språklig utvikling på mange måter, men kanskje den viktigste måten er gjennom samtalen, som vi skal vise nedenfor. I tillegg bidrar den til utforskning av eget språk og til et styrket ordforråd og begrepsforståelse. Bildeboka er spennende for ettåringen og femåringen, om enn på litt ulike måter. Ettåringen fryder seg over å få bla i boka, peke i den og holde den opp ned. Femåringen kan høre lange og spennende fortsettelsesfortellinger, og det er store muligheter for å ha underfundige, analytiske og utforskende samtaler med dem både om enkeltbegrep og om fortellingas forløp i tekst og bilder.

4 veier til godt språkmiljø

Repetisjon er bra

Alle barn liker repetisjon, så bøker bør gjenbrukes mange ganger. Etter hvert vil du oppdage at du og ungene sammen oppdager nye sider ved bilder og tekst. Kanskje de aller yngste bidrar med replikker de kjenner fra boka ved å lære seg begrep fra boka, eller ved å peke i boka og utfordre deg som formidler til å fortelle mer? Dette kan vi kalle lesestopp (Alfheim & Fodstad 2014, s. 32-34). Lesestoppene og de samtalene som springer fram gjennom disse, er det som gjør boka så verdifull i språksammenheng uavhengig av barnets alder, og som gjør at boka er det verktøyet som er mest veldokumentert som støtte for barns språkutvikling (se for eksempel Broström et al. 2013, s. 14-24). Som vi ser over, viser Gjems at det sjelden forekommer lange samtaler mellom voksne og barn i hennes studie. Trine Solstad har i samme bok sett nærmere på tre lesestunder i tre ulike barnehager. I alle disse tre gruppene foregår det lengre og utforskende samtaler. I den ene gruppa hun beskriver, foregår samtalen over tre kvarter og har 300 turvekslinger, hvor 49 av disse dreier seg om hvordan snø blir til (Solstad 2011, s. 103). Gjennom at boka blir et felles fokus der både bilder og tekst kan utforskes med både opplagte og mindre opplagte assosiasjoner, blir boka unik i språksammenheng.

Poetiske tekster

Mens vi kan si at vi gjennom samtalen og bøkene er mest opptatte av innholdet i språket, altså det vi snakker om, får formsida av språket - altså hvordan språket høres ut - oppmerksomhet i poetiske tekster som rim, regler og sanger. Innholdet i rimene kan gjerne være tull, som i Bro bro brille (hva betyr egentlig det?) eller Elle melle deg fortelle, men måten rimene er laget på, altså fra hvordan de minste byggeklossene er satt sammen til hvordan større deler settes sammen, er faktisk helt i tråd med norsk grammatikk. De minste byggeklossene i talespråket vårt er enkeltlyder som s, e, kj-lyden, y og ikke bokstavene. I navnene våre har vi begge bokstaven c, men i Cecilie har bokstaven c lyden s, og i Christine har den lyden k.

Rim og tulleord

Det fins bestemte regler for hvordan lydene kan settes sammen til ord i hvert enkelt språk, og disse reglene kan vi når vi har lært språket vårt. For eksempel hører vi voksne som har norsk som morsmål at bynavnet Gdansk umulig kan være et norsk navn, mens vi godt kan si tulleordet akka. Ord kan også bare settes sammen på bestemte måter i norsk, som at preposisjonen kommer før utfyllingen sin, som i rygg i rand. Når vi snakker, uttales ordene våre på en bestemt måte, og setningene våre får også en egen rytme og melodi, og også der er rim, regler og sanger helt i samsvar med norsk uttale.

I rimene er det særlig lydene som er i fokus. Gjennom bokstavrimet kan man bli oppmerksom på en bestemt lyd, som f.eks. lyden f i bokstavrimet Ferdinand Feie. I enderimet er det gjerne to ord som er helt like bortsett fra én lyd, som f.eks. i ordene breie og bleie. Siden disse to ordene har forskjellig betydning, må det dermed bety at r og l er to lyder det er viktig å kunne høre forskjell på i norsk, altså at de har status som to ulike lyder. Arbeid med språkets lydside er særlig viktig for barn med dysleksi, og det kan hjelpe dem til bedre leseferdigheter (Melby-Lervåg 2016). Så skal vi ikke glemme at sanger, rim, regler, vitser og gåter gir glede for alle barn.

Tilstedeværelse i leken

Til slutt vil vi bare kort nevne leken. Vær til stede i barnas lek, og hjelp de barna som trenger å utvikle rollen sin i rolleleken eller som strever med å få innpass. Det kan du gjøre ved å introdusere nye rekvisitter som utkledningsklær eller leker når du og dette barnet går inn i leken til noen av de andre barna. Du kan også gjøre det ved å hjelpe barnet med replikker i rolleleken. Hjelp de flerspråklige barna som ennå ikke deler så mye språk med resten av barnegruppa inn i de andre barnas lekverden. For eksempel krever regellek lavere språkferdigheter enn rollelek. Vær en støtte til å høyne statusen til de barna som har en lav status som lekevenn. Det betyr ikke at du som ansatt i barnehagen alltid skal delta i barnas lek, men det betyr at du skal følge godt med og bidra når det trengs.

Mer enn bare sang

Det blir snevert å tenke på språkarbeid bare som sang, bare gjennom arbeid med konkreter eller bare med fokus på for eksempel preposisjoner som del av setningsstrukturen. Språk er mye – det er språket i bruk, kommunikative ferdigheter, sosiale ferdigheter, begrepsforståelse, lydforståelse og grammatisk forståelse. Barna må derfor få en mengde erfaringer med ulike måter å bruke språket på. Derfor oppfordrer vi alle dere barnehageansatte til å tenke over hvordan akkurat deres avdeling eller base jobber med de fire områdene skissert i denne artikkelen – samtalen, boka, poetiske tekster og tilstedeværelse i barnas lek. Hvor er dere gode? Hvor kan dere styrke dere? Og, ikke minst, verdsett den tida dere har sammen med ungene der fortellingene, bildebøkene, sangene, reglene, leken og samtalene dominerer. Slik danner dere et artig og variert språkmiljø for alle barn.

LITTERATUR

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker. Oslo: Universitetsforlaget.

Broström, S., Jensen de López, K. og Løntodt, J. (2013). Dialogisk lesing i teori og praksis. Oslo: Pedagogisk Forum.

Gjems. L. (2011). Hverdagssamtalene - barnehagens
glemte læringsarena? I Liv Gjems og Gunvor Løkken (red.) Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Melby-Lervåg, M. (2016). Dysleksi og fonologisk bevissthet i barnehage- hva- hvordan- hvorfor og hvem. Lastet ned 14. desember 2016: https://laeringsbloggen.com/2016/04/05/dysleksi-og-fonologisk-bevissthet-i-barnehage-hva-hvorfor-hvordan-og-hvem/

Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I Liv Gjems og Gunvor Løkken (red.) Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk.