Storgaten barnehage i Grimstad har både barn og ansatte fra
ulike land.
Annonse
– Vi bruker mye tid på å gi det enkelte barn og foreldre
eller foresatte en trygg og god start. Mange trenger en lang
innkjøringsperiode, og det er ikke noe som heter stress hos oss, sier styrer
Connie Brådland.
Barnehagen har for tiden 53 barn, med bakgrunn fra 15 forskjellige land: Norge, Indonesia,
England, Albania, Polen, Somalia, Serbia, Syria, Russland, Nederland, Tyskland,
Burma, Hellas, Eritrea og Ukraina.
Samarbeidet mellom foreldre
eller foresatte er veldig viktig, ifølge styreren. Barnehagen samarbeider også
tett med kvalifiseringstjenesten, som har ansvaret for voksenopplæringen i
Grimstad, mange av foreldrene går på norskkurs der.
På det første møtet med barnehagen er det vanligvis
en tolk til stede. Noen fra personalet går sammen med foreldrene og en tolk,
rundt i barnehagen for å se på praktiske ting og rutiner, som klær, soving og
bleieskift. Senere bruker de telefontolker ved behov. Nye foreldre får ofte
oppfølging med bilder på SMS når de har levert barnet. Det er for å gjøre
foreldrene enda tryggere.
Tospråklig ansatte
Pedagogisk leder Line Foss Andersen forteller at de dessuten har
ansatte både fra Norge, Bosnia, Somalia, Palestina og Syria. Dette
barnehageåret har de hatt fire tospråklige ansatte. De fungerer som brobyggere.
Det fører til gjenkjennelse, trygghet og identitetsbekreftelse, både for barn
og foreldre.
– Vi er opptatt av en ressursorientert tilnærming. Det betyr
at personalet gjerne ber en annen forelder hjelpe til, hvis det mangler
tospråklige ansatte. Vi kan ikke ta som en selvfølge at alle umiddelbart
forstår forskjellen mellom bomull og ull eller gummistøvler og Cherrox, og at
vi til og med skal være ute når det regner eller snør, sier Andersen.
– Ofte fører slike små situasjoner der flere foreldre
hjelper hverandre og den ansatte, til samhold og nye vennskap. Hvert barn og
hver voksen har rett til å være forskjellig og unik, og å være en del av
fellesskapet i barnehagen, forteller hun.
Ikke alle foreldre kan lese
De barnehageansatte bruker mange bilder, både på gulvet, på
veggene og på barnas plasser. Personalet tenker alternativt når det gjelder
informasjonsflyten; muntlig informasjon er viktig, mens noe går skriftlig,
enten på nettet eller papir. De ansatte tar høyde for at ikke alle foreldre kan
lese og skrive. Noen foreldre har heller ikke mobiltelefon når de kommer.
– Vi har hatt mødre som ikke kan lese, men som fint klarer å
lage mat til 100 personer. Alle har ulike kvaliteter og ressurser, sier
styrer Connie Brådland.
– Mangfoldet er en berikelse, og mat er kultur. Vi inviterer
foreldre inn på barnehagens kjøkken hvis de vil lage mat fra sitt eget land til
hele barnehagen, forteller hun.
Snit Yonas Tsighe (4) liker å være med på kjøkkenet.
Storgaten barnehage
Det er en kommunal barnehage fra 1975 i Grimstad.
Den er en NAFO-barnehage – «Nasjonalt senter for fler-
kulturell opplæring» i Agder.
Samarbeider tett med kvalifiseringstjenesten, der mange foreldre går på norskkurs.
Åpningstid: 0715 til 1630.
Antall barn varierer. Nå går det 53 barn her på tre
avdelinger, en for 1–3 år og to for 3–6 år.
Den har 12 voksne og ekstra ressurser på grunn av
minoritetsspråklige barn, lærlinger og personer som trenger språkpraksis.
– Noen ganger får jeg være med og lage mat i barnehagen. Det
synes jeg er gøy, sier Snit.
Annonse
Trygge barn og foreldre
Amina Abduelsalam Mohamed (27) fra
Eritrea er mor til Ahmed (5), Mozen (3) og Amjed (1,5), som alle går i
Storgaten barnehage. Mohamed kjente til barnehagen fordi hennes egen lillebror
gikk der da familien flyttet til Norge fra Eritrea i 2014. Selv tar 27-åringen studiespesialisering på videregående, og hun har tatt lappen. Barnas far er
også fra Eritrea, og han har fast jobb.
– Jeg har vært trygg fra første dag jeg leverte Ahmed her,
sier Mohamed.
– Både han og de to små lærer utrolig mye i barnehagen. De
ansatte er snille og inkluderende, og vi føler at de er vår familie, sier hun.
Hun understreker at hun ikke kunne ha gått på skole om hun ikke visste
at barna var trygge i barnehagen. Hun trives i Grimstad og ønsker at familien
skal bli helt integrert i lokalsamfunnet og i Norge. Derfor er språket viktig.
Familien snakker norsk på skolen, på jobb og i barnehagen. Hjemme snakker de
arabisk.
– Barna blir selvstendige, sosiale og trygge her i Storgaten barnehage, det betyr alt for oss foreldre, sier Mohamed.
Slik viser barnehagen frem mangfold
På garderobeplassene er det bilde av barnet, norsk flagg og
hjemlandets flagg.
De har flagg og «velkommen» på alle språk i garderoben.
På veggen henger et stort verdenskart med bilder av barna.
De har dukker og Lego-figurer med ulike kjønn og farger.
De bruker puslespill og spill som viser mangfold,
hverdagssituasjoner, og har bilder fra barnas hjemland eller myldrebilder som
oppfordrer til samtaler. De lager også spill selv som stimulerer til samtaler,
læring av begreper og språkutvikling.
De har bøker på flere språk.
De spiller musikk fra forskjellige land.
De har en språkkoffert som de bruker for å visualisere
eventyr.