– Det er mange måter å lære på, forklarer hovedlærer Peaw i barnehagen. Hun sier barna liker godt når hun holder frem et bilde og de må fortelle om det.Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
I Thailand er lykken å få jobb som lærer i en offentlig barnehage
Det betyr likevel lav lønn og mye jobb i helgene for barnehagelærer Peaw.
Bare fire minutters kjøring med tuk-tuk-taxi fra en av Thailands mest populære feriesteder på Phuket ligger Kamala Child Development Center, en barnehage og skole med barn i alderen 3–10 år, som starter dagen med bønn og nasjonalsang.
Annonse
Bygninger formet som en hestesko omkranser et eldorado av uteleker. Det er tidlig morgen, og fra en høyttaler runger fengende rytmer. Onsdag er idrettsdag i barnehagen.
– Kom igjen, smiler barnehagelærer Peaw (44), og veiver entusiastisk ut med armene. 65 glade barn i alderen fire til fem år smiler og imponerer med innøvde trinn. Hver onsdag stiller barna i skoleuniformer klare til dans og lek.
– Baby shark, roper en liten jente, nå kommer favorittsangen hennes og hun danser med stor innlevelse og klarer ikke å slutte å smile.
På Kamala Child Development Center går 200 barn fordelt på barnehage og skole. Den drives av det offentlige, og foreldrene må betale for barna, men de med lavest inntekt kan søke om friplass.
– Vi har også jenter og gutter med utfordringer. Flere i gruppen er autister, men vi har ingen ekstra undervisning eller noe tilrettelagt for dem. De er nødt til å fungere på et nivå som gjør at de kan være sammen med de andre, forteller Peaw.
De kniser og ser på hverandre og sier: – Nei, nei, det er det ikke her.
Peaw har tre års utdannelse fra universitetet. I ti år har hun jobbet i barnehagen på Kamala.
– Jeg elsker jobben min, og jeg gleder meg til å møte barna hver dag, forteller barnehagelæreren.
Mange ønsker å få en trygg jobb i det offentlige. Men det medfører mye arbeid. Peaw forteller at det ofte er arbeid i helgene, hvor det skal planlegges og forberedes til den kommende uka. Det hender lærerne må reise bort for å kurses. I tillegg er lønnen lav. Til gjengjeld får de pensjon. Skulle de bli syke, dekkes utgifter til medisin og behandling av det offentlige.
I barnehagen henger en tidsplan over aktiviteter som skal gjøres. Klokken 07.00 møtes lærerne. En halv time senere kommer barna. De starter med å hilse og synge nasjonalsangen. Så ber de.
70 prosent tilhører islamsk tro, resten er buddhister. De ansatte er nøye på at begge trosretninger får sin plass.
Tilbake til idrettsdagen. Fortsatt, etter 25 minutter i 33 grader, danser barna til musikk med koreografi på avsatsen utenfor klasserommet. Det er lett å kjenne igjen: Hode, skulder, kne og tå, kne og tå. Etterpå er det frilek, og som alle barn løper de rundt blant klatrestativ, husker og sklier.
Eksotiske dufter
Når det nærmere seg spisetid, stilles barna opp på to rekker og marsjerer til vaskestasjonen. Barna vet godt hva de skal gjøre, ingen trenger å mases på. Det er disiplin i rekkene. Selv om barna snakker med hverandre, er støynivået lavt. Ingen roper og skriker.
Ut fra kjøkkenet siver eksotiske dufter. Egne kokker sørger for dampende ferske asiatiske retter til lunsj. Alle henter sin porsjon, takker og setter seg ned ved et av de store bordene i spisesalen.
Måltidet består av grønnsaker, bønner, ris og saus.
– De er veldig fornøyde med det de får servert her, men får de spagetti, blir de lykkelige, forteller Peaw.
Foruten hovedmåltidet deles det ut «snack» i to runder. Det er frukt eller grønnsaker og drikke.
Tidlig med fremmedspråk
– Hva er det barna liker best å gjøre?
– De elsker å lage kunst. Får de en klump med leire, setter de seg ned for å skape noe. I bakgården har vi en liten hage der vi planter grønnsaker. Da får de være med å se på hvordan vi dyrker maten, og senere hvordan vi tilbereder den, sier Peaw. Barna er også glad i å lære om tall, bli lest for, stave på thai eller lære engelsk. En australsk dame kommer en gang i uka og har engelskundervisning med barna i to timer. Det er spesielt for denne barnehagen. Bare tre år gamle starter de med et nytt språk.
Klasserommet er velutstyrt. Alle har sine egne hyller, skuffer og knagger. Store fargerike plansjer henger på veggene. De skal lære om dyr, mat, trafikk og andre land. Over lærerens plass henger bilde av kongen av Thailand, slik det også gjør i alle de andre klasserommene.
Klokka 12.00 bretter barna mattene sine utover gulvet. Gongongen har nettopp slått, og det er «sleeping time». Så barna legger seg lydig ned på faste plasser og sover.
– De fleste sovner fort og greit, forklarer Peaw, med den største selvfølge, men de som ikke gjør det, ligger bare helt stille og slapper av.
Når klokka nærmer seg halv tre, er det tid for å stå opp. Matter rulles sammen og legges på plass. De yngste ser på dem som er eldre, og lærer hvordan det gjøres. Så er det til vaskestasjonen, for snart skal det deles ut frukt.
For andre gang pusser de tenner. Alle har sin egen tannbørste på veggen i klasserommet.
Det nærmer seg hentetid.
– Har dere husket å ta med hjem-sakene deres, spør Peaw?
Det har de. Så folder de hendene slik thailendere hilser, og takker for i dag.
Barnehager i Thailand
• Det fins både private og offentlige barnehager i Thailand, men mange foreldre har ikke råd til å ha barna der. Derfor er det ofte besteforeldre og slektninger som passer barna mens foreldrene er på jobb.
• I barnehagene i Thailand er det generelt langt færre voksne per barn enn i Norge.
• Thailandske barn begynner vanligvis på skolen det året de fyller seks år.
Kamala Child Development Center
• Det har 200 elever/ barn i alderen 3–10 år.
• Fra de er 6 år, tilhører barna skoledelen.
• Både firmaer og enkeltpersoner støtter driften med donasjoner.
• På en av veggene på senteret henger en plakett med takk til sponsorene, deriblant to norske familier.