Vidar Raugland er lærernes advokat:
− En lærer trenger ikke være ubrukelig selv om det kommer klager
Mange klager kan heller bety at det er noe med den formen og strategien som denne læreren bruker i undervisningen, som ikke funger for akkurat disse menneskene, sier advokat Vidar Raugland.
Vidar Raugland er advokat som har spesialisert seg på skole og arbeidsrett. Han har lang erfaring med hva som skjer når læreres etiske valg gir seg utslag i konflikter. Typiske saker vil ha med ytringsfrihet å gjøre, en tillitsvalgt eller en skoleleder som uttaler seg om et uansvarlig budsjett. Men hva gjør en advokat når man må forsvare en lærer som ikke fungerer i jobben sin? Kommer ikke advokaten selv i en etisk skvis når han skal arbeide for å vinne en sak for læreren, samtidig som han vet at dette kan gå ut over elevene?
− Jo, det vil være problematisk, men målet er ikke at lærere får rett i alt, men at utfallet blir så riktig som mulig, og dette kan jo se ganske ulikt ut fra gang til gang. Slike saker sjelden er opplagte, og jo mer opplagt en sak virker for de involverte, jo mer kompleks viser det seg ofte at den er, sier han.
Det betyr, ifølge Raugland, at en i slik slike saker alltid må foreta grundige undersøkelser for å finne ut, og helst bli enige om, hva som egentlig har skjedd. Man må sette sammen en virkelighetsbeskrivelse. Deretter må man finne ut hvilke deler av lovverket saken omfatter.
Ulike lover – ulike formål
I år fyller Lærerprofesjonens etiske plattform 10 år. En av dem som var involvert i arbeidet med å utforme plattformen, tidligere politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Jens Garbo, sier i et intervju at han mener det er på tide å vurdere om teksten faktisk fungerer.
Ingunn Folgerø, som leder Lærerprofesjonens etiske råd, sier at det viktigste i plattformen er lærerens profesjonsansvar, det at læreren skal opptre på en etisk måte og kunne begrunne sin praksis ut fra hva som er til det beste for elevene.
Hun forteller at klager fra elever og usikkerhet omkring lærernes rettsvern er temaer som går igjen i henvendelsene de får.
Noen av sakene ender på Vidar Rauglands bord.
Når Raugland som advokat undersøker en sak, og finner ut at denne ikke impliserer en rekke med klager fra foreldre og kollegaer, kan dette bli et relativt enkelt forløp der han kan konsentrerer seg om de rent arbeidsmessige forholdene. Men når saken impliserer klager fra elever eller foreldre, så blir det mer komplekst, fordi det da vil være flere ulike lover som kommer til anvendelse, og som vil virke sammen.
− Opplæringsloven er for eksempel laget for å ivareta rettighetene til barn og unge, ikke læreren. Mens arbeidsmiljøloven er laget for å ivareta lærerne som arbeidstakere. Når man så skal finne ut hvordan disse lovene skal anvendes i denne spesielle situasjonen, så må man ta utgangspunkt ikke bare i lovteksten, men hva som var intensjonen ved å opprette loven, sier Raugland.
Ofte vil man se at det er et motsetningsforhold mellom intensjonene bak de ulike lovene. Det kan for eksempel være elevenes interesse versus lærerens interesse som arbeidstaker. Da må man, ifølge Raugland, finne ut hvordan bruken av de ulike lovene samlet sett kan gi et riktigst mulige resultat for alle parter.
Noen ganger er det imidlertid gjort klart i lovtekstene at visse hensyn er viktigere enn andre. − Et eksempel kan være der en som er mistenkt for overgrep, men ennå ikke dømt, søker en lærerjobb. Da vil vedkommende ikke være aktuell søker, selv om saken ikke er avgjort. Her har man altså bestemt at hensynet til elevenes sikkerhet trumfer lærerens rett til å bli betraktet som uskyldig inntil man er dømt, sier Raugland.
Rettssak er noe man unngår, hvis mulig
Som advokat for lærerne, skal en selvsagt arbeide for lærerens interesser, men hva er egentlig i lærerens interesse? Det er ikke alltid så klart.
− En sak kan kjøres for retten, men risikoen for tap kan være overhengende. For advokaten er den kanskje juridisk interessant, men hva hjelper det hvis læreren blir kjørt utfor stupet. Det vil nesten alltid være bedre å finne andre løsninger, og da gjelder det å få til et samarbeid, sier Raugland.
Og selv om klagene på læreren er massive, så erfarer Raugland at saken ofte kan være mer sammensatt enn man tror.
− Det er lett å si at en lærer ikke fungerer, men dette er ikke nødvendigvis sannheten. Hvis læreren stadig får klager, så kan det være noe med den formen og strategien som denne læreren bruker i undervisningen. Det trenger ikke å bety at vedkommende er ubrukelig som lærer, men at det ikke funger for akkurat disse menneskene. Av hensyn til læreren kan det være riktig å prøve noe annet, og det er rektors plikt å finne ut hvordan de ansatte kan brukes best mulig. Alle vil fungere bedre i et miljø der de trives, sier Raugland.
Advokaten som veileder
Det høres kanskje ut som om advokaten først og fremst fungerer som en veileder og konfliktløser, og Raugland bekrefter at det langt på vei er slik.
− Det er nettopp det vi skal være. Det å springe til dommeren for å be om hjelp, vil ofte være en fallitterklæring. Mange tror at rettsapparatet er en sannhetskommisjon. Men det er det ikke. Det er et løsningsapparat for en gitt juridisk problemstilling. Men blir denne problemstillingen løst når du får en dom? Selv om man vinner en rettssak, så vil jo ofte konfliktene være de samme når man kommer tilbake i jobb. Det er derfor dommeren alltid spør om det har vært kommunikasjon mellom partene. Hvis vi sier nei, så blir vi kastet på gangen, for så å komme tilbake når vi har snakket sammen. Vi må være så profesjonelle at vi ser bort fra det å vinne eller tape, men finner en løsning som er best mulig for menneskene som er involvert, sier Raugland.
En god løsning
Og hva er egentlig «en god løsning»? Hvis konfliktene har vært så store at det i praksis blir vanskelig å fortsette på den samme arbeidsplassen, så vil en løsning, ifølge Raugland, kunne være å få til en god sluttavtale.
− Vi må i alle fall sørge for at vedkommende har en trygg inntekt for en overskuelig framtid, og ikke trenger å ta den første og beste avisbudjobben for å overleve. Alle vet at når du får en oppsigelse, så får du et skudd for baugen, og går gjerne ned i kjelleren. Og det er ikke da du har det beste utgangspunktet for å gå ut og søke jobb. Det må være et interregnum der med noen måneder, og det kan fort gå et år. Mitt mål er at vedkommende skal senke skuldrene, ha økonomisk trygghet til hun finner noe nytt. Som regel får vi til dette, sier Raugland.
