Jens Garbo, tidligere rådgiver i Utdanningsforbundet, var blant dem som var engasjert i arbeidet med utformingen av lærerprofesjons etiske plattform helt fra begynnelsen.
− Hvorfor laget man egentlig en profesjonsetisk plattform? Hvilket problem ønsket man å løse?
− Dette var egentlig resultatet av en lang prosess, der det tidligere hadde vært gjort flere forsøk på å lage noe lignende, men uten å lykkes, sier Garbo.
− Det var nok ulike begrunnelser for å etablere en slik plattform. Noen hadde forestilt seg et sett med regler som lærere skulle være forpliktet til å følge, og der det kunne sanksjoneres dersom man ikke gjorde dette. Andre mente at vi her kunne uttrykke hva vi anså som forsvarlige standarder og slik styrke ressurskampen. Mens igjen andre mente at den skulle være et svar på læreres og barnehagelæreres behov for å samle seg og ta ansvar for hva som i vår tid skulle definere oss som profesjon.
Løftet opp spørsmål
Da Lærerforbundet og Lærerlaget slo seg sammen, så skapte det, ifølge Garbo, et bedre klima for en profesjonsfaglig debatt, og man så at den nye organisasjonen måtte definere sine forpliktelser og oppgaver klarere enn man hadde gjort til da.
Jens Garbo, tidligere politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.Foto: Eli Kristine Korsmo/UDF
− Vi fikk tilbakemeldinger på at sett utenifra så så vi ut til å først og fremst være opptatt av mer penger til det bestående og i mindre grad av utvikling og endring. Men dette er ikke tilstrekkelig når man ser at lærere på mange måter er blitt mer like alle andre når det gjelder utdanning og status, samtidig som betydningen av nettopp utdanning er blitt viktigere enn noensinne. Dermed må vi være parate til å begrunne våre handlinger og definere vår rolle i samfunnet på en annen måte enn tidligere. Hva vil det si å være lærer, ut over at man har en lærerutdanning og er sertifisert? Hva kjennetegner profesjonen, hva er så å si vår selvforståelse? Hvordan håndterer vi, som profesjonsfellesskap, den usikkerheten og kompleksiteten som alltid vil prege vårt arbeid? Jeg tror den profesjonsetiske plattformen var viktig som utgangspunkt for å løfte slike spørsmål, sier Garbo.
− Blir den brukt i den samme grad som dere så for dere?
− Vi håpet at lærere skulle lese den og bruke den til å løfte og diskutere profesjonsetiske spørsmål på arbeidsplassen. Når jeg har reist rundt på skoler og holdt foredrag, har jeg sett at profesjonsetiske spørsmål engasjerer mange, men at gnisten tennes først når vi klarer å trekke inn opplevde spenninger på arbeidsplassen. Jeg vet ikke sikkert om den profesjonsetiske plattformen faktisk bidrar til å skape disse diskusjonene. Teksten er et resultat av et landsmøtevedtak og er et resultat av mange kompromisser. Dette er nok ikke det beste utgangspunktet for å lage en engasjerende tekst, så vi bør derfor alltid vurdere om den fungerer og om den kan gjøres bedre, sier Garbo.
Hilde Afdal er professor i pedagogikk og jobber med lærerutdanning på Høgskolen i Østfold. Hun hadde ansvar for evalueringen av Lærerprofesjonens etiske plattform i 2015 og er tidligere leder av Lærerprofesjonens etiske råd.
Hilde AfdalFoto: Privat
− Når fant dere at planen fungerer best?
− Det var når man klarte å identifisere konkrete problemstillinger på sin egen skole, og samtidig fikk hjelp til å tolke hva som hadde skjedd − og ikke minst et språk for å kunne beskrive dette. I slike situasjoner er Lærernes profesjonsetiske plattform til god hjelp.
− Er du fornøyd med utformingen av plattformen?
− Jeg syns tredelingen fungerer svært godt, og må absolutt beholdes. Men jeg ser at lærere i stor grad har vært opptatt av den ene delen som handler om møtet med elevene, mens de to andre, som handler om arbeidsplassen og skolen som samfunnsinstitusjon, har fått mindre oppmerksomhet. Her har vi fortsatt et stykke vei å gå. Også innenfor lærerutdanningen har man vært tilbakeholdne med å gå inn i etiske problemstillinger når de kan oppfattes som politiske, selv om det står i planene at dette skal være en del av utdanningen.
Plattformen i bruk
Lærernes profesjonsetiske råd behandler en rekke saker, høringssvar og enkeltsaker fra lærere og barnehagelærere. Ingunn Folgerø er rektor ved Bryne vidaregåande skule og leder for rådet.
− Lærernes profesjonsetiske plattform er svært sentral for vårt arbeid. Når vi behandler saker, styrer plattformen perspektivet og danner grunnlag for diskusjonene vi fører, sier Folgerø.
− Hvilke deler av plattformen opplever du som de viktigste?
Ingunn FolgerøFoto: Privat
− Det viktigste i plattformen er lærerens profesjonsansvar, det at læreren skal opptre på en etisk måte, kunne begrunne sin praksis ut fra hva som er til beste for elevene. Plattformen er tydelig på at lærernes lojalitet først og fremst ligger hos elevene eller barnehagebarna
− Hva slags saker dominerer i det dere får inn?
− De fleste sakene handler om at profesjonen skal ta ansvar og bli gitt tillit til å treffe best mulige beslutninger. Mange lærer kjenner på et press når det gjelder metodebruk, bruk av ulike pedagogiske programmer eller kartlegging. Det kan for eksempel være private aktører som har et opplegg for undervisning i de fagovergripende tverrfaglige temaene fra fagfornyelsen. Dette er unødvendig, ettersom lærere allerede er utdannet til å ta ansvar for det som læreplanene pålegger dem. Skolene er allerede rustet for slike oppgaver, og trenger ikke ekstra hjelp til dette. Selvsagt skal lærere orientere seg i ny forskning, men da må profesjonen ha et kritisk blikk på hvorfor dette tilbudet er bedre enn det som står nedfelt i læreplanene om emnet, og som lærer er utdannet til å undervise i. Lærer er ansvarlig for å ivareta læreplanen, ikke eksterne interesseorganisasjoners måter å løse samfunnsutfordringer på, sier Folgerø.
Annonse
− En lærer skal ikke være terapeut
Et annet tema som går igjen er, ifølge Folgerø, lærere som får klager mot seg fra en elev og blir usikre på hvor godt rettsvern de har.
− I slike saker er det elevens subjektive erfaringer som skal ligge til grunn, men det skal ikke bety en økt risiko for læreren som arbeidstaker. Loven regulerer elevens rett til å si fra, og det skal skolen ta tak i. Men at en elev opplever ubehag, betyr ikke nødvendigvis at læreren har gjort arbeidsrettslige overtramp. Oftest løses dette godt ved at partene møtes og lærer viser interesse for elevens erfaring og etterspør hva eleven gjerne skulle sett var annerledes. Så kan en lage en plan ut fra denne samtalen, sier hun.
− Det er ellers et generelt problem at mange skoleledere ikke har kompetanse nok til å vurdere de ulike tilbudene de får på en forskningsetisk forsvarlig måte. Dette blir spesielt problematisk når aktører kommer inn og tilbyr terapeutiske behandlingsprogrammer der de ønsker at læreren skal bidra. Det kan være tema som selvmord, psykisk helse, yoga eller mindfulness. Lærere er verken utdannet til å være terapeuter eller til å ha ansvar for slike tiltak, sier Folgerø.
