På landsmøtet i Oslo sist helg meisla partiet ut arbeidsprogrammet, med partiets politiske mål for den kommende stortingsperioden.

På forhånd ville et mindretall både i programkomiteen og landsstyret kaste hele seksårsreformen over bord og la ungene vente med å begynne på skolen til det året de fyller sju. Men landsmøtet landa til slutt på en fortsatt 10-årig grunnskole med skolestart for seksåringer, med den viktige presiseringa at leken skal få større plass enn det første skoleåret enn slik det er nå. Det ville i så fall være mer i tråd med tanken bak reformen da den ble innført i sin tid.

Ikke slik det var tenkt

Professor Hilde Bjørnestad ved Oslo Met, som leda evalueringa av reformen, konkluderte også med at dagens førsteklasse er langt fra reformens intensjoner. Sammenligna med starten for snart 28 år siden bruker førsteklassingene mer tid på bokstavlæring, og de må sitte stille lengre tid av gangen. 

Den opprinnelige planen var at elevene skulle vente med leseopplæring til 2. klasse. Slik ble det ikke. 

Selv om evalueringa også viste at lærerne legger opp til aktiviteter med både lek og andre kreative løsninger, svarer elevene selv at de savner leken, selv om de stort sett trives i skolen.

Det kan være nesten et helt års aldersforskjell mellom den eldste og yngste i en førsteklasse. Det er mye  i en alder der ett år utgjør en sjettedel av livet. De yngste av dem har fortsatt flere måneder igjen som femåringer. Det er en reell bekymring for at elever kan ta varig skade på motivasjonen av å måtte sitte stille mens hele kroppen kribler.

Lette på trykket

Det å redusere presset på elever gjennom hele løpet er en rød tråd i SVs skolepolitikk. I partiprogrammet går SV blant anna inn for at elever skal slippe å gjøre lekser på fritida.

SV har aldri vært forkjempere for høyt læringstrykk i skolen, og partiet kommer neppe noen gang til å bli det. Og med stadig flere elever med psykiske plager kan det være gode grunner til å dempe presset på elevene. 

Økningen av timetallet i skolen siden 1997, særlig i norsk og matematikk på småtrinnet, tilsvarer to hele skoleår, ifølge evalueringa av reformen.

Men så kan det selvsagt diskuteres hva som er det ideelle balansepunktet her; hvordan skolen skal gi elevene god nok kunnskap til å mestre framtidas arbeidsliv, samtidig som vi unngår et press som fører til skolevegring og frafall.

Skolemat i videregående

Skolemat er en av sakene der det tradisjonelle skillet mellom venstre- og høyresida kommer tydelig fram. Mens høyresida holder fast på at de stadig knappere ressursene i mange fylker og kommuner skal brukes til å sikre nok lærere og undervisningsmateriell, holder SV fanen høyt i kampen for et gratis skolemåltid for alle elever. I november stemte samtlige rødgrønne partier i Stortinget for å be regjeringa utarbeide en ordning for gratis skolemat i hele grunnskolen. SV vil at en slik ordning også skal omfatte elever i videregående skole.

 Å være mett gjør det lettere å følge med både i undervisning og i det sosiale samspillet på skolen. En undersøkelse blant elever ved videregående skoler i Oslo viser at blant elever som mener familien har dårligere råd enn andre, svarte 38 prosent at de ikke spiste frokost, mot 21 prosent blant dem som mener økonomien er bedre enn gjennomsnittet. Det taler for at skolemat for alle er en måte å utjevne sosiale forskjeller på.

Men samtidig er det et betimelig spørsmål om fellesskapets penger skal brukes til gratis lunsj for 19-åringer, slik at de slipper å smøre matpakka si sjøl. På et pressemøte med Kirsti Bergstø og resten av partiledelsen i forkant av landsmøtet erkjente SVs ledelse at hvordan tilbereding, servering og rydding av skolematen skal organiseres, er noe vi «må komme tilbake til».

Når det gjelder regningen for måltidet, er det heller ikke klart hvor stor den blir eller hvem som skal ta den, selv om partiledelsen hella i retninga av statlig fullfinansiering. Uansett er det som kjent ingenting som kalles en gratis lunsj. Det er alltid noen som betaler, og i en tid som vil kreve enda hardere prioriteringer av offentlige utgifter, er det godt mulig det ender med at selv et kaldt skolemåltid ryker.

Flere ansatte i barnehager og skoler

SV er uansett ikke innstilt på å måtte velge mellom mer mat og flere folk. Både i barnehagene og skolene vil partiet ha flere ansatte. Bemanningsnormen for antall barn per ansatte i barnehagene skal styrkes, og det må settes inn vikarer ved fravær. Det vil komme godt med i en sektor der mange ansatte forteller om høyt arbeidspress og store belastninger. Sykefraværet blant barnehageansatte ligger på nesten 10 prosent; betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 6,6. 

Landsmøtet gikk imidlertid bort fra forslaget fra både programkomiteen og landsstyret om et mål om at 60 prosent av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere. Nå er dette målet allerede satt til 2030 i Støre–regjeringens barnehagestrategi «Barnehagen for en ny tid», som ble lagt fram for to år siden.  Men om man skal klare å nå dette målet, som er en viktig ambisjon for å styrke kvalitetsarbeidet i barnehagene, er tida knapp. De siste årene har dette tallet ligget stabilt på rundt 42 prosent, så det er et godt stykke igjen. 

Det krever samtidig en innsats for å gjøre det mer attraktivt å utdanne seg til barnehagelærer. I fjor hadde bare 2557 søkere barnehagelærerutdanning som førstevalg. Fem år tidligere var det 4542.

 Også i skolene tar SV til orde for flere ansatte. Minstenormen for antall elever per lærer skal styrkes, og det skal også bli flere sosiallærere, spesialpedagoger, ungdomsarbeidere og miljøterapeuter. Også her vil dette kunne gi en betydelig lettelse i arbeidsbyrden, og for lærernes del forhåpentligvis bedre muligheter til å konsentrere seg om å undervise og følge opp hver enkelt elev.

Motbakke fram mot valget

I flere år har meningsmålingene pekt i retning av at den kommende stortingsperioden kan bli en politisk ørkenvandring for SV. De siste fire årene har partiet vært regjeringas foretrukne samarbeidspartner og nødvendig for å sikre flertall i en rekke saker. Med et borgerlig flertall kan det bli så som så med påvirkningsmulighetene nest ytterst på venstre fløy.

Etter at Senterpartiet forlot regjeringa i februar, har Arbeiderpartiet opplevd noen byks på meningsmålingene som gjør at et rødgrønt flertall igjen er blitt mer enn rent hypotetiske. I hele perioden under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering fra 2005 til 2013 styrte SV Kunnskapsdepartementet. For SV er utdanningssektoren et helt sentralt saksfelt, og statsrådspostene der vil garantert stå høyt på lista dersom partiet skulle bli med i en koalisjonsregjering etter valget.

Ifølge nettstedet Polls of Polls' oversikt har SV 6,9 prosent oppslutning i gjennomsnitt på meningsmålingene så langt i mars. Partiet har hatt en dalende kurve siden desember, da oppslutningen var 9,4.

SV er fortsatt i betryggende avstand fra sperregrensa på 4 prosent. Men skal partiet ha forhåpninger om å ha reell påvirkning på utdanningssektoren som så vel andre områder i den kommende perioden, må partiet klare å løfte seg før bunnen kommer faretruende nær.

 Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.