I forrige uke besøkte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) Kjeller skole i Lillestrøm utenfor Oslo. Det er en av skolene i landet som har et systematisk opplegg for veiledning av nyutdanna lærere. Det første året har de en time i uka til å snakke med veileder om ulike sider ved det å være lærer. Det andre året er det satt av en ukentlig halvtime. Fire nyutdanna lærere ved skolen fortalte til Utdanningsnytt om nytteverdien av å drøfte profesjonsfaglige spørsmål både med veileder og med hverandre på en fast tid i uka.

 I 2017 vedtok Stortinget at det skulle utarbeides nasjonale rammer for veiledning av nyutdanna lærere, med et mål om at alle det gjelder, skulle få tilbud om dette. Ifølge en rapport selskapet Rambøll Management utga i 2021, fikk 65 prosent av de nyutdanna lærerne i skolen tilbud om veiledning. 63 prosent av barnehagelærerne fikk det samme. Dette var en framgang fra de foregående årene. Overraskende nok finnes det ikke mer oppdaterte tall på nasjonalt nivå. Men sannsynligvis er det fortsatt et stykke igjen til Stortingets intensjon er oppnådd.

 En godt fungerende veiledningsordning kan ha mye å si for at en nyutdanna lærer skal få en god start på sitt profesjonelle yrkesliv. Med hjelp fra en kollega med kompetanse i å gi veiledning kan nye lærere reflektere over sine egne opplevelser fra lærergjerningen så langt og dra nytte av erfaringene til noen med lengre fartstid i dette utrolig sammensatte yrket. Det kan være hvordan man kan gi best mulig undervisning både til klassen som ei gruppe og til den enkelte elev. Å få foreldrene med på laget og håndtere ulike krav og forventninger derfra er et anna tema der det kan være godt å ha noen å rådføre seg med. Lærere vil ofte befinne seg i et krysspress mellom hensyn som ikke alltid lar seg forene. Det er godt å slippe å måtte stå i slikt alene når man har lite egen praktisk erfaring å trekke veksler på.  

Nytten går begge veier

Men fordelene med god veiledning går begge veier. Nyutdanna lærere kan tilføre en skole eller barnehage nye impulser som kan løsne opp i stivna tenkemåter. Det er helt nødvendig om utvikling skal skje. Og dette perspektivet har ikke minst blitt aktualisert etter at grunnskolelærerutdanningene ble mastergradsstudier, som i hvert fall skulle legge grunnlaget for at nyutdanna lærere vil ha lettere for å forstå og ta i bruk forskningsfunn i jobben. Basert på gjensidig respekt kan dette bringe med seg store utviklingsmuligheter for skolene og barnehagene.

En veiledningsordning er ikke gratis. Lærere som veileder kolleger, må også få redusert undervisningstid. Dersom de skal kunne utføre denne jobben på en best mulig måte, er det absolutt en fordel at de har fått en videreutdannelse innen veiledning. Vellykka veiledning krever systematikk, forståelse og god kommunikasjon. Dette er kompetanse som må videreutvikles og praktiseres. Det krever ressurser.

Gevinst for alle

På årets statsbudsjett satte Stortinget av 145 millioner kroner til veiledning av nyutdanna lærere, en påplussing på 75 millioner. Det er en ordning som kommunene kan søke om midler fra. I tillegg til å være en konkret økning i bevilgningene fra staten, er det også et klart signal om at eierne og skoler og barnehager må oppfylle målet om at alle nyutdanna lærere skal få dette tilbudet.

Utdanningsforbundet og Lærerstudentene vil gå enda lenger: De ønsker at retten til veiledning skal inn i lovverket. Dette vil i større grad kunne forhindre at dette tilbudet blir ofra når kommunebudsjettene må strammes inn. Da vil det nok bli viktig å styrke de statlige tilskuddene til dette formålet ytterligere, for det at mange norske kommuner allerede i dag er på felgen økonomisk, er harde realiteter.

Og slik det gjerne er med lignende ordninger, er det langt lettere å ha oversikt over de direkte kostnadene enn gevinstene som venter i den andre enden. Men de er der i aller høyeste grad. Gode veiledningsordninger kan øke sjansen for at de som har brukt flere år på en statsfinansiert utdannelse, faktisk blir værende i læreryrket. Den kan gjøre dem i stand til å gi barna og elevene enda bedre utrustning for framtida, enn dersom de hadde måttet bakse med alle utfordringene på egen hånd i starten på yrkeslivet. Og barnehagene og skolene kan tilføres svært verdifulle nye ideer og metoder som kan gjøre dem til enda bedre steder å være og å lære.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.