Men er forskjellene mellom barnehagene virkelig så store? Er innholdet i sandkassene så forskjellig i barnehagene i Kristiansand, Sandnes og på Sandane? Varierer risikoen for å bli tilklint under måltidet stort om barnehagen er i Melkvik eller på Melkeplassen? Setter sølekakene størst flekker i Seljord eller i Molde?

Selv om vårt langstrakte land har betydelige variasjoner, enten det er meteorologisk eller på andre måter, er det vanskelig å få øye på helt grunnleggende forskjeller når det gjelder de ansattes risiko for å få grisa til klærne sine. 

Uansett hvor vi er i landet, slipper vi ikke unna regn, slaps, søle og ruskevær. Det sprutes i sølepytter. Det er barnehender som strekker seg ut mot nærmeste fang etter at de har vært borti litt av hvert. Og det er snørrete neser som gnikkes mot krager og ermer. Slik er livet. Slik er barnehagen. Uansett hvor du er.

Store variasjoner

Derfor er det noe underlig at KS tviholder på at behovet for arbeidstøy eller kompensasjon ved bruk av eget tøy ikke skal bli en del av det sentrale avtaleverket, men fortsatt måtte forhandles fram lokalt. Men noe som varierer mer mellom kommunene enn det reelle behovet, er økonomien og prioriteringsviljen.

I oktober i fjor skrev Utdanningsnytt om flere eksempler på hvordan ordningene varierer kommunene imellom. 

Mens kommunalt barnehageansatte i Bodø får 7000 kroner i året i kleskompensasjon, må yrkeskolleger i Kåfjord i Troms klare seg med 2000. 

Og om vi beveger oss så langt nordøst vi kan komme, til Vardø ved kanten av Barentshavet, er ordningen enda enklere. Det er en av kommunene der en slik avtale ikke finnes. Men om det er noe sted her i landet der klimatiske forhold skulle tale for å ha en slik ordning, skulle det i hvert fall være der.

Forgjeves forhandlingsforsøk

I januar prøvde Unio å få inn en endring i særavtalen med det offisielle navnet «SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter». Forslaget gikk ut på at arbeidsgiver skal dekke et fullverdig arbeidsantrekk som er tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider. 

Men arbeidsgiverne i KS holdt fast ved den eksisterende formuleringa «etter behov»; et behov som må fastsettes gjennom lokale forhandlinger.

I KS er de lite glade for sentrale føringer på kommunene, enten det er statlige vedtatte lover som for eksempel normen for lærertetthet eller altså i dette tilfellet ønsket om en landsdekkende avtale for barnehageansattes arbeidstøy. KS er opptatt av å hegne om handlefriheten lokalt i hver kommune. 

Ulempen er at dette lett kan føre til urimelige ulikheter, og det er ikke vanskelig å forstå at barnehageansatte i kommuner der klesordninger ikke finnes, eller kompensasjonen omtrent er symbolsk, kjenner det slik.

Behov for opprydning

Nå skal en tvistenemnd avgjøre om dette skal inn i den sentrale avtalen. Nemnda skal bestå av en representant for Unio, en for KS og ett nøytralt medlem.

Nøytrale medlemmer i tvistenemnder lander ikke alltid på de største endringene, er det likevel et håp om at ordningen med arbeidstøy for barnehageansatte blir en del av den sentrale avtalen. 

Slik vil de som ikke er omfatta av slike ordninger i dag, slippe å ta kostnaden ved at tøy blir slitt og ødelagt bare fordi de gjør jobben sin. Og det vil rydde opp i det virvaret av lokale avtaler – og dessverre også mangelen på sådan – som finnes i dag.

 Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.