Selv om Rødt har stabilisert seg over sperregrensa, er partiet likevel langt fra å komme i regjeringsmakt. Der har fløypartier en betydelig lengre vei å gå enn for eksempel et sentrumsparti som Venstre, som til tross for lavere oppslutning enn Rødt har gode muligheter til å kapre regjeringstaburetter etter høstens stortingsvalg.

Men tilværelsen som et tilsynelatende evig opposisjonsparti har også noen klare fordeler. 

Man slipper å ta ansvar for helheten i politikken ved å måtte prioritere. Og partiprogrammet som ble vedtatt på Rødts landsmøte, er ikke akkurat en oppvisning i budsjettbalansekunst. 

I programkomiteens forslag ble ordet «gratis» brukt 27 ganger. 

Ellers er det mange formål som skal «styrkes», underforstått få økte bevilgninger. 

Når partiet samtidig har et mål om et samfunnssystem som kan fungere uten økonomisk vekst, er det ikke helt lett å se hvordan alle forslagene, hvorav mange for så vidt er prisverdige, skal finansieres. Skal det bli mer å fordele, må også kaka gjøres større gjennom økt verdiskaping. Sånn sett framstår Rødts partiprogram tidvis som mer en politisk ønskeliste enn et handlingsprogram.

Styrket bemanning og mer tid til jobben

På den andre siden løfter Rødt fram saker som utvilsomt er viktige for skoler og barnehager. 

Partiet vil blant anna sikre kontaktlærere bedre tid til å følge opp hver enkelt elev og kontakten med foreldre og foresatte, gjennom færre pålagte undervisningstimer i uka. Med elevgrupper som blir stadig mer krevende, og som har mer sammensatt problematikk, er det bra at Rødt setter kontaktlærernes arbeidssituasjon i søkelyset.

Partiprogrammet inneholder også et mer generelt mål om å styrke lærernes rettsvern og stilling i skolen, som dersom det blir konkretisert og gjennomført, vil være et godt bidrag til å gi lærerne mer arbeidsro til kjerneoppgavene: å formidle kunnskap og å hjelpe elevene til å utvikle seg som mennesker. 

Rødt er ett av partiene som vil reversere seksårsreformen og har skolestart først det året barna fyller sju år, med mindre skolepreg enn det første trinn har i dag. Skolen skal være leksefri, og det er også et mål å avvikle eksamen. Den røde tråden ser ut til å være å dempe trykket på elevene, og det er en god intensjon, med det stressnivået mange skoleelever forteller om. 

Men samtidig er det nødvendig at elevene lærer det de skal for å fungere godt i et stadig mer uoversiktlig og omskiftelig samfunn.

Kortere lærerutdanning

 Om det er ment som et tiltak for å senke stressnivået for lærerstudentene, er litt uklart, men Rødt vil uansett redusere omfanget av grunnskolelærerutdanningene. Kravet om mastergrad skal oppheves. Her får Rødt støtte av Senterpartiet, som fram til i starten av februar hadde statsrådsposten for høyere utdanning. Der har det vært et uttalt ønske om å gå tilbake til fireårig grunnskoleutdanning.

 Å forkorte grunnskolelærerutdanningene har av flere blitt sett på som et virkemiddel til å få flere søkere. Men det er et omstridt sådan. Det er et klart politisk flertall for å beholde dagens masterkrav. Av lærerorganisasjonene er det bare Skolenes landsforbund som støtter Rødts syn. Å gjennomføre en mastergrad kan nok tenkes å avskrekke en del søkere fra lærerutdanning. 

De første årene etter at grunnskolelærerutdanningene ble masterstudier i 2017 var det en viss økning i søkertallene. Men siden har søkertallene falt. Nedgangen for grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn har vært på 49 prosent fra 2018 til 2024.

 Tilhengerne av masterstudier legger imidlertid vekt på at nyutdannede lærere får en bedre forutsetning for å nyttiggjøre seg av forskningsresultater i forbindelse med jobben. Og for å oppfylle punktet i Rødts partiprogram om å styrke lærerne stilling, er kanskje forkorting av utdannelsen ikke riktige veien å gå.

Økt bemanning i barnehagene

Rødt markerer seg også som en forkjemper for å satse på barnehager. 

Partiet vil styrke bemanningsnormen, slik at det for de minste barna skal være en ansatt for hvert andre barn og en ansatt per fem barn for barn over tre år. Samtidig skal minst halvparten av grunnbemanninga være barnehagelærere. 

Rødt vil også styrke den spesialpedagogiske bemanninga i barnehagen, som skal komme i tillegg til de andre ansatte. 

Dette er tiltak som kan lette på det store arbeidspresset i barnehagene og sikre hvert enkelt barn god oppfølging.

Kampen mot kommersielle barnehager

Et av spørsmålene i utdanningssektoren der politisk ideologi kommer klarest til uttrykk, er posisjonen til de kommersielle barnehagekjedene. 51 prosent av barnehagene er private, og av disse igjen er 54 prosent kommersielle, det vil si at de er eid av konsern eller aksjeselskap. 

De sistnevnte vil Rødt til livs. 

Partiet vil ha forbud mot kommersielle barnehager, og disse skal kjøpes opp av det offentlige. Det kan bli en kostbar affære for mange kommuner der økonomien allerede er på bristepunktet.

Framveksten av private barnehager har vært en forutsetning for at Norge kunne nå målet om tilnærma full barnehagedekning. Men samtidig har en god del eiere kunne ta ut nærmest risikofrie kjempegevinster, basert på offentlige tilskudd og foreldrebetaling, slik Utdanningsnytt har dokumentert de siste månedene. 

Slikt gir ammunisjon i Rødts kamp mot de kommersielle barnehageaktørene.

Langt unna regjeringsmakt

I sitt partiprogram peker Rødt både på uløste problemer, som i stor grad foreslås løst gjennom økte offentlige bevilgninger. Rødt trenger ikke å bekymre seg for å bli sittende alene med regjeringsansvar og dermed bli konfrontert med uoppfylte valgløfter, og slipper derfor den plagsomme oppgaven å måtte prioritere i en tid med økte utgifter til helse, omsorg og sikkerhet som vi ikke slipper unna.

For første gang åpner Rødt for et regjeringssamarbeid, og i så fall med andre partier på venstre side av midtstreken. Men sannsynligheten for at vi vil se Marie Sneve Martinussen komme ut på Slottsplassen som nyutnevnt statsråd, er ikke særlig stor. 

For det første må sentrum-venstre trosse hovedtendensen gjennom flere år, som peker mot borgerlig valgseier. Og skulle det skje, har statsminister Jonas Gahr Støre allerede sagt klart fra at den politiske avstanden mellom Arbeiderpartiet og Rødt er for stor for å sitte i regjering sammen.

Men like fullt kan en Ap-leda regjering bli avhengig av Rødts stortingsmandater, og der ligger det muligheter for å få gjennomslag for partiets fanesaker. 

Så spørs det om det er innen feltet skoler og barnehager Rødt vil stille de hardeste kravene for å få gjennomslag i en situasjon der partiet faktisk må prioritere.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.