– Det er ingenting varmt eller sosialt ikke å ha forventninger til folk, sa Høyres 1. nestleder og leder av programkomiteen da han innleda debatten om partiprogrammet på Høyres landsmøte på Gardermoen denne helga. 

Henrik Aasheim lista opp klare forventninger til elevenes oppmøte, oppførsel og innsats. Og til dere foreldre der ute: Å bare smøre matpakka er ikke nok. Det er dere som har ansvaret for å gi barna gode verdier før de begynner på skolen.

Det er nok flere enn meg som ikke rent sjelden synes folk burde ta seg et tak, skikke seg og ta ansvar for sine egne liv. Men av et mylder med ulike årsaker er det ikke alltid viljen det står på. 

Fra starten av stiller vi med ulike forutsetninger for å håndtere livets krav; og vi kan alle rammes av skjebnens sklitaklinger eller lunefulle spark. Det aspektet er viktig å ha med seg når grensene for foreldrenes og skolens ansvar trekkes.

Nivådeling

Høyre har imidlertid helt rett i at det å klare seg på skolen har stor betydning for mulighetene for å klare seg i voksenlivet, og betydningen av å følge opp elever gjennom hele skoleløpet som henger etter faglig, går igjen flere steder i partiprogrammet landsmøtet vedtok. Nivådelt undervisning er et av redskapene Høyre i mange år har hatt i sin verktøykasse.

I dag kan elever deles inn i grupper etter faglig nivå som en midlertidig ordning. I Høyres endelige partiprogram, etter forslag fra Unge Høyre og flere fylkeslag, er tidsbegrensningen borte, og det oppfordres til mer bruk av nivådeling både på barne- og ungdomstrinnet.

Tanken er at elever lærer bedre når de får undervisning på et nivå som ikke er så høyt at de mister motet, men samtidig ikke så lett at de kjeder seg. Faren er imidlertid at permanente nivådelte grupper kan virke sementerende.

Elevenes faglige modenhet utvikler seg i ulikt tempo. Nivådelt undervisning kan gi enkelte elever mer motivasjon og læring. Men de kan også føre til at elever for tidlig blir låst fast på et lavere nivå, og dermed kan gå glipp av en faglig oppblomstring senere i skoleløpet.

Tro på tester og tall

Høyre er et parti med en viss forkjærlighet for det som kan tallfestes, og troen på tester i skolen er ikke gått tapt etter dette landsmøtet heller. I partiets program foreslås kartleggingsprøver i både lesing og regning i 1. og 2. klasse. I tillegg vil partiet ha kartlegging av læringsresultater gjennom hele skoleløpet, med full åpenhet om resultatene for hver skole.

For å kunne ha noen fornuftig mening om tingenes tilstand og hvilken vei verden går, kommer man ikke utenom en viss mengde dokumentasjon. Det blir imidlertid også et spørsmål om omfang og relevans. Utvalget som ble leda av professor Tine Sophie Prøitz konkluderte i sin sluttrapport fra 2023 med at testene tar for mye plass i skolen, og at mye av det viktige arbeidet som skjer der, ikke er så lett å måle.

Bruken og omfanget av tester i skolen er dessuten blant de skolepolitiske sakene der skillet mellom høyre- og venstresida kommer tydelig til uttrykk. 

I stortingsmeldinga «En mer praktisk skole» satte regjeringa som mål å redusere omfanget av tester som ikke direkte støtter opp elevenes læring. Som en del av dette skal dagens nasjonale prøver erstattes med nye prøver som bidrar til nettopp dette. Her kan det ligge an til omkamper og ny kurs dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

Renessanse for lærerspesialistene

En annen omkamp som kan komme, er knytta til lærerspesialistordningen. Den ble innført av Erna Solbergs regjering i 2015, som et tilbud til lærere som ville spesialisere seg innen skoleutvikling, forskning og fagdidaktikk, for å bidra til utvikling på skolene der de jobber.

Støre-regjeringen avskaffa ordningen i 2022. Det ble begrunna blant anna med at lærerspesialistenes rolle i skolene var uklar, og at det førte til at effekten ble svakere enn forventa, noe som framgikk av en evalueringsrapport fra forskningsinstituttet NIFU.

Men beslutningen dreide seg også i betydelig grad om partipolitikk. Ap/Sp-regjeringen ville heller prioritere kompetanseheving for alle lærere. I det nylig vedtatte partiprogrammet går Høyre inn for ikke bare å gjenopprette ordningen for lærere i skolen, men også utvikle noe tilsvarende for barnehagene.

Kutt uten motorsag

Sentralt vedtatte satsinger og styringssentraler til tross; det er offentlige budsjetter som setter rammene for hva barnehagene og skolene faktisk får gjort. Høyres landsmøte vedtok at det bør settes ned en statlig kuttkommisjon som skal foreslå områder der offentlige bevilgninger kan skjæres ned på eller fjernes. 

Men for dem som umiddelbart får bilder av Elon Musk med motorsaga, var Høyres ledelse raske med å forsikre at det ikke er det nye regimet i Washington som er inspirasjonskilden. 

Høyres ledelse bedyrer at det dreier seg om å kutte «unødvendige» utgifter for å kunne prioritere stramt i en tid vi både må bruke mer på vår egen sikkerhet og håndtere en stadig voksende eldrebølge. 

Likevel kan det være grunn til å følge med, ikke minst siden ikke så rent lite av det som gis sekkebetegnelsen «byråkrati» egentlig er viktige støttefunksjoner for yrkesgrupper som ellers vil få flere administrative oppgaver i fange. Lærere, skoleledere og styrere er grupper det er nærliggende å tenke på. I så fall får man også løfte fram et anna punkt i Høyres program, der partiet også gjør det klart at det mye omtalte «laget rundt læreren» av andre yrkesgrupper skal styrkes.

Jern-Erna eller Strenge-Sylvi i førersetet

Med ferskt partiprogram i boks står Høyre foran en valgkamp som trolig vil bli atskillig mer ubehagelig spennende enn slik det så ut for et års tid siden. Det som lenge lå an til å bli en parademarsj mot borgerlig flertall, er nå blitt mye jevnere etter at Senterpartiet gikk ut og Jens Stoltenberg inn i regjeringa. Og mens Høyre fløy høyt på meningsmålingene, noen ganger over 30 prosent, er det nå Fremskrittspartiet som er størst på borgerlig side. 

Det kan derfor bli Frp-leder Sylvi Listhaug som legger føringene for eventuelle regjeringsforhandlinger etter valget i september og dermed får gode muligheter til å trekke opp hovedlinjene for utdanningssektoren de neste fire årene.

Da blir det ikke mindre strenghet og krav, for å si det sånn.

  Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.