Forsvar og storpolitikk dominerte ikke overraskende Venstres landsmøte på Lillestrøm i helga, men litt tid til skoler og barnehager ble det nå likevel.

Flere av punktene i Venstres partiprogram er temmelig runde, slik det gjerne er for et parti med reelle muligheter for å få ansvar for å gjennomføre løftene. 

Venstre vil at det skal bli mer attraktivt å være barnehagelærer, overgangen mellom barnehage og skole skal bli bedre, og partiet vil dessuten at mobbing skal bekjempes og at tryggere læringsmiljø skal skapes. Godt er det.

Landsmøtet vedtok å gå inn for en sertifiseringsordning for lærere. Hensikten er å beskytte titlene lærer, barnehagelærer, adjunkt og lektor. Venstre kan dermed blåse liv igjen i en debatt som har dukka opp en gang innimellom i over 15 år. 

Slike ordninger finnes blant anna i Skottland og Sverige. Venstre konkretiserer ikke hvordan en slik ordning skal administreres, men en modell som gjerne trekkes fram, er ordningen for helsepersonell. De har i tillegg til en profesjonsutdanning også en autorisasjon. Den kan om nødvendig kan suspenderes eller trekkes tilbake for eksempel ved uetiske handlinger eller andre former for uegnethet.

Sertifisering med uviss effekt

Det er utenkelig å løse mangel på sykepleiere ved å ansette noen med erfaring som trenere i idretten siden de tross alt vet litt om hvordan kroppen fungerer. Men likevel blir en økende andel av undervisninga i skolene utført av ansatte uten godkjent lærerutdanning.

En egen sertifiseringsordning kan tenkes å gjøre det mer utenkelig å la lærere som ikke er lærere undervise. På den andre side viser erfaringer fra Sverige at man ikke skal ha overvettes høye forventninger. Da sertifiseringsordningen ble innført der i 2011, mangla 30 prosent av de som underviste i grunnskolen lærerkompetanse, og 20 prosent i gymnasene. Nesten 14 år etter er tallene omtrent de samme.

Dersom effekten skulle bli like skral her i landet, spørs det om det ville være verdt pengene å bygge opp et byråkrati i form av et Statens autorisasjonskontor for lærere. Da vil det nok gi mer mening å stenge bakdøra til klasserommet på andre måter, som å praktisere strengt det skjerpa kravet om at lærerutdanning er et krav for å bli ansatt som lærer og legge forholdene mer til rette for at flere vil utdanne seg til lærere.

Karakterbasert opptak i hele landet

Venstre vil fortsatt arbeide for at alle fylker har opptak til videregående skoler basert på karakterer, slik partileder Guri Melby fikk pressa igjennom da hun var kunnskapsminister.  

Forslaget møtte massiv motstand fra den daværende opposisjonen, arbeidsgivere, arbeidstakere og elever, men ble likevel innført av Solberg-regjeringa i juni 2021. Deretter ble ordningen fjerna av den nye Støre-regjeringa før den rakk å få noen praktisk betydning.

Det tilhengerne av ordningen omtaler som «fritt skolevalg», er strengt tatt friheten for elever med gode nok karakterer til å kunne nyte godt av den. Ulempen er at den fører til at enkelte skoler, særlig i storbyene, får en opphopning av elever med svake resultater fra ungdomsskolen. Effekten blir gjerne selvforsterkende. Og i vårt langstrakte land kan den tredje nærmeste videregående skolen være langt hjemmefra for en 16-åring. 

På dette punktet i partiprogrammet har Venstre riktig nok lagt inn en «reisetidsgaranti», uten at det spesifiseres nærmere. Det kan saktens bli livlig om Venstre igjen kommer i regjeringsposisjon og børster støv av dette forslaget.

Små marginer, store utslag

Venstre vaker rundt sperregrensa på det magiske firetallet. Gjennomsnittet for meningsmålingene i februar var på 4,2 prosent, ifølge nettstedet Poll of polls. 

Forrige gang partiet kom under denne viktige grensa for retten til utjevningsmandater, var i 2009. Da mangla under 2700 stemmer og endte på det bitre resultatet 3,9 prosent. Det førte til at regjeringsdrømmen glapp for de borgerlige partiene, og Jens Stoltenbergs rødgrønne lag kunne ta fatt på fire nye år.

Men selv om Venstre skulle havne under sperregrensa, kan partiet likevel bli avgjørende for at landet igjen får en borgerlig regjering. I 2001 klarte partiet også det kunststykket å ende på 3,9 prosent og bli snytt for utjevningsmandater. Men med bare to representanter (fra Oslo og Hordaland) fikk Venstre hele tre statsråder i Kjell Magne Bondeviks regjering.

Og dersom Venstre først får plass ved kongens bord, er det gode muligheter for at partiet vil få i hvert fall den ene av de to statsrådspostene i Kunnskapsdepartementet, slik Guri Melby, Trine Skei Grande og Iselin Nybø har vært før. 

Til tross for motbakke på meningsmålingene kan Venstre, i kraft av sin plassering i det politiske landskapet, og med litt mer flaks med desimalene, komme til å sette et betydelig preg på det som skjer i skoler og barnehager i årene som kommer.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.