Vi må investere i barna for å spare på sikt

Ved oppstart av skoleåret i høst er over 8 % av alle undervisningstimene i Bærum planlagt avholdt av ansatte uten lærerutdanning. Det er før sykefravær og det er før vi har mistet enda flere av våre dyktige og erfarne lærere.

 Vi har et reelt problem med å rekruttere lærere, men det største problemet vårt er å beholde dem vi allerede har.

Forrige uke fikk jeg nok en epost fra en av dem som har fått nok. Jeg vet at det er alt for mange som vurderer samme utvei. Dyktige og erfarne lærere vil ikke lenger ha slike arbeidshverdager. En arbeidshverdag der man skjuler at man bryter opplæringsloven. En hverdag der man konstant går med dårlig samvittighet for å ikke kunne gi elevene det de har krav på, fordi ressursene mangler.

I eposten til meg skrev den tidligere Bærumslæreren:

«Hei Bjørn Sigurd,

Etter 9 år i bærumsskolen har jeg gitt opp. Gitt opp bærumsskolen.

Og det til tross for at jeg hadde verdens beste kolleger og en skoleledelse på X som jeg virkelig har satt stor pris på å samarbeide med. Fine folk.

Jeg digger å være lærer. Jeg digger å være med elever. Men rammene i skolen ble til slutt uholdbare, rett og slett. Så da ble det Oslo. 

Min lille protest mot politikernes manglende finansiering av skolen i Bærum.»

I fjor skrev den samme læreren en lengre tekst om sin hverdag. Den har jeg fått gjengi anonymt: 

Vi har de seneste ukene fått høre sannheten om «Norges mest effektive skole» fra flere hold. Endelig sier rektorene ifra! Endelig står innkjøpte konsulenter og legger frem harde fakta: Bærumsskolen er grovt underfinansiert. Sannheten er at denne underfinansieringen har svært merkbare konsekvenser ute i skolene hver eneste dag.

I Norges mest effektive skole har vi knapt sett en fabrikkny hylle, pult eller stol siden 90-tallet. Elevene vagler seg opp på stoler som faller fra hverandre, og vippende pulter «repareres» med fire brettede tørkepapir + litt gaffatape fra lærerens private verktøykasse. Innkjøp av møbler skal visst tas over driftsbudsjettet. Det underfinansierte 

I Norges mest effektive skole har alle elevene iPad, men vi har ikke nok blyanter, kopipapir eller fargeblyanter. Praktisk-estetiske fag går på sparebluss. Vi har nylig fått kjøpe noen få skolebøker, men reelle muligheter til å velge læremidler ut fra hva som er pedagogisk forsvarlig i egen elevgruppe har vi ikke. Det het seg «bok når det er best, iPad når det er best» i starten, men de siste årene har vi måttet bruke «iPad, fordi det er det vi har». Hvis AppleTV, lydplanke eller skjerm i klasserommet ryker, da må disse erstattes over driftsbudsjettet. Det underfinansierte.

I Norges mest effektive skole skal vi inspirere til lesing. Vi har et skolebibliotek, men svært lite av lesestoff som kan være nytt og fristende. Fordi vi mangler penger til å kjøpe inn. 

I Norges mest effektive skole skal vi egentlig drive med «tilpasset opplæring», men sannheten er at både smågrupper og mer varierte arbeidsformer ryker fløyten fordi vi mangler lærere som kan gjøre jobben. 

I Norges mest effektive skole har skoleadministrasjon og politikere skrudd så mye ned på skolebudsjettene at rektorene ikke klarer å nå den lovpålagte lærernormen. Mobbetallene øker. Ufrivillig skolefravær øker. Vold og trusler mot lærere og andre kolleger øker. Underfinansiering koster, men på andre felt.

I Norges mest effektive skolekommune slutter rektorer fordi de ikke orker å stå i skvisen mellom det de vet elevene har behov for, og skoleadministrasjonens krav om å gå i budsjettbalanse. Det skal sterk rektorrygg til for å gå i «merforbruk». Et merforbruk som reelt sett er en underfinansiert skoledrift langt under det forsvarlige.

I Norges mest effektive skole har vi verdens fineste elever, og vi går hver dag på jobb for at elevene våre skal bli sett og ivaretatt. Men slik skolene finansieres i dag, får barna ikke den skolehverdagen de faktisk trenger. Bærumsskolen var kanskje en gang det flaggskipet skolepolitikerne har i tankene. Men politikerne ser visst bare i bakspeilet. 

Kjære politikere, nå må dere se fremover og stake ut ny kurs. Denne skuta er akkurat nå svært moden for opphugging og mannskaper har begynt å bevege seg mot livbåtene. Vi sender ut et tydelig «mayday» og forventer en finansiell redningsskøyte på vannet snarest.

Når skal politikerne forstå?

Jeg ønsker at politikerne forstår hva som er i spill akkurat nå.

Min kommune skal kutte kostnader på nærmere 500 millioner kroner kommende år. Likevel er dette året der vi må øke budsjettrammene i skole drastisk. Vi er langt forbi smertegrensa og situasjonen er kritisk.

Skolebudsjettene har i alt for mange år vært avhengig av dugnadsarbeid fra ansatte i skole for å gå i balanse. Det kritiske nivået ble grundig dokumentert av Agenda Kaupang lenge før ansettelses- og innkjøpsstopp ble innført. Det er ikke lenger nok å komme til budsjettforhandlingene med knapper og glansbilder, slik dere pleier.

Akkurat nå står grunnutdanninga for alle barna våre i fare. Vi står i fare for å bli en skole som gir økt utenforskap og økte sosiale forskjeller.

Vi vet at å fortsette en nedprioritering av skole gir langt høyere kostnader for kommunen på sikt.

Hvor mange flere må slutte før dere forstår det?