Oslo MDG er splittet i synet på ny inntaksmodell og vil utrede flere

Debatten om å endre inntaksmodell til de videregående skolene i Oslo har pågått siden dagens byråd tiltrådte i 2015. I 2018 satte byrådspartiene ned et kommunalt inntaksutvalg. Medlemmene hadde sitt første møte i januar 2019. Utvalgets forslag ble levert i mars 2020.

Nylig gikk Oslo SV og Oslo Ap inn for en blandingsmodell.

På representantskapsmøtet til Oslo MDG ble det klart at partiet er splittet i sitt syn på blandingsmodellen. Nå vil de utrede enda flere modeller, blant annet loddtrekning.

Rauand Ismail, som er utdanningspolitisk talsperson for Oslo MDG, redegjorde for flertallsinnstillingen fra bystyregruppa. Den gikk ut på å utsette saken til programprosessen og deretter til lokalvalget neste år. Det fikk flertall.

– Vi mener dette handler om mer enn bare inntaksordning, sa han.

Ismail var klar på at det er uenighet innad i bystyregruppa.

– Jeg synes ikke det er krise om vi innfører den foreslåtte modellen. Jeg synes heller ikke det er krise om vi lar det være. Men jeg synes det er mest ryddig at vi tar saken opp i forbindelse med forhandlinger om ny byrådsplattform, sier han.

En grunn til å skyve saken er at ny inntaksmodell uansett ikke kan innføres før skoleåret 2024/25.

– Dermed trenger vi ikke å ta stilling til saken i denne bystyreperioden, sa Ismail.

Det er byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) helt uenig i. Etter sin innledning sa hun at det er klokt av Oslo MDG å diskutere de ulike modellene. Men Oslo SV ønsker, i likhet med Oslo Ap, at en beslutning fattes denne perioden. For skifter det politiske flertallet høsten 2023, er endring av inntaksmodell trolig historie og det omfattende utredningsarbeidet vil havne i skuffen.

Les også: Oslo SV gikk enstemmig inn for ny inntaksmodell i videregående

Trædal uenig med flertallet

Oslo MDGs gruppeleder Eivind Trædal sa at han er uenig med flertallet i egen bystyregruppe. Han støtter blandingsmodellen. Fra talerstolen sa han:

– Jeg tilhører et mindretall i bystyregruppa som er positive til å innføre den foreslåtte modellen. Og siden vi ikke har noen kaderdisiplin i vårt parti, er det lov å være åpen om at man er uenig med flertallet. Selv kommer jeg fra bygda, der alle hadde lik rett til å gå på den samme skolen. Men i Oslo MDG mener jeg vi burde hatt et forslag på bordet som gir mulighet til å stemme for ny modell.

Han begrunnet det slik:

– En utsettelse er også et nei. For vedtar vi det som ligger på bordet fra bystyregruppa nå, så kan vi ikke fatte noen beslutning denne perioden. Den foreslåtte modellen er et lite skritt. Likevel er debatten en strømførende kabel gjennom Oslopolitikken som gir høye retoriske bølger uansett hva man mener. Men det faktum at vi har så delte skoler, og at vi kan gjøre noe med det, tilsier at vi burde ta stilling, mente Trædal.

Men han ble nedstemt.

Les også: Oslo Ap: - Osloskolen har reprodusert klasseforskjeller

Ga støtte til blandingsmodellen

Trædal fikk imidlertid støtte fra flere delegater, blant annet Finn Dyrkorn i Stovner bydel.

– Jeg kommer fra en bydel med store levekårsutfordringer, men med fantastiske ungdommer. Forutsetningene våre ungdommer har for å velge er dessverre ikke så gode som for mange andre. Det går blant annet på foreldre, som de ikke har valgt.

Om blandingsmodellen sa han:

– Jeg mener den er mer rettferdig, mer fornuftig og at den i større grad vil bidra til å utjevne forskjeller enn dagens modell. Jeg mener også at den gir mer valgfrihet. Blandingsmodellen er en målrettet innsats i et system som, uten regulering, vil gjøre at de sterkeste vinner hver gang. Den foreslåtte modellen er ikke perfekt, men den er bedre enn dagens, sa han.

Maren Esmark fra bydel Søndre Nordstrand sa at hun har tillit til at byrådens forslag om en blandingsmodell er gjennomtenkt. Hun la til at mange elever fra Holmlia går på skoler med høyt snitt og at det er viktig at en ny modell bidrar til å beholde disse elevenes motivasjon.

– Det er nå vi har mulighet til å gjøre en endring. Men hvis MDG er så feige at vi ikke tar stilling nå, men bare utsetter saken, da blir det ingen endring, sa hun som dermed støttet Trædal.

- Ingen perfekt modell

Olav Elgvin, som til daglig er forsker i FAFO, og representerer Søndre Nordstrand bydel, er også positiv til blandingsmodellen:

– Bydel Søndre Nordstrand har store utfordringer. Mange unge, spesielt gutter, kommer dårlig ut med dagens modell. Jeg står her også som forsker og har vært opptatt av betydningen av inntaksmodell i over femten år. Forskningen er glassklar. Det er ikke kontroversielt at dagens inntaksmodell fungerer dårlig for svake elever og bra for sterke.

Han sa også at Osloskolen i dag har en konsentrasjon av svake elever på noen skoler samtidig som lave karakterer korrelerer tydelig med andre problemer.

– Da får vi en konsentrasjon av – gjerne gutter – som har det vanskelig, som har problemer hjemme, som gasser hverandre opp og som liker å sloss. Det skjer i min bydel, sa Elgvin.

På spørsmål om blandingsmodellen er perfekt, var hans konklusjon:

– Svaret er nei. Jeg kunne tenkt meg en ren loddtrekningsmodell, slik de har i Amsterdam. Det får vi nok ikke. Men politikk er det muliges kunst og nå har vi mulighet til å endre dagens modell som fungerer veldig dårlig for svake elever, sa han.

Hevdet saksframlegget var ensidig

Benjamin Skiaker Myrstad fra bydel Gamle Oslo støtter også blandingsmodellen.

– Vi vet at karakterbasert opptak fører til mer sosioøkonomisk segregering og større frafall i byen vår, vi vet det er et problem og vi vet at vi må gjøre noe med det. Dette har vi visst i 13 år nå. Det var ikke MDG som innførte dagens modell. Men det er en skam for oss alle at byrådet ikke har endret den, sa han.

Han la til at skolepolitikk har vært definert av ideologiske skillelinjer siden tidenes morgen og at sånn kommer det alltid til å være.

– Derfor er det imponerende at SV har klart å komme opp med et forslag som skiller seg fra de tradisjonelle; nærskoleprinsippet eller karakterbasert inntak. Jeg synes vi skal gå for blandingsmodellen. Den er ikke ideell og litt mer krevende for elevene å skjønne. Men den er en start og bedre enn dagens modell, sa han.

Han avsluttet med å si at han vil diskutere saken i programprosessen, men kritisere saksframlegget: – Det er lenge siden jeg har sett en saksframstilling som er så ensidig. Det fortjener ikke representantskapet og heller ikke dette partiet, sa han.

Grønn ungdom vil ikke ha dagens modell

I Grønn ungdom er de kritiske både til dagens karakterbaserte inntak og til blandingsmodellen. Juni Romero y Cordero Berg–Nilsen, ungdomskandidat fra Grønn ungdom Oslo, sa:

– Vi mener blandingsmodellen ikke løser de problemene den er ment å løse. Et viktig mål er å hjelpe elever med dårligere forutsetninger til å fullføre videregående. Etter å ha gått inn i simuleringene, ser vi at det ikke er tilfelle. Vi trenger å ta tak i årsakene til fravær, gi elever et bedre opplæringstilbud og styrke språkopplæringen for flerspråklige, sa hun.

Men hun er heller ikke fornøyd med dagens inntaksordning.

– Vi mener heller ikke at dagens karakterbaserte opptak er den beste modellen. Vi ser derfor fram til en mer gjennomtenkt prosess der vi kan foreslå tiltak til neste bystyreperiode, sa hun.

Eirik Toressønn Myrvold fra Grønn ungdom er også kritisk til karakterbasert inntak.

– Jeg er langt på vei enig med dem som har talt for blandingsmodellen. Konsentrasjonen av elever med lave karaktersnitt på enkelte skoler i Oslo er et kjempeproblem. Der skal vi vinkle inn vår innsats. Men blandingsmodellen endrer ikke konsentrasjonen av elever med lavt snitt på disse skolene. Det er fordi blandingsmodellen fører til at elever som ellers ikke ville kommet inn på skoler med høyest snitt, nå får mulighet til å søke seg dit. Dette er bra i seg selv. Men blandingen går ikke andre veien. Derfor bør vi slå de kloke hodene våre sammen og blant annet snakke med Elevorganisasjonen som heller ikke ønsker blandingsmodellen.

Forsvarte karakterbasert inntak

Hans Anders Borgen, nestleder i bydel Nordstrand, var totalt avvisende til blandingsmodellen.

– Jeg har hatt gleden av å lede driftsstyret ved Elvebakken videregående skole nå i en periode og jeg har sittet i styret der i 15 år og vært med på å utvikle skolen. Det har vært en blandet erfaring. For vi har vært igjennom tre store endringer i Osloskolen.

– Den første var å bevilge store midler til skoler med store utfordringer, den andre var å endre finansieringsmodellen. Nå kommer en siste krampetrekning, nemlig å forandre inntaksmodellen for å løse det som er hovedproblemet, at mange skoler i denne byen er alt for dårlig drevet.

– Den kunnskapen jeg har, tilsier at rektorene i Osloskolen ikke ønsker blandingsmodellen. Derfor bør vi ta debatten i forbindelse med programmet vårt og lage en ny helhetlig skolepolitikk, sa han.

Vil utrede Amsterdam-modellen

Ingrid Fjellberg fra bydel St. Hanshaugen sa at hennes innlegg var basert på magefølelse og spontan begeistring, ikke kunnskap og kompetanse. Hun vil at loddtrekning vurderes.

– Jeg vil gjerne slå et slag for Amsterdam–modellen som jeg for første gang hørte om i lunsjen på jobb i dag. Et godt argument for den, er at livet er tilfeldig og at den derfor forbereder på livet. Først tenkte jeg at loddtrekning var litt useriøst, men så fikk jeg vite at modellen allerede finnes.

Hun mener loddtrekning vil eliminere dagens skjevfordeling av elever fullstendig.

– Oslo har gode skoler i dag. Hovedproblemet er at det hoper seg opp med elever med gode karakterer på noen skoler og dårlige på andre. Med loddtrekning blir det mindre fokus på karakterer. Man kan kanskje ikke kvitte seg med dem, men elever på ungdomstrinnet vil vite at karakterene ikke avgjør. Da kan skolene bruke mer tid på å forberede elevene på det videre livet.

Hun la til at Oslo har korte avstander, noe som gjør byen unik for å teste ut et sånt eksperiment.

– Byråden sa at loddtrekning er upopulært i Oslo, men i MDG er vi ikke redde for å ta upopulære avgjørelser. Derfor håper jeg vi kan diskutere loddtrekningsmodellen i programdebatten, sa hun.

Ingrid fikk støtte av Aleksander fra bydel Sagene som heller vil ha loddtrekning enn blandingsmodellen.

– Blandingsmodellen gjør at dersom du ikke er blant de flinkeste, så vil det ikke ha noe å si hvordan du gjør det på skolen. Da vil det være flaks som gjør om du havner på toppen i ett av de fem karakterintervallene. Det motiverer ikke til innsats. Da er det mer rettferdig med loddtrekning, så jeg støtter forslaget om å utrede den modellen, sa han.

Ny modell gjør for lite for de svakeste

Viktor Rakov Gjengaar fra bydel Gamle Oslo mente at dagens modell er best fordi nærskoleprinsippet gir segregering og loddtrekning gjør at elevene mister motivasjon, mens blandingsmodellen er for komplisert å forklare.

Flere delegater sa at blandingsmodellen ikke løser problemet med «taperskoler». En delegat var opptatt av at studiespesialiserende i dag har elever som ikke har forutsetninger for å gå der. Men kvotering av svake elever på eliteskolene ser hun ikke som en løsning. Hun var klar på at flinke elever aldri vil godta å ende på Ulsrud videregående, da vil de velge privatskole.

En annen delegat sa at de svakeste sviktes allerede på barnetrinnet. For dem hjelper det ikke å komme inn på Katta med femmer-elever. Men hun unner de flinkeste å komme inn på Elvebakken eller Katta for å nerde med likesinnede, etter at de i mange år er blitt mobba i grunnskolen.

Tar ikke tak i årsaken til svake karakterer

Rauand Ismail sa at simuleringene av blandingsmodellen viser at gjennomsnittskarakterene for elever ved Bjørnholt videregående skole i bydel Søndre Nordstrand vil gå ned. Han mener en modell med mindre karaktersegregering må veies opp mot de fordelene det er med rent karakterbasert opptak, en modell han mener gir elever mulighet til å søke seg til andre miljøer, vekk fra mobbing og til nye spennende deler av byen.

– Segregering kan løses på mange måter. Jeg er ikke sikker på at blandingsmodellen er løsningen.

Ulrike Zamudio-Tveterås fra bydel Grünerløkka sa at blandingsmodellen ikke tar tak i grunnene til at noen elever får dårlige karakterer.

– Dersom elever med svake resultater havner på skoler med elever med helt andre forutsetninger og skal konkurrere mot dem, samtidig som læreren må undervise helt ulike elever, hvordan skal det da gå? Hun hevdet at MDG-politikerne er så reflekterte at de kan komme med en bedre løsning.

Også «fritt skolevalg» er komplisert

Byråden fikk også spørsmål om andre- og tredjeinntaket. Til det sa Eidsvoll at andre- og tredjeinntaket er veldig teknisk, både i dagens modell og i ny modell.

– Jeg tror kun tre personer i hele Oslo skjønner hvordan det fungerer, og de jobber med inntaket i Utdanningsetaten. Men i praksis så har det ikke så mye å si. For når dere ser inntaksresultatene gjengitt, så er det resultatene etter alle tre inntaksrunder er kjørt som vises. Måten elevene søker seg til skole og utdanningsprogram på med ny modell, er akkurat den samme som i dag, sa hun.