Elevtallene går ned i videregående og fylkene vil spare

Bonsaksen er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet med ansvar for videregående opplæring. Flere fylker har gjennomført store kutt i videregående skole.

Høy gjeld

Fylkestinget i Trøndelag vedtok nylig budsjett for kommende år. Trøndelag har store lån og må kutte i mange poster. Utdanningsforbundet Trøndelag er bekymret for tilbudet til elevene og arbeidsvilkåret til lærerne.

– Neste års budsjett er ikke så bekymringsfullt, men det er de neste årene en planlegger store kutt. Budsjettene bør heves ikke kuttes, sier Bonsaksen.

I Trøndelag går elevtallet ned og med videregående skoler spredt utover et stort geografisk område er det mange ting en skal ta hensyn til.

– Trøndelag har gjort bevisste politiske valg ved å satse på yrkesfag. Det mener vi er riktig, men yrkesfag er også dyrere enn studiespesialiserende, forteller Bonsaksen.

– Mine tall sier at effektiviseringskuttene totalt for utdanningsområdet i 2024 og 2025 er på henholdsvis 50 og 75 millioner sammenlignet med i dag.

Debattinnlegg om borttelling av timer: Unnfallenhet eller handling? Om timesvindel i videregående opplæring

Vil ha satsning

Fylkesdirektøren har en målsetning om økt gjennomføring, bedre læringsmiljø og bedre læringsresultater.

– Ambisjonsnivået må stå i stil med ressursene som tildeles skolene. Vi er bekymret når vi ser hvordan dette er tenkt gjennomført. Vi har bedt om satsning på veiledningsordningen for nyansatte lærere og satsning på opplæring av minoritetsspråklige, i tillegg til å styrke arbeidet med å sikre gode overganger fra grunnskole til videregående, sier Bonsaksen.

Han sier at UDF er aller mest bekymret for fylkesdirektørens «Kinderegg-forslag» som skal løse alle utfordringer med redusert elevtall, trangere økonomi og opprettholdelse av skole- og tilbudsstrukturen

– Bedriftsnært yrkesfag er en opplæringsmodell der fylkeskommunen overlater den yrkesfaglige delen av opplæringa til bedriftene. Pilotering startet denne høsten, og det er ikke gjennomført en evaluering av prosjektet enda, sier Bonsaksen.

Mister mye ved nettundervisning

Bonsaksen er også bekymret for at mer digital undervisning og flere fag som nettskoletilbud vil gå utover læringsmiljøet og læringsutbyttet for elevene.

– Utdanning og læring er mer enn bare fag, og med fjernundervisning mister man store deler av den overordnete delen av læreplanen og svekker relasjonen mellom lærer og elev/elev og elev kan bli vanskeligere.

Fjernundervisning gjør det vanskeligere for lærer å følge opp både den faglige og sosiale utviklingen til den enkelte elev og vil særlig går ut over læringsutbyttet for de svakere elevene.

Utdanningsforbundet advarer mot å tro at dette vil gi en bedre skole opplæringstilbud for elevene.

– Vi er bekymret for at det vil føre til det motsatte. Vi vil også advare mot de varslede kuttene på ressurstildelingen til skolene som vil tvinge rektorene til å bli mer og mer «kreative» og presse lærere til å jobbe mer og mer på dugnad. Konsekvensen av å drive skole på sparebluss er at kvaliteten på opplæringa vil gå ned, og at lærernes arbeidshverdag vil bli tøffere, sier Ståle Pedersen Bonsaksen.

Sentralisering

Utdanningsforbundets fylkesleder i Innlandet, Thore Johan Nærbøe, er fornøyd med prioriteringen som ble gjort for utdanningsfeltet i fylket.

– Det som er kritikkverdig, er at AP, Høyre og MDG i slutten av oktober bestemte seg for ikke å tilby 9 programområder for 2022, det motsatte av hva administrasjonen hadde foreslått. Våre hovedtillitsvalgte ble meget overrasket over dette vedtaket som kom «nesten over natta,» da man ikke var kjent med innspillet og de politiske partiene ikke hadde konsultert oss eller andre aktuelle arbeidstakerorganisasjoner, sier Nærbøe.

Vedtaket har skapt stor frustrasjon hos både ansatte, elever og befolkning i nærheten av skolene. Det vil få konsekvenser for Vinstra videregående og tilbudet i distriktene.

– Vårt innspill til fylkestinget har hele veien vært at man må sørge for et likeverdig skoletilbud for elever i hele fylket. Dette utfordres nå, og vi ser nok en sentralisering av tilbudet.

Færre elever

Elevnedgangen er medvirkende årsak, det forespeiles nærmere 1000 færre elever i løpet av dette tiåret.

– En slik reduksjon vil unektelig få betydning for sektoren, men enn så lenge klarer man å unngå oppsigelser eller nedbemanning utover enkelte av de linjene som er beskrevet ovenfor, sier Thore Johan Nærbøe.

– Det er også en diskusjon om å dele opp fylket på nytt. Hvilke innvirkninger vil det eventuelt ha for dette feltet?

– Fylkestinget gjorde et overraskende vedtak om folkeavstemning nå i desember. Overraskende fordi en «utbryter» fra Ap stemte imot eget parti.

Han har ikke rukket å tenke mye på eventuelle konsekvenser ennå. Fra administrasjonen til tinget skriver fylkeskommunedirektøren at en eventuell oppløsning i liten grad vil påvirke skolestrukturen som også forble urørt da man slo seg sammen i 2019.

– Mer bekymringsfullt er følgene det vil gi for ansatte i sentraladministrasjonen dersom fylket blir oppløst. Her har det vært vanskelige prosesser med flytting av arbeidsplasser, og en eventuell reversering vil bidra til usikkerhet, sier Thore Johan Nærbøe.