Uenige om bruk av narkotikahund i skolen

På sitt landsmøte i Haugesund i slutten av mars vedtok Senterpartiet at de mener Politidirektoratet bør åpne for bruk av narkotikahund på skolene. Dette ble vedtatt: «sikre at politiet kan gjøre undersøkelser med narkotikahund på skoler som ledd i forebyggende arbeid.»

Det faller ikke i god jord hos Elevorganisasjonen. Martine Løkken Svendsen, som er påtroppende leder, er kritisk til vedtaket.

– Det er synd å se at Senterpartiet ønsker å innføre narkorazziaer i skolen igjen. Bruk av narkohunder mener vi strider mot grunnleggende personvern og rettssikkerhet for elevene, og det fører til stigmatisering av enkeltelever, sier hun. 

– Vi mener slike tiltak er å gå i helt feil retning for å løse problemene i skolen. Det som må til, er tiltak som forebygger rusbruk og forbedrer skolemiljøet. Narkorazziaer vil føre til flere problemer enn løsninger.

Jublet over seier i 2021

Da Politidirektoratet i september 2021 bestemte at politiet ikke lenger skulle få ha med seg narkotikahunder på skoler, var det jubel i Elevorganisasjonen.

Daværende leder Edvard Botterli Udnæs uttalte til NRK: 

– Jeg er så glad. Dette er en enorm seier. Vi har jobbet for dette siden 2012, og vi har stått helt alene. Jeg vet hvor mye motgang vi har hatt, så nå er jeg rørt over at dagen endelig har kommet.

Han besøkte flere av skolene i Oslo som hadde hatt besøk av politi med narkohunder. Udnæs sa at elevene hadde opplevd det som vanskelig.

– De føler det både utrygt og svært stigmatiserende, sa Udnæs til NRK.

Frp vil åpne for narkotikahund på skoler

Andelen unge som sier de har brukt ulovlige rusmidler øker, viser ferske tall fra Folkehelseinstituttet presentert i desember 2024. Ifølge spørreundersøkelsen øker bruken av ulike typer rusmidler blant unge mellom 16 og 30 år. Og aldri har så mange under 30 år oppgitt å ha brukt kokain. 

Fremskrittspartiet er bekymret over økende bruk av rusmidler blant barn og unge og vil igjen åpne for at politiet får mulighet til å bruke hunder i jakten på narkotika på skolene.

– Hvis det er et problem at disse hundene kommer inn, får man slutte å ha med seg eller selge narkotika på skolene. Dette vil være forebyggende og kunne avdekke ulovlig bruk og salg av narkotika. Frp aksepterer ikke at skolene skal være en dopsentral, uttalte partileder Sylvi Listhaug til TV 2 i september 2024.

Fremskrittspartiet skal avholde sitt landsmøte 2. til 4. mai. I forslaget til partiprogram for 2025 til 2029 står det at Frp vil «ha flere politihunder, deriblant narkotikahunder». Men det står ikke i programforslaget at Frp vil ta i bruk narkotikahund på skolene.

Utdanningsnytt har  derfor spurt stortingsrepresentant Himanshu Gulati, medlem av Utdannings– og forskningskomiteen, hva Frp mener om narkotikahund på skolene.

– Vi er for bruk av narkotikahund på skolene, skriver Gulati i en sms til Utanningsnytt.

MDG og Unge Venstre støtter elevene

Elevorganisasjonen får støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG). I fjor høst uttalte Lisa Velouria Skinnarland, bystyrerepresentant for MDG i Skien til avisa Varden:

– Vi skal ikke drive med skremselspropaganda. Vi skal drive med faktabaserte tiltak.  Vi er redde for at økt bruk av narkotikahund kan føre til at elevene ikke tør å be om hjelp fra skolen.

Omar Svendsen–Yagci, leder i Unge Venstre, synes heller ikke narkotikahund på skolene er en god idé.

I en kronikk i VG i 2024 skiver han om tiden før 2021, da politiet fikk bruke narkotikahunder: «Politiet trampet på personvernet, stigmatiserte enkeltelever og skapte et utrygt skolemiljø.»

Forslaget Frp lanserte høsten 2024 om å åpne for narkotikahund på skoler kommenterte han slik:

«FrP hopper bukk over menneskerettighetene og elevenes rett til et trygt skolemiljø.»

Politiet frykter at unge dras inn i kriminalitet

I en kronikk i Politiforum i 2024 skriver  Oddbjørn Solheim, politistasjonssjef i Ålesund, at han er bekymret for utviklingen i rus og kriminalitet blant barn og unge. Med økende ungdomskriminalitet ser han en fare for at unge trekkes inn i gjeng- og annen organisert kriminalitet. Derfor etterlyser han tydelige grenser og et samfunn som stiller krav. 

«Vi opplever at ungdom tror at narkotika har blitt lovlig. Og så lenge det er til eget bruk - så skal ikke politiet prioritere dette. Rusdebatten, spesielt knyttet til barn og unge er heftet med berøringsangst, og synes totalt fraværende blant våre sentrale folkevalgte,» skriver Solheim.

Han er dessuten bekymret for manglende dokumentasjon på det som skjer.

«Narkotikakriminaliteten har dessverre ikke representative tall. Her har våre folkevalgte ønsket en endret ruspolitikk. En politikk som vi dessverre erfarer fører til at stadig flere, spesielt ungdom, får en oppfatning av at narkotika er mindre farlig enn alkohol. Politiet har en svært viktig rolle her. Sammen med foreldre, barnehageansatte, lærere og miljøarbeidere.» Så legger han til:

«Det må ikke være tvil om at politiet er enig i at rusavhengige skal få behandling for sine rusutfordringer, og ikke straff, noe som også er en praksis politiet har forsøkt å bidra til i mange år.»